HELSE

Er du for sunn?

For mye av det gode er heller ikke bra. Kjenner du deg igjen på mange av disse punktene, kan det faktisk være på tide å bli litt mer usunn.

SYKELIG SUNN: Har det å ha en sunn livsstil, med trening og godt kosthold, tatt litt overhånd?
SYKELIG SUNN: Har det å ha en sunn livsstil, med trening og godt kosthold, tatt litt overhånd? Foto: Illustrasjon: Hanne Løvdal
Sist oppdatert

Du skroller deg gjennom dagens inspirasjonsdose på Instagram. Hashtags som #eatclean, #fitliving og #sterkejenter slår imot deg. Du kan ikke la være å bli påvirket. ”Yes, jeg skal også bli som henne!”, tenker du, og går for å lage deg en grønn smoothie. Råd og inspirasjon til et sunt og riktig kosthold har ingen ende, men for noen mennesker kan det bli en besettelse – pass på så det ikke blir deg.

– Ortoreksi er en usunn besettelse av å spise sunt, sier Steven Bratman, legen som introduserte fenomenet i 1997.

Det er ingen anerkjent diagnose, men bærer flere likhetstrekk med spiseforstyrrelsen anoreksi.

– En person med anoreksi vil være svært opptatt av matens kaloriinnhold for å gå ned i vekt, mens en person med ortoreksi fikserer på matens kvalitet og renhet for å holde seg sunn, sier han. Ortoreksi kan også knyttes til tvangs-lidelser på grunn av den overdrevne frykten for usunn mat.

– Å ha ortoreksi betyr ikke bare at man er besatt av å spise sunt, men kan også bety at man har en spesifikk

holdning til mat, forbereder maten etter visse ritualer, unngår visse typer mat, ofte tenker på mat og har spesifikke følelser knyttet til mat. Til en viss grad vil disse handlingene bidra til å redusere et ubehag, for eksempel angst, i likhet med tvangslidelser, sier Bratman.

Når sunt blir usunt

Ortoreksi kan begynne forsiktig med en spesiell diett eller et treningsprogram. Kanskje starter det med at du vil kutte ut sukker. Bort med kaker og brus. Så vil du kanskje kutte ut salt. Bort med spekemat, ketchup og brød. Før du vet ordet av det styrer du også unna melk og hvete. Plutselig blir det svært begrenset hva du kan spise. Du blir fanatisk.

– Noen mennesker kan faktisk bli så besatt av sunn mat at de bruker det meste av livet sitt på å planlegge, handle, forberede og spise måltider, sier Bratman.

Mange med ortoreksi overdriver også treningen, ikke nødvendigvis for å gå ned i vekt, men for å optimalisere helsa si. Men det er når opptattheten av riktig kosthold tar styringen over tanker og følelser at varsellampene virkelig begynner å blinke.

– Når dietten blir en rømningsvei fra livet, så begynner det å ligne mer på en spiseforstyrrelse enn et fornuftig valg, sier Bratman.

Unge kvinner mest utsatt

– Ortoreksi kan ramme alle. Unge kvinner og profesjonelle idrettsutøvere er i særlig risiko, men lidelsen har

ingen spesiell type offer. Ofte ligger det tanker om vekt, kropp og figur bak ønsket om å spise sunt og riktig. Det

kan også handle om søken etter en identitet, der sunnheten ”blir” henne, sier Bratman.

Vår kultur er ekstremt opptatt av kroppen som et tegn på personlig og sosial suksess. Å spise sunt, kombinert med å være slank og veltrent, har derfor veldig høy status. Konsekvensene av ortoreksi kan variere fra person til person.

– Først og fremst skaper ortoreksi psykiske plager og hemmer hverdags-livet på ulike måter, sier Bratman.

Ortorektikeren kan bruke timevis på å tenke på mat, og opplever skyldfølelse og angst hvis de avviker fra regimet.

– Ved framskredne tilfeller kan ortoreksi føre til alvorlig feilernæring, vekttap og død. Det er en alvorlig lidelse som må behandles av profesjonelle, sier Bratman.

I et samfunn der overvekt har blitt et problem, så skulle man tro at det er ønskelig med et bevisst forhold til mat og trening.

– Det perfekte kostholdet kan gjøre det mindre sannsynlig at du får kreft, det kan hindre oppblåsthet og gi deg mer energi. Men det vil ikke gjøre deg lykkelig. Sunt kosthold er bra. Perfekt kosthold er ikke bra. Vi skal alle bli syke og dø en gang. Spørsmålet er hvordan du vil leve, avslutter Bratman.

BRATMANS ORTOREKSITEST:

Er du i faresonen? Dess flere JA, desto mer blinker varselslampene.

1. Bruker du mer enn 3 timer om dagen på å tenke på sunn mat?

2. Planlegger du hva du skal spise flere dager i forveien?

3. Er næringsinnholdet i måltidet viktigere enn gleden av å spise det?

4. Har livskvaliteten din blitt redusert etter at kvaliteten på kostholdet ditt har økt?

5. Har du blitt strengere med deg selv i det siste?

6. Får du en selvtillitsboost av å spise sunn mat?

7. Har du ofret matvarer du tidligere gledet deg over for å spise ”riktig” mat?

8. Har kostholdet ditt gjort det vanskeligere å spise ute, eller distansert deg fra venner og familie?

9. Får du skyldfølelse når du avviker fra kostholdet ditt?

10. Slapper du av og har full kontroll når du spiser sunt?

 

Kilder: Steven Bratman, Health Food Junkies (2009) av Bratman & Knight, orthorexia.com, thebalancedblonde.com

BESETTELSE: Ortorektikeren planlegger gjerne dagen etter mat og trening.
BESETTELSE: Ortorektikeren planlegger gjerne dagen etter mat og trening. Foto: Illustrasjon: Hanne Løvdal

 

Denne saken ble første gang publisert 11/10 2016, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også