Kjærlighetens høyborg

Hadde Romeo og Juliet fått hverandre, er sjansene store for at hjemmet deres hadde sett litt ut som dette. For idet du går gjennom garasjeporten og banker på inngangsdøren til Liv Hilde Myrset Kvalvaag (23) og Tormod Briså (25), slår det deg at her bor to som elsker hverandre. På døren henger et hvitt hjerte, dørskiltet har hjerterammer og inne henger det håndsydde hjerter overalt. De er rester av de 80 bordkortene Liv Hildes mamma sydde til fjorårets bryllup.

Tidligere var dette et båthus, studentparet kaller det selv bare for «annekset». De flyttet hit i fjor sommer etter bryllupsreisen. Tormod trengte ingen flyttebil, for tidligere bodde han i guttekollektiv vegg i vegg med hovedhuset.

- Der var det så utrivelig, rotete og mørkt at jeg til slutt nesten nektet å gå dit, smiler Liv Hilde og rynker på nesa.

- Vi var skikkelig skeptisk etter visningen i annekset, for den forrige leietageren var så negativ. Ifølge henne var det fukt i veggene, altfor varmt om sommeren og iskaldt om vinteren. Men etter at huseieren gjorde endringene vi ba om, som å male innvending, sette inn en varmepumpe og pusse ned og olje trappa, ble det bra. Mye er hva du gjør det til selv, bemerker Liv Hilde der hun sitter krøllet sammen i en grå sofa.

Du og jeg

Som studenter har de ikke all verdens å rutte med. Derfor er det meste av interiøret kjøpt billig av venner, fått eller funnet i bruktbutikker.

- Det dyreste møbelet vi har er dette, sier Liv Hilde og peker på det hvite stueteppet.

- Hvitt er kanskje ikke en ideell farge. Har vi gjester blir jeg fort litt engstelig for at det skal bli møkkete.

- Egentlig er det ikke vi som eier teppet, det eier oss, spøker Tormod.

- Vi er fattige studenter og har ikke råd til å ødelegge det, kvitterer hun med et smil og forteller at teppet har sin egen flekkfjerningsspray.

Hjemmet er for det meste hvitmalt, men den ene stueveggen er malt blå. På den henger store, hvite skinnbokstaver som staver «Du og jeg».

Stuelampene ser ut som overdimensjonerte norgesglass. De gir rom for lekenhet og variasjon og er geniale i at du kan gjøre dem til dine ved å putte akkurat det du vil i dem - med varierende hell.

- Smartiesene smeltet, kjeksene ble spist opp hver gang vi hadde besøk og mandarinene rotnet - men kaffebønner og sand fungerer flott, forteller paret.

Feminin touch

Som ellers i et samliv, er innredning et spørsmål om å gi og ta. De prangende høyttalerne Tormod fikk i konfirmasjonen, fikk bli - mot at de ble malt hvite.

- Og jeg er veldig glad for at det fortsatt er rom for Playstation og sånt, bemerker han.

For det er liten tvil om at det lille annekset huser en stor estetiker. På det kombinerte gjesterommet/arbeidsrommet står noen

av Liv Hildes malerier utstilt, og det er utvilsomt hun som har satt sterkest preg

på hjemmet.

- Bare innrøm det - du liker at det er koselig! sier hun og gir ektemannen en blanding av en klem og et dytt da han peker på henne når vi spør om dette er et enmanns- eller et tomannsprosjekt. Han nikker og holder rundt henne.

- Jeg ser jo at det er hyggeligere å bo slik vi gjør, enn da jeg bodde i guttekollektiv.

- Jeg føler vi er blitt ganske enige om innredningen. Før bodde jeg i et jentekollektiv, men skjønte fort at jeg ikke kunne ha det fullt så feminint her. Sant å si har jeg prøvd å gjøre stilen unisex, men ser jo at det kanskje er en overvekt av feminine innslag, supplerer hun og ser seg rundt.

Ta for eksempel noe så enkelt som blomsterspørsmålet. «Jo flere, jo bedre», ifølge henne. «De må maks koste 50 kroner og minst vare en måned», ifølge han.

Stearinlysdronningen

Det blafrer og gløder i alle rom. Men tro ikke at hun kjøper dyre designlys. Nei, med en hyssingstump og en knapp omskapes billiglys til noe som ser langt mer eksklusivt ut.

- Skal vi se på en film, tar det fem minutter før hun får satt seg ned, for hun driver og tenner lys overalt, sier kjæresten overbærende og ser ømt på sin unge viv.

Kjøkkenet domineres av et stort, solid kjøkkenbord og to benker. De er så mye mer enn møbler.

- Oldefaren min laget dem, tidligere stod de på gården mamma kommer fra. Benkene er ikke de mest behagelige å sitte på, men det er plass til mange, forklarer Liv Hilde.

På bordet står saftpumpen de kjøpte under bryllupsreisen på Sicilia og et tablå av lys, blomster samt Tormods hjemmelagde rundstykker.

Andre etasje huser en stor, innebygd garderobe og ekteparets soverom. Soverommet er hvitt, enkelt og strippet for annet enn en dobbeltseng med puter ton i ton i hvitt og krem pluss enkle nattbord kjøpt for en slikk og ingenting. Vinduet i skråtaket slipper inn masse lys og understreker følelsen av renhet og enkelhet. Over sengen henger et bilde av Jesus omkranset av hvite grener og hjerter.

- Vi ville ha det enkelt, dust og lyst. Her er det kun to ting som skal skje, sier hun med et skøyeraktig blikk og legger til:

- Men hadde det vært mitt hus, ville jeg nok malt én av veggene - kanskje i en blåtone. Og jeg har store ambisjoner om å lage en lekker sengegavl og kle den i et flott stoff.

- Jeg er opptatt av at vi ikke skal ha det så fint at det ikke går an å leve i huset, understreker Tormod.

Liv Hilde nikker.

- Enig! Et hjem er først og fremst et sted å leve, ikke et utstillingslokale.

Denne saken ble første gang publisert 20/07 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.