En annerledes familieferie

I september skrev Kamille om Lindsay fra Bærum, som driver Eco Moyo Education Centre i Kenya, sammen med sin australske kjæreste, Lee Pointon. Stedet gir gratis skolegang til 20 fattige barn i Mombasa. I dag leier de lokale, men de har kjøpt seg en tomt på landsbygda i Kilifi, noen mil nord for Mombasa. Der er de i gang med å bygge et studenthjem, hvor barna kan bo i ukedagene. Mer langsiktige planer er å utvide skolen med plass til 200 elever, og å drive skole og økologisk gård sammen. Lindsay søkte etter frivillige som ville være med på en annerledes juleferie, i form av en workshop der de skulle bygge studenthjemmet på dugnad. Hjemme i Bergen dumpet Kamille ned i postkassa til familien Skarstein, og da Silje (40) leste artikkelen, ble hun tent.

– Jeg ble så revet med av det jeg leste om Lindsay og prosjektet, og kjente med en gang at dette var noe jeg ville være med på. Flybillettene var nesten i boks før Frode våknet neste morgen, smiler Silje.

Familien hadde lenge vært på utkikk etter en slik "ferie". De hadde skrevet til de store hjelpeorganisasjonene et par år tidligere, og etterlyst prosjekter, men uten hell. Lindsay’s prosjekt passet perfekt til familier. De var opptatt av å vise ungene hvordan barn kan ha det andre steder i verden og få den gode følelsen av å hjelpe. Siden familien Skarstein vanligvis tilbringer juleferien på fjellet, var dette noe helt annet enn hva de var vant til.

– Barna var først litt bekymret for å tilbringe den tradisjonsrike jula i Afrika. Eline lurte på hvem hun skulle gå julebukk med der nede, og Daniel var bekymret for ikke å få være sammen med kameratene, forteller Silje. Men etter å ha snakket mye om det, tittet på nettet og latt ideen synke inn, begynte også barna å glede seg. Morfar, en sprek pensjonist på 78 år, hoppet også på.

Workshop i romjula

I Kenya tenkte ikke familien så mye på at det var jul. Der hentet de lokale vann klokka 06 hver morgen, og livet gikk sin vante gang. Med store og små var de omkring 20 personer i dugnadsgjengen, både nordmenn og kenyanere. 1. juledag fikk de omvisning på tomta, og introduksjon til byggemetoden «cob». Det er en gammel, naturlig byggeteknikk som går ut på å blande høy, vann, leire og sand.

– Det var lett å lære, og etter en halvtime var hele familien i sving, forteller Frode. Med fire fulle dagers jobbing, kom de langt på vei med studenthjemmet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

– Det er det største cob-huset langs hele kysten – et stort «blautaskithus» rett og slett, smiler Silje.

– Det var gøy, men også tungt å stå og blande med bare hender og føtter. Vi ble veldig skitne, og det var deilig å hoppe ut i bassenget når vi kom hjem til hotellet på ettermiddagene.

To kenyanske kvinner laget mat til dem på et bål ved siden av. De fikk servert lokal mat hver dag, og det gikk mye i ris. Det ble rullet ut matter på bakken, hvor de satt og spiste.

Julefest på skolen

4. juledag ble det arrangert fest på skolen der barna går i dag. Dugnadsgjengen kom tidlig for å stelle i stand før skolebarna kom. Det ble pyntet med ballonger i rødt og grønt, og godteposer ble fylt.

– Vi hadde med leker og spill i gaver, og hadde en fantastisk dag med skolebarna! forteller familien.

– Vi lærte dem nye leker, og det var første gang de spilte frisbee, slåball og boccia. Vi hadde også fiskedam med godteposer, og det syns de var et litt underlig konsept, smiler Silje. Familien hadde med fotballer til skolebarna, og hadde én igjen selv. Den ga de til noen unger de traff på gata, som spilte med en kokosnøtt, surret inn i filler og plastikk.

– Jeg har reist både i Sør-Amerika og Sør-Afrika, men jeg har aldri sett så mye fattigdom før. Hele byen var bare skur og jordhytter. Likevel var alle så glade. Barna kom løpende ut av husene når vi kom gående, og ropte «jambo, jambo» (hei på Swahili), og vinket og smilte. Det ble en tankevekker at vi hjemme i Norge går og rydder i alle tingene våre, mens de er så glade for det lille de har, sier Silje.

Fiskelykke og apestreker

Litt fritid ble det også på familien, og en dag var de på båttur fra tidlig om morgenen. Daniel er ekstremt interessert i fisking, og han og bestefar fikk hver sin fisk på syv kilo!

– Daniel brukte nesten en halv time på å få den opp, men han ville ikke ha hjelp, forteller Silje. De fikk med seg en stor filet hjem, som hotelleieren tryllet frem de nydeligste retter av.

På slutten av ferien var de på safari, og overnattet i jungelen. På utsiden av gjerdet hvor de bodde, gikk elefantene og blåste i snabelen, mens apekattene løp over taket på spisesalen. Apene snappet med seg ting hvis man ikke fulgte med. Høydepunktet var å se en løvefamilie omkring 50 meter fra bilen.

– Det var kjempegøy, og vi hadde såmange gode opplevelser. Jeg fant en helt fantastisk ro under denne ferien, en nesten meditativ følelse, forteller Silje.

– Både Frode og jeg har travle jobber, og vi klarer aldri helt å slappe av, tømme hodene og senke skuldrene – ikke en gang i sommerferiene. Det gjorde vi nå, og jeg tror ikke at jeg har vært så avslappet på årevis. Jeg tror det var fordi vi var så langt borte, så lite på nett – og at vi gjorde noe bra for noen, sier hun.

Oppdatering fra Lindsay Sanner

– På den nye tomta har vi nå lagt 600 meter med vei, boret vannhull og koplet oss opp mot kommunalt vann. Tre stabshybler til lærerne er nesten ferdig. Studenthjemmet er over halvveis, men vi må fortsatt bygge toalett, dusj og matsal.

– Vi er veldig godt fornøyd med workshopen. Det var en fantastisk, dynamisk gjeng med hardtarbeidende nordmenn og kenyanere som jobbet side om side – akkurat slik vi hadde håpet på.

Målet er å ta i bruk den nye skolen i april 2017. Da skal de første klasserommene stå klare.

– Vi er takknemligd for våre faste bidragsytere i Norge og USA, og alle andre som har donert til prosjektet. For å kunne tilby gratis utdannelse til flere barn i området, har vi behov for flere faste sponsorer som kan gi en liten sum hver måned.

Les mer her: Ecomoyo.com

Facebook: Eco Moyo Education Centre (@ecomoyokenya)

Denne saken ble første gang publisert 31/05 2017.