En av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt i jobben min kom en vårdag i fjor. Sammen med kollega Freddy dos Santos skulle jeg lede Aksjon Stine Sofies Stiftelse på TV 2, for å samle inn penger til et flunka nytt senter for voldsutsatte barn. Vi hadde hatt flere redaksjonsmøter med Ada Sofie Austegard – leder for senteret, og mamma til Stine Sofie, som sammen med venninnen Lena ble brutalt drept i Baneheia for snart 17 år siden.

Denne dagen hadde Ada Sofie bedt om et møte med bare Freddy og meg, for å fortelle om arbeidet hun har vært så engasjert i siden hun mistet datteren sin. Jeg forventet en prat om ambisjoner, årstall og aktiviteter for barna, men fikk noe ganske annet. Med klar stemme og direkte blikk fortalte Ada, i detalj, hva som hadde skjedd med datteren. Som alle andre kjente jeg saken godt fra før, men i Adas beretning var det ting pressen aldri har skrevet om. Som man aller helst vil stenge ute fordi det er for vondt. Særlig når ansiktet på din egen datter stadig popper opp på netthinna. Men Ada fortalte. Insisterende nærmest. Og når en mor forteller om hvordan hun mistet sin datter, da lytter du. For henne har det blitt en livsoppgave å formidle – ikke bare Stine Sofie og Lenas historie, men å gi en stemme til alle de barna som utsettes for vold og overgrep. Hun blir provosert når hun hører voksne mennesker si «huff, nei det orker jeg ikke lese», eller si at de synes synd på dem som må jobbe med slike forferdelige saker. «Det er ikke synd på dem, og heller ikke på oss,» sier Ada. «Det er barna det er synd på». Og det er nettopp barna hun arbeider så utrettelig for, denne lille, men likevel så store dama jeg har prata med i ukas podkast. Det som skjedde med Stine Sofie og Lena må ikke bli glemt. Folk trenger å høre om dette, mener Ada. «Våre barn døde, men mange barn overlever sånne situasjoner.» Og selv om hun hver dag tenker på Stine Sofie, er ikke Ada en klump av sorg, snarere en energibunt med engasjerte meldinger som leveres på inn- og utpust.

BRA DAMER

av Guri Solberg

En podkast og spalte laget av programleder Guri Solberg for Kamille.

Lytt til podkasten her!

Etter datterens død fikk hun diagnosen post traumatisk stressyndrom. Nå mener hun at post traumatisk VEKSTsyndrom er en mer treffende beskrivelse, og forteller gripende om hvordan hun én dag bestemte seg for å ha et godt liv. For mannen, sine gjenlevende barn og sin egen skyld. Og dette livet har hun altså fylt med et stort engasjement for voldsutsatte barn, og et imponerende arbeid for å endre lovene som skal gi disse barna beskyttelse. Sammen kveld som vi gjorde podkastopptaket, skulle Ada videre til middag i juristforeningen. En noe korrekt forsamling, og Ada forventet mange kjedelige taler, så hun tok grep og bestemte seg for selv å holde en tale, og kanskje ta et stev! For selv om Stine Sofie er med henne hver dag og hun stadig kjenner sorgen i magen – som da hun her om dagen skulle flytte på glassenglene, de hun har samlet én av for hvert år hun har vært uten datteren, er Ada en dame som sprer latter og glede.

Under arbeidet med Aksjon Stine Sofies stiftelse hørte jeg stadig latteren til Ada i kulissene, der hun løp rundt i flott Setesdalsbunad og fikk alle i godt humør med sine direkte og tidvis galgenhumoristiske kommentarer. Hun var for eksempel bekymret for å måtte leve lenge som enke, siden all statistikk tilsier at mannen dør først. Med trillende latter kan hun nå lettet fortelle at hun har funnet en dansk forskningsrapport som sier at mødre som har fått barna sine drept, lever kortere. Så da kan hun og mannen dø sammen, smiler Ada. Hun er – hvis det skulle være noen tvil – er en utrolig bra dame, og hennes imponerende historie hører du i ukas podkast. 

 

iTunes: Hør podkasten!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!