Jeg håper ungene vet at de alltid kan komme tilbake.

Marte Glanville

Her er finalistene!

Gjennom sitt engasjement, livsglede og optimisme utgjør disse tre en forskjell for mange og er alle hverdagsheltinner! DU bestemmer hvem som vinner.

Kirsa er en noe motvillig kandidat - da vi ringer for å fortelle at juryen har valgt henne, lurer hun på om dette er noe hun må være med på, for hun ønsker ikke å skryte av seg selv. Å være fostermor for til sammen 14 unger og drive daglig jobbtrening for psykisk syke på gården, er bare noe hun gjør.

- Det er rett og slett noe jeg har lyst til å holde på med, jeg ser ikke på det som en bragd, understreker hun.

Dyr = glede

Hun er opprinnelig byjente og har alltid elsket dyr. Da hun giftet seg, ble hun bondekone på en stor gård utenfor Mandal. I dag driver de melkeproduksjon og har i tillegg 35 hester, 6 esel, påfugl, ender, høner, geiter, sauer, kaniner, hunder med mer.

- Jeg så hvor stor glede jentene og jeg selv har hatt av dyrene, og jeg hadde lyst til at andre også skulle få oppleve det.

Fostermor

Til sammen har de tatt vare på 14 barn i kortere eller lengre tid. De siste årene har de tatt vare på tre gutter som døtrene anser som brødre. Kirsa legger ikke skjul på at det kan være utfordrende å være fosterforeldre, men at det er verdt det.

- Å se fremgang og hvordan barna utvikler seg, gir utrolig mye. Det er drivkraften og er kanskje en form for idealisme? Som fosterforeldre må vi ta mange hensyn og kan ikke alltid gjøre ting som «vanlige» familier gjør, som å dra en uke til Syden.

For barn med tung og vanskelig bagasje, kan det å komme til en gård som deres, hjelpe.

Grønn omsorg

- Noe spesielt skjer når de er sammen med dyr, det sier alle. Det er et unikt samspill og gir en egen ro. For meg er dette samspillet drivkraften min. Jeg har selv bodd i byen og ikke hatt mulighet for en slik kontakt med dyr. Ofte ser vi at barna knytter seg til et dyr, som en kanin eller en katt, før de nærmer seg mennesker. Dyra hjelper også brukerne vi har gjennom «Grønn omsorg - Inn på tunet »

Gjennom tiltaket får psykisk syke voksne arbeidstrening på gården. Til sammen 12 brukere er innom i løpet av en uke. Kirsa er der for dem som vil jobbe med dyra ellerr drive med matlaging, mens en assistent hjelper dem som ønsker å mekke eller for eksempel hugge ved i skogen. På en gård setter bare fantasien grenser for hvilket arbeid du kan gjøre.

- Det begynte som et prosjekt i kommunen for fem og et halvt år siden, og ble nylig utvidet til alle hverdager. Jeg vil berømme Mandal kommune som faktisk satser på noe så utradisjonelt. Det gir folk som ikke passer inn i vanlig arbeidslivet, et verdig liv, poengterer hun.

Det handler om å trives

Visst går det i ett fra hun står opp i otta til hun kollapser i seng om kvelden.

- Jeg trives med det jeg holder på med, så enkelt er det. Trenger jeg et frikvarter, går jeg en tur med hundene våre. Statistikken sier at det går bra med to av ti fosterbarn. Akkurat det er veldig vondt. Men uansett hva som skjer, så håper jeg at ungene alltid har en liten positiv bit i hjertet sitt fra tiden de var her. Og at de vet at de alltid kan komme tilbake.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!