Spis elsk lev het den boka egentlig, men hvis man skal orke noe av det, så må man kanskje inni-  mellom også ta en runde kalt rydd rop kast. Man trenger ikke rope da. Men det begynte på R. Hvis man skal inn i en ny livsfase (jeg snakker for en venn. Neida). Og denne fasen for eksempel innebærer flytting. Da blir man rett og slett tvunget til å revurdere sitt forhold til både ting og tang.

Mitt forhold til ting, og for så vidt også tang, er komplisert. Jeg liker at det er ryddig. Men jeg hater å rydde. Eller jeg hater det ikke. Jeg bare glemmer det litt. Det er akkurat som om hjernen min fokuserer bort ryddingen etter at jeg har fullført en oppgave. Jeg finner fram klær til barna mine. Umiddelbart etter at jeg har gjort det, skrur hjernen over til et nytt fokus – nemlig å få de klærne på barna. Dermed blir alle skapdørene stående åpne, for eksempel. Og pysjene som tas av, havner på et gulv, fordi jeg allerede i gang med å tenke på matpakker. Dette kan være til stor irritasjon for omgivelsene. Særlig det med skapdører. Jeg sier ikke at det er derfor jeg – eller vennen jeg snakker for, da – er kommet i en ny livsfase. Men dette er noe til og med mitt eldste barn legger merke til. Hun gir meg bot for hver gang jeg ikke lukker skapdørene etter meg. 5 kroner. Ganske dyrt. Men litt effektivt og.

Men rydding er greit nok. Det må gjøres. Den mest effektive ryddingen er kasting. Ikke sånn miljøfiendtlig «kast ting som virker»-rydding. Men sånn «gi bort til loppemarked»-rydding. Det driver jeg med for tiden. Det er de utroligste ting jeg finner. Og i så mange kategorier: Her er klær jeg har spart på i tilfelle jeg får tilbake den kroppen jeg hadde da jeg var 23. Jeg har sko jeg har spart på i tilfelle barna likevel ikke har vokst ut av dem. Det er kjøkkenmaskiner det ikke er plass til, sko jeg må blokke ut for noen gang å ha en sjanse til å kunne bruke (eller kanskje barna kan vokse inn i dem?). Bøker jeg har lest fire ganger. Bøker jeg aldri kommer til å lese. Turutstyr fra en annen tid. Gaver jeg skulle ha byttet.

Mennesker i ny livsfase er en gavepakke til de lokale loppemarkedene. Loppemarkedsansvarlige burde fokusere mer på nabosladderen og finne ut hvem som skal skille seg. Tilby seg å rydde litt for dem, og i retur få de flotteste ting til sine respektive loppemarkeder. Så slapp de kanskje å sortere seg gjennom skittent undertøy og leker som er ødelagt... Ny livsfase eller ei: Man må jo ikke flytte for å sortere litt i både ting og tang. Men det er klart, for dem som skal ta imot disse fullt brukbare tingene, enten det er fattighuset, loppiser eller folk som tråler finn.no, er det en fordel at folk er i en ny livsfase. For det innebærer at de nettopp kvitter seg med fine ting, ikke bare ræl, for de prøver å gi seg selv troen på at det går an å begynne på nytt.

Derfor: Rydd så mye du orker. Skal det monne, må du kvitte deg med ting, ikke bare tang. Da blir det mindre å rydde. Det er bare tips fra meg, da. Men jeg er ikke en rydder. Jeg er en roter. Og i og med at sannsynligheten er stor for at jeg fortsetter å være det, må jeg kvitte meg med ting. Og bare beholde tang.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!