Utvandrer-Lisa

Æ har aldri vært kul. Æ e den der ukule i klassen.

Vi skal ta bilder av Lisa Stokke, og nå sitter hun i sminkestolen. Hun liker å pynte seg. Faktisk så mye at hun har kalt seg selv en «drag-queen i en heterofil kvinnekropp». Snart er det ikke noe igjen av den grå musa med sekk på ryggen som kom subbende inn i spisesalen på hotellet en drøy time tidligere, uten å forårsake verken kink i nakken eller hviskende samtaler hos dem som satt der. Lisa? Lisa hvem?

Kor-slagen

Det har tatt sin tid, men endelig har Mamma Mia-Lisa Stokke fått innpass her hjemme også. Sist så vi henne dirigere seg helt til finalen i TV 2-konkurransen Det store korslaget. Og selv om seieren til slutt endte i Kristiansand hos Thom Hell, er ikke Lisa helt klar for å si farvel til koret Team Lisa ennå. Hun varsler at en veldedighetskonsert for å samle inn penger til organisasjonen som ikke fikk Korslagets prispenger, er i anmarsj. Og koret skal på tur til London. For kor er gøy.</p> <p>- Æ ææælske det!</p> <p>Det er som å slå på en lysbryter. Øynene gløder når Lisa legger ut om samhold og felles innsats. Om aldersforskjellene, talentene, om nervøsiteten før audition. Om å være «cheerleader» fordi «alle trenger å bli heiet litt fram».</p> <p>Men selv om opplevelsen har vært av de store, har den også hatt sin pris. Som internasjonal artist, må Lisa tilbringe mye tid borte fra familien, og under auditionopptakene til Det store korslaget, kjente hun det ekstra godt. Mens nervøse og rødmende sangere stilte seg opp foran henne, ble sønnen Jasper lagt inn på sykehuset i London med et virus som ingen fant ut av.</p> <p>- Det var veldig tungt. Jeg måtte bare si til produsenten min at dette kan vi ikke snakke om, for da klarer jeg ikke å gå gjennom dagen, forklarer hun alvorlig.</p> <h4>Fusker ikke</h4> <p>Når begynner egentlig en stjerne å skinne? I følge Lisas mor, danset datteren allerede mens hun lå i magen hennes. 10 år gammel tok hun betaling for å underholde de andre barna hjemme i hagen, og sendte inntektene til Redd Barna. Og den dagen hun gikk inn døra til musikklinja på Kongsbakken gymnas, var hun klar: Lisa skulle bli stjerne på West End i London.</p> <p>Det var nok de som hevet øyebrynene. Det gjorde de ikke et par år seinere, da hun var en av tre finalekandidater i NRKs Talentiaden. Det var 1994, Norge var i pre OL-rus, vi var ute etter vinnere. Mange mente slaget kom til å stå mellom to personer: Jan Werner Danielsen mot Lisa Stokke. Den enorme stemmen og Anthem, mot sjarmtrollet og New York, New York.</p> <p>Det var da Lisa mistet stemmen.</p> <p>NRK-folkene var fulle av sympati. Hva om hun mimet til opptak av seg selv? 18-åringen sa tvert nei. Skulle hun vinne, skulle det være fordi hun var best, ikke for at hun juksa!</p> <p>- Jeg er stolt av at jeg hadde de prinsippene allerede da. Når jeg ser tilbake, synes jeg at jeg hadde det som skulle til for å «make it». Håndflaten smeller plutselig i bordet.</p> <p>- Åhh! At jeg ikke flyttet til L.A. da, for helvete!</p> <p>Men Los Angeles skulle komme senere. For Lisa måtte en tur innom England først.</p> <h4>Bak suksessen</h4> <p>Det kunne vært Lisas livsfilosofi: Hvis en dør lukker seg, åpner man en annen. Selv åpnet hun døra på Sir Paul McCartneys nyoppstartede stjerneskole, LIPA. Og en aprilmorgen i 1999 våknet norske avislesere opp til hyllinger av norske Lisa for Mamma Mia-rollen.</p> <p>- Det var sinnssykt å stå på premieren og synge for Benny Andersson. Se at han gråt, og at Bjørn Afzelius kom bak etterpå og sa at han var stolt av oss.</p> <p>Men presset vokste seg fort stort for en fersk stjerne.</p> <p>- Jeg hadde ingen som beskyttet meg. Agenten min var høy på kokain, og ba alle om å dra til helvete. Det var når han var på jobb, ellers kom alle henvendelser direkte til meg.</p> <p>Det hendte hun måtte snikes ut gjennom bakdører, for å unngå pressen og få ro.</p> <p>- Jeg fikk lungebetennelse og 40 i feber søndagen etter premieren. Det tok nesten et halvt år å bli helt frisk.</p> <p>- Skjønte du hva du gikk til?</p> <p>- Nei. Man lever i en boble. Det at jeg kom meg ut derfra uten et narkotikaproblem, er egentlig et mirakel, for jeg tror egentlig ingen kan ane hvor ekstrem den situasjonen var. Jeg ble jo tilbudt kokain på fester, og kan lett se at hvis jeg ikke hadde kommet fra det hjemmet jeg har, og blitt såpass skremt fra å prøve narkotika...</p> <p>Lisa lar setningen henge i lufta. Blir med ett alvorlig.</p> <p>- Jeg følte meg veldig alene, og i tillegg var jeg i et skadelig forhold.</p> <p>- Hvordan var det skadelig?</p> <p>- Det var psykisk misbruk. Han hadde aldri vært spesielt snill, men det visste jeg jo ikke før etterpå. Da jeg ble syk, sa han bare «kom deg tilbake på jobb, hvis ikke får du ikke lønn!» Han hadde ingen sympati.</p> </div>

Tequiladate

Hele livet ble annerledes da Lisa gikk videre til musikalen Guys and Dolls. For Lisa hadde fått en å lene seg på.

- Han er verdens vakreste menneske!

Hun snakker om ektemannen, Tim Jolly. Første gang introdusert for artisten hjemme hos naboen i London for 10 år siden.

- Vi ble dritings på tequila. Hæ-hæhæ! Jeg prata hele kvelden, kjefta og smelte om menn. «Jeg hater menn, skal aldri date menn mer, nå skal jeg bare fokusere på karriere og meg sjøl!»

- Og to timer etterpå kysset dere?

- Ja, klassisk. Han sier at jeg kysset ham, men det var han som kysset meg, og det kommer vi alltid til å krangle om.

Spør du Tim, vil han si at han har en lite kranglete kone. Men det var jo den gangen i Venezia.

I hemmelighet hadde den sindige briten planlagt å fri. Men Lisa var rent ut sagt sur, for Tim var aldri fornøyd med restaurantene de gikk forbi. Lisa var sulten, og aggressiv.

- Før metabolismen endret seg da jeg fikk barn, kunne jeg bli så sint at jeg nesten banket folk hvis jeg var sulten! Så jeg skjønte ikke hvorfor han var så sta. Hvorfor kunne vi ikke bare kjøpe en croissant!

Tims mot sviktet. Først da Lisa var god og mett på hotellet om kvelden, gikk han ned på kne.

- Jeg begynte å flire, for da skjønte jeg jo alt. Han var så skjønn!

Annerledes barn

Hjemme er det Tim som styrer skuta når kona er på jobb utenlands. Tim og familiens egen Mary Poppins: Lisas mor, Judith. Hun passer Jasper (7) og Tallulah (3) når mamma jobber.

- Men jeg klarer aldri å lese for dem slik som Lisa gjør. Barna elsker å leke med henne, forteller en stolt bestemor.

Lisa smiler og henter fram bilder på mobilen av sønnen i kostymer.

- «Mamma er det dumt at jeg er sju år og liker superhelter?» spurte han meg her en dag. Han er så lik meg, og heldigvis for ham har jeg vært gjennom det samme som han går gjennom nå. For andre unger var jeg bare irriterende. Jeg likte ikke de samme som dem. Jeg syntes Ti i skuddet var harry. Jeg hørte på musikaler, forklarer Lisa.

- Det er en vanskelig balanse når du ser at ungen din sliter fordi han er en unik person. Jeg har alltid sagt at du skal være deg selv, men at du også må akseptere at andre ikke liker det du liker. Det er vanskelig.

Veggpryd på kjendisfest

Den ukule kiden i klassen. Det er ikke bare i skoleårene Lisa har kjent på den.

- Folk flest liker meg, får jeg inntrykk av. Men bransjen som sådan er litt skeptisk ennå.

- Å?

- Ikke tv, men kanskje litt teater. Jeg vet ikke helt hvorfor. Men det er en klikk, og jeg er ikke i den.

Lisa ser ut til å more seg.

- På kjendisfest i England kommer folk bort og introduserer seg. Det gjør de ikke i Norge. Så jeg blir alltid litt sånn: «Ja, ja - så sto jeg her». Det er litt som ikke å bli valgt ut til laget på ungdomsskolen. Men det kan jo hende at jeg bare er usikker.

Lisa usikker? Hun som pleide å bli ertet på skolen for sin selvsikkerhet?

Innpass uten botox

- Det begynte etter at jeg ble mor, og ikke har gått så mye på audition. Jeg mistet troen på egen evne. Men tv-serien fra Hollywood ga meg litt selvsikkerhet tilbake.

- Selv om du ble spurt om å ta...?

- Botox? Altså, folk må forstå at dette er tv. Agenten var skikkelig lei seg da han skjønte hvordan det kom til å bli redigert. «Norge kommer til å hate meg!» Og det gjorde de jo! Ha-ha. Men han mente ikke at det var noe feil med meg. Han ville bare si at «sånn er bransjen".

Agenten hadde nok ikke fått med seg at Lisa aldri jukser seg til jobb, uansett om straffen var slukkøret retur til Europa. Men det var ikke alle som var like fornøyde når serien endte uten at en rolle var i havn.

- Folk er blitt sinte på meg, fordi de hadde en drøm om å dra selv. Så dro jeg hjem etter tre måneder. Men jeg er jo ikke alene i denne verden! Hvis vi hadde hatt mange millioner, hadde vi flyttet med en gang.

- Hvordan var det å komme hjem?

Tungt sukk, før hun tar sats:

- Jeg følte det som om noen bare hadde ei gullgulrot der, roper Lisa og peker på et sted over nesetippen sin.

- ... og jeg fikk ta på den, og så bare ...NÆ-NÆ-NÆ-NÆ-NÆ-NÆ! Så ble den røkka bort! Jeg var helt fra meg!

- Så hva nå? Er det for seint?

- Altså, jeg er jo ikke 19 år. Og det var veldig tungt når jeg innså at det toget er gått. Men på den andre siden...

Lisa gliser.

- Vet du hva som var best med L. A.? Det var å få bekreftet at OM jeg

hadde vært der på riktig tidspunkt, så hadde jeg iallfall hatt en sjans.

Denne saken ble første gang publisert 17/02 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.