Mannefri sone
Mange irriterer seg over alle barnevognene som blokkerer gangstiene i klesbutikker, sånn at du enten må brøyte deg vei og framstå som en bisk bitch, eller gå lange omveier. Men det er én befolkningsgruppe som er mer malplassert i damebutikker enn babyene, og det er de store gutta. Machokara som har svært lite til felles med Jan Thomas og Motepolitiet.
På bortebane
Stadig støter jeg på bortkomne og ubekvemme mannspersoner som signaliserer med all tydelighet at de er på bortebane. Du ser det på armene, som henger formålsløst rett ned, og på det resignerte blikket, som konstaterer at fotballkampen henger i en syltynn tråd. I beste fall rekker de annen omgang.
For det første er disse gutta bare i veien i overfylte klesbutikker en lørdag formiddag. I fjor sommer møtte jeg en hel gjeng velvoksne eksemplarer i dameavdelingen på Hennes & Mauritz. Bredbeinte og høyrøstede sperret de veien mellom meg og kjolestativene. De respektive damene var åpenbart i prøverommet, og herrene prøvde å slå i hjel tida mellom feminine pastellfargede plagg. Av pliktfølelse, dårlig fantasi, hva vet jeg. Utenfor var det imidlertid vakkert vær og uterestauranter på rekke og rad. For å få mer armslag, lanserte jeg idéen om at de kunne ta seg en øl i sola mens damene shoppet. Forslaget ble møtt med overrasket begeistring, og det var jo også en vinn-vinn situasjon.
For det andre er det en sann prøvelse med disse karfolkene i de trange prøveromskorridorene. Inne i et knøttlite avlukke bak et forheng på størrelse med en spisebrikke, står du med melkehvite hårete legger og skal prøve bikinier i grelt kirurglys. Det er liksom ikke da du ønsker deg den umiddelbare tilstedeværelsen av en to meter høy type som rager over alt og alle. Men der står han, omtrent fem cm fra deg, og er slept inn for å mene noe vettugt om antrekkene til dama si.
De har ikke peiling
Hvilket bringer oss til punkt tre: De har ikke peiling. Små fargenyanser, stoffkvaliteter, snitt og detaljer er en komplisert materie for hankjønn å ta stilling til, med mindre de er utpregede moteløver eller proffe stylister. Og hvor mange prosent av den mannlige befolkningen er det? Jeg vet om et betydelig antall gutter som knapt klarer å kjøpe seg en boxer uten at dama er med.
Du hører jo fort at fyren utenfor prøverommet har fint lite å bidra med som kleskonsulent. Klok av skade sier han det ikke høyt, men i sitt stille sinn tenker han tanker av typen: Men har hun ikke mange sånne svarte kjoler fra før? Trenger hun strengt tatt flere klær nå; hele klesskapet hjemme er jo fullt? Og når hun spør hvilken av de seks mønstrete tunikaene hun kler best, tør han ikke si det han egentlig mener: at han hater tunikaer generelt og mønstrete tunikaer spesielt, og at hun ser gravid ut i tunika. Og uansett hva han svarer på spørsmålet "Ser jeg tjukk ut i denne buksa?" blir det feil.
Please, jenter, ta heller med en venninne. Spar far i huset og spar oss andre.
Denne saken ble første gang publisert 28/04 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.