Valborg Nomeland

Grensesprengeren

Foto: Kjell Inge Søreide
Sist oppdatert
Se bare muligheter, ikke begrensninger!

Noen mennesker ser bare det positive, når andre for lengst hadde gitt opp. Valborg er et slikt unikum. Helt fra kjærligheten brakte henne til Valle for 25 år siden, har hun vært en positiv drivkraft og ildsjel i kommunen. Denne dama har ikke begrenset seg når det gjelder frivillig arbeid. Vi nevner i fleng: FAU, lokalpolitikk, håndarbeidskurs for innvandrere og andre, musikkorpset, teateroppsetninger, idrettslag med mer.

Gir glede og inspirasjon

- Å være aktiv er bedre enn å være passiv, mener nå jeg. Det kunne vært lett å tenke: «Nei, nå holder det, nå må jeg slappe av». Men jeg har ikke betakket meg, for det gir meg så enormt mye å hjelpe andre. Men jeg må få lov til å rose mannen min, for selv om vi er veldig forskjellige, har han aldri bedt meg om å roe meg ned eller bruke mer tid hjemme, understreker Valborg.

- Å være engasjert gir meg både glede og inspirasjon. Det er en fryd å være med å skape noe, og se at resultatet er et aktivt miljø og glade folk. Jeg har prøvd å lære ungene mine at hvis du ikke selv blir med, så skjer det ikke noe. Du kan ikke forvente at andre skal gjøre alt.

Lar seg ikke knekke

Valborg har MS og er nå lam fra halsen og ned. Sykdommen har ikke kuet optimismen og pågangsmotet hennes.

- Jeg har som motto: «Se bare muligheter, ikke begrensninger». Jeg prøver å være så aktiv jeg kan, selv uten armer og bein. Selv om jeg må ha hjelp til å vaske, klø meg og må mates, fokuserer jeg heller på alt jeg fremdeles kan gjøre. Jeg kan snakke, engasjere meg, være med å bestemme og komme med ideer.

Problemer forbudt

På Valborgs soveromsdør henger et skilt hvor det står: «Forbudt for problemer». Dem vil hun ikke ha med seg i senga, for da vokser de seg bare større. Slik ståa er, er det godt hun er velsignet med et lyst sinn, men jobber også med å ikke la tunge tanker feste seg.

- Jeg er så takknemlig for alt jeg har gjort, for at jeg har vært så aktiv. Og jeg tror at jeg fremdeles er til nytte. Selv om jeg ikke lenger kan skrive, så ligger 25 års erfaring i hodet mitt. Med litt sekretærhjelp, går det greit. Så jeg er kan fremdeles være kasserer i hagelaget, delta i 17. mai komiteen, være vara i kommunestyret og hjelpe til med den årlige Valleutstillingen.

Medmenneske

Valborg betyr utvilsomt mye for mange. Telefonen brukes flittig til å holde kontakt med dem hun vet sliter eller er ensomme. Dagen før denne samtalen holdt hun foredrag om livsglede og livskunst på sognehuset, og nå som hun har fått datamaskin som styres med blikket, kan hun atter å sende ut inspirerende nyhetsbrev til sambygdingene. I dem fokuserer hun på alt som er bra, og alt det er å være takknemlig for.

- Vi som er norske statsborgere har ikke lov til å klage, vi har alt vi trenger. Jeg har det som jeg har det og er veldig heldig. Mange sliter i dag, i vår travle tid. Jeg har venner som ikke svikter meg og en flott familie. Det er veldig hyggelig at folk ønsker at jeg skal hjelpe dem, og at de mener jeg kan bidra, selv om jeg er syk.

Denne saken ble første gang publisert 21/04 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også