BLOGG: Jeg lunter etter

Jeg sa at favorittbandet mitt var Duran Duran da jeg var liten, ikke fordi jeg syns Simon Le Bon var helt rå, men fordi søsteren min syns det. Og jeg ønsket meg Busnell-genser. Ikke fordi jeg var helt loco etter striper, men fordi samme søster hadde det, og hun var helt rå.

Alle har det kanskje sånn når de er små, at de vil være som storesøsknene sine, eller om man ikke har noen, som de i klassen over. Men det er bare det at jeg ikke har klart å legge det fra meg. Enda. Jeg har ikke egen smak.

Eller det vil si, jeg tror egentlig jeg har det, men jeg vet innerst inne at den ikke holder mål, derfor bare lener jeg meg på andre som jeg ser opp til og tror har pipling. Og syns det samme som dem. Eller gjør det samme som dem.

Akkurat nå er jeg helt opphengt i Agnes Ravatn for eksempel. Som skriver kronikker her og der. Og virker både smart og kul. Jeg kjenner henne ikke, men skulle ønske jeg gjorde det.

Og for en stund siden så skrev hun om tidstyver og bestemte seg for at hun skulle slette Facebook-profilen sin. Så da gjorde jeg det og. Og så skrev hun om mindfullness, som hun først hadde ironisert over, skrev hun, men så lastet hun ned en liten app for å få no fullness of mind, så da gjorde jeg det og.

Else på jobben lukter så godt, så da kjøper jeg den parfymen hun har. Hun har laget soloforestilling, så nå vil jeg det og. Og Sigrid ser alltid så fresh ut i fjeset, så nå er målet mitt å sminke meg hver dag jeg og.

Mange i omgangskretsen min flytta til Tåsen, så da fikk jeg lyst til det og. Birgitte, en annen venninne, har vært to ganger på silenceretreat, der man er helt tyst i tre dager, og da fikk jeg oppheng på det. selv om det er veldig trolig at jeg ville skreket ut mange og lange setninger etter to timer. Men det høres så kult ut.

Og jeg har sett mye fransk film. Fordi min venn Dag Johan liker det. Og jeg følger med på hva som skjer i Sverige for jeg syns alle svensker er så kule. Og snart skal jeg være programleder på en stor prisutdeling, og jeg sier høyt at jeg får vel prøve å være meg sjøl, men egentlig har jeg lyst å være Billy Crystal. Eller Anne Lindmo. Og jeg aner ikke hva jeg skal ha på meg, men det blir helt sikkert noe som noen andre har hatt på seg og som kledde det kjempebra. Der har jeg feila før.

En lang periode skulle jeg ønske jeg så ut som Petronella Barker, som hadde sånn elegant bohem vintage-stil. Men det ble bare til at om jeg hadde på meg noe vintage, så så jeg ut som farmoren min. Ikke avslappa og bohemsk.

Det føles liksom litt umodent. At en ikke aner hva som gjelder når en drar seg mot førr, som det heter. Jeg dilter bare etter de som har pipling. De som virker helt stø. Og som kanskje ikke bruker ordet pipling lenger.

Og om jeg hadde truffet meg selv på fest og hørt dette her, så hadde jeg sikkert tenkt at jeg virket helt substansløs. Men jeg er jo ikke det! Det vet jeg. Jeg bare sparer verden for en som egentlig syns furupanel er ganske fint, som tenker at det må værra lov å ha forskjellige type dyretrykk på alle plaggene sine samtidig, som helst skulle drukket whiskey sour til både kjøtt og fisk, og som egentlig syns suppe ikke er mat.

Jeg holder meg i skinnet, rett og slett! Og lunter etter de feteste folka. Det kan jo ikke kalles substansløst!? Det er jo de feteste folka jeg lunter etter!

Og noen må jeg lunte etter, hvis ikke stiller jeg med dobbel permanent og kaller styrke og core-timen for aerobics. Så meg sjæl orker jeg ikke være. Derfor lunter jeg etter.

Og av og til ljuger jeg og sier at jeg leste hele sekseren i Min Kamp-serien. Men når jeg treffer en som er så lite etterlunter at de uten blygsel innrømmer at de hoppa glatt over alle Hitler-essayene i bind 6. Da innrømmer jeg det og. Men ikke før.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Henriette.

Les også:

Vinn søt spilledåse

Strikk Kamille-jakka

DIY - strikk vårens fineste genser

Denne saken ble første gang publisert 22/04 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.