Oslo/studio 20120123; Kamille: Redaksjonelle medarbeidere. Åslaug Græsvold=

Dette blogginnlegget er skrevet av:

Birgit Schmidiger (39) jobber som redigerer i Kamille. Hun er egentlig sunnmøring, men har bodd i Oslo i 12 år. På fritida liker hun å lese bøker. Ikke på lesebrett, vel å merke. På gamlemåten.

Jeg har ikke peiling. Virkelig ikke. Dette utsagnet kan nok passe til flere ting i livet mitt, men når det gjelder den teknologiske utviklinga, har jeg sklidd av lasset og listet meg stille bort for lengst.

I Kamille nr.2 (som kommer i butikken fredag), har vi en sak som heter: "Blås i det!". Den handler om alle nyttårsforsettene du egentlig bare kan drite i. De det ikke er noen vits i å bekymre seg over, som for eksempel at du ikke er tynn nok (klassisker!), at du ikke leser nok "seriøse" bøker, ikke har nok sex, osv. Og så var det den jeg følte meg mest truffet av: At du ikke er en proff nettverker. For min del gjelder det egentlig alt av teknologisk utvikling.

Jovisst er jeg på Facebook. Jeg elsker faktisk Facebook, og er inne ikke så rent få ganger om dagen. Men når det gjelder å legge ut ting sjøl, tenker jeg meg nøye om. Mange klarer å være skikkelig spontane (og morsomme samtidig). De misunner jeg.

Det hender jeg prøver å være morsom på Facebook, men da er det som regel nøye gjennomtenkt. Jeg har 350 venner på Facebook, og jeg vil ikke at så mange skal tenke at jeg er teit. Og hvis noen av dem trykker "liker" på noe jeg legger ut, kan det jo være enda flere som ser det jeg har skrevet, folk som jeg ikke kjenner i det hele tatt. Da må humor og innhold være på stell.

Og så MÅ folk like det. Noen MÅ bare trykke "liker", ellers er det flaut. Og det bør helst skje fort, slik at ikke statusoppdateringen står der alene til spott og spe, uten en eneste "liker". Hvis ingen av mine 350 venner tar seg bryet med å reagere med en aldri så liten rykning med musa, et lite grynt om at dette var litt gøy å lese, da har jeg feilet.

En gang slettet jeg en statusoppdatering etter et kvarter, fordi ingen så ut til å bry seg. Selvhøytidelig? Dårlig selvtillit? Opptatt av å bli likt? Ja, ja - ja til alt.

=

NYBEGYNNER: Jeg VET hva en iPad er, men jeg hadde aldri tatt i en før. Ganske kjekk sak, mulig jeg kommer til å kjøpe en. Om noen år.

=

Kamille nr. 2 finner du i butikk f.o.m. fredag 18. januar 2013. Saken jeg nevner, om nyttårsforsettene du kan blåse i, kan du lese der. © Kamille

Men det bunner kanskje heller i at jeg ikke er helt oppdatert på hvordan man bruker sosiale medier. Jeg er på Twitter også, jeg! Det er det ikke alle som er. Men det må være et år eller to siden jeg la ut noe på Twitter sjøl. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si.

Føler at man må ha noe å melde på Twitter, ikke bare den vanlige hverdagspludringen du finner på Facebook. Der kan du skrive at nå skal du ut og trene eller at du har bakt kanelboller. Det kan du på Twitter også - hvis du føler deg komfortabel med å skvise det inn mellom kommentarer om nyheter, politiske saker, tv-programmer og slagferdige morsomheter. Men da føler du deg kanskje litt fjern. Jeg gjør iallfall det.

Generelt sett henger jeg noen år bak "alle andre" når det gjelder teknologisk utvikling. Jeg fikk smarttelefon i fjor høst. Da var det nesten blitt pinlig å dra opp den gamle på bussen. Jeg har tatt til sammen tre bilder med telefonen siden jeg fikk den. Jeg innser at det er et hav av apper der ute som jeg ikke aner noe om. Jeg har lasta ned VG, Dagbladet og Aftenposten. Instagram er en fjern drøm.

Her om dagen oppdaget jeg at jeg faktisk har kart på telefonen. Det var da ei venninne skulle være med meg på visning, og jeg dro fram en lapp med et kart på som jeg hadde tegna sjøl (kunne ikke printe ut fra Finn, for printeren min hjemme virker ikke...). "Men herregud, du har jo kart på mobilen", utbrøt hun.

Og jammen hadde jeg ikke det. Neste gang jeg skulle på visning i et høyst forvirrende borettslag, gikk jeg med mobilen som los. På kartet er det til og med ei pil som viser hvor du er og om du går i feil retning. Genialt.

Jeg har ikke flatskjerm-tv. Plasma eller Led? Aner ikke hva de snakker om. Jeg har en gammel vhs-spiller som fremdeles er i flittig bruk. Joda, jeg har dvd-spiller også, altså. Men da den ble ødelagt og jeg trengte en ny her forleden, fikk jeg beskjed i butikken at dvd-spillere selger de ikke lenger. Nå heter det Blueray-spillere. Så nå har jeg i hvert fall en sånn en. Tipper jeg faktisk har kommet noen av dere i forkjøpet da!

Finnes det flere enn meg som har ramla av litt? (Litt lenger ned på siden her er det et kommentarfelt du kan svare i. Hvis du får det til.)

=

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!