Nadia Ansar
Ikke bare kona til...
- Er du sikker på at det er meg du vil prate med? Er jeg nominert til en pris? Er det sant? Å, nå får jeg gåsehud!, roper trebarnsmoren gledestrålende inn i røret.
For når mobiltelefonen til Nadia ringer, er det stort sett alltid noen som skal snakke med den medieprofilerte mannen hennes, forsvarsadvokaten Abid Q. Raja. Enten en journalist eller klient.
Etter å ha vært hjemme med tre bleiebarn i flere måneder, varmer det å bli nominert som hverdagsheltinne. Å være mamma på heltid kan oppleves som en utakknemlig oppgave til tider, selv om Nadia understreker at det gir en god følelse å mestre hverdagens utfordringer.
TA EGNE VALG
- Akkurat nå trenger barna meg, men jeg ønsker likevel å jobbe med hjertesaken min når jeg har tid, som er vold i minoritetsfamilier. Dessuten synes jeg det er så utrolig viktig å inspirere ikke-vestlige innvandrere til å ta avgjørelsene selv i livene sine, sier hun engasjert.
Hun har gått sine egne veier og er den første kvinnelige psykologen i Norge med minoritetsbakgrunn som i tillegg har giftet seg mot familiens ønske. Så hun vet hva hun prater om.
- Jeg som norsk-pakistaner blir sint når jeg ser hvordan innvandrere blir fremstilt i mediene. Samtidig vet vi at vold er et stort problem i mange av disse familiene, så da ønsker jeg å bruke bakgrunnen min og utdannelsen til å øke kunnskapen.
BLIR LYTTET TIL
Nadia forklarer at hun har en fot i to veldig ulike verdener - det norske, akademiske miljøet og innvandrermiljøet med lav utdannelse. Hun kan de sosiale kodene begge steder og bruker dem i arbeidet sitt.
- Jeg har en stor sosial samvittighet, og føler for å gi noe tilbake etter at jeg på mange måter har overrasket meg selv med mitt valg av utdannelse. Dessuten er det en flott og stor følelse å bli sett opp til og lyttet til, sier hun.
Nadia har en sterk støttespiller i mannen sin, og hun vet at det kommer nye tog når det gjelder videre prosjekter i fremtiden, når barna er blitt litt eldre.
-Jeg er veldig bevisst at livet mitt i en stor grad er et resultat av mine valg og handlinger. Det nytter ikke å sitte og tenke på hva vi skal gjøre - det er bare å gjøre det!
Jeg føler for å gi noe tilbake etter at jeg på mange måter har overrasket meg selv med mitt valg av utdannelse.
Denne saken ble første gang publisert 15/07 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.