Sammen gjennom alt
– Jeg tror ikke det er sant, jeg må klype meg i armen! Ingen tvil om at årets venninnepar setter pris på premien.
De er hoppende glade, de to småbarnsmødrene fra Langevåg utenfor Ålesund som har vunnet hovedpremien i Kamilles konkurranse «Årets venninne». Anitra Kringstad Flem (33) og Elisabeth Jensen (32) har tatt turen til Oslo for å gjøres stas på og motta Kamilles venninnepris. Premien er et litografi av kunstneren Bjørg Thoraldsdottir og en rundreise i Italia.
- Dette er skikkelig luksus! Det er flere år siden vi har gjort noe sammen, bare vi to. Vi treffes ofte, men ungene er jo alltid med. Og snart skal vi to altså på jentetur til Italia! Jeg tror ikke det er sant, jeg må klype meg i armen! sier Anitra.
Muntre miner
Bestevenninnen Elisabeth er rørt over Anitras rosende ord og hennes takknemlighet.
- Anitra har en egen evne til å glede seg over ting og sette pris på det folk gjør. Det hun skriver om meg i brevet er den fineste komplimenten jeg noen gang har fått. Men det er jo sånn Anitra er mot meg, også. Jeg glemmer aldri en gang på videregående da jeg var syk og sengeliggende. Da kom hun hjem til meg etter skolen og hadde med en bok, en sjokolade og en bukett markblomster. Hun slipper alt hun har i hendene hvis noen har det vondt, og derfor føler jeg at hun også fortjener denne prisen. Jeg har hatt et tøft år selv, og da stilte hun opp for meg. Det er jo i motgang man trenger venner, påpeker Elisabeth.
Sorg og glede, tårer og latter går hånd i hånd hos disse venninnene. De flirer og mimrer om ungdomsår med morsomme hytteturer, fester og guttejakt. Om ham de begge var forelsket i, og om ham de ble kjent med gjennom Elisabeths søster og som endte som Anitras brudgom.
Et forbilde
Elisabeth har to sønner på to og fire år. Etter at hun ble mor, har hun hatt Anitra som forbilde.
- Hun er den perfekte mamma som alltid finner på en masse gøy og aktiviteter med ungene. Så fort det er en antydning til snø, er det ut med akebrett og ski. Jeg prøver å tenke på henne når jeg bare har lyst til å slenge meg ned på sofaen. Erlend fikk bare 2½ år, men han opplevde mer på den korte tiden enn mange store barn har gjort.
Elisabeth er også dypt imponert over hvordan Anitra og mannen har taklet den ufattelige tragedien på.
- De er utrolig flinke til å involvere de to eldste guttene og ta deres sorg på alvor. De har også sluppet til andre; naboer, slekt og venner, og latt dem ta del i sorgen. De er et forbilde for oss alle, sier Elisabeth.
Siden minstegutten døde i april, har Anitra vært sykmeldt fra jobben som sykepleier på et sykehjem. På senhøsten begynte hun så smått å jobbe litt igjen og trapper gradvis opp.
- Det er godt å få komme ut av huset og begynne å fungere litt igjen. Jeg har slitt med søvnløshet, men nå går det bedre. Det var for øvrig veldig godt å skrive om ulykken i brevet til Kamille. Det var en slags terapi for meg å sette ord på det som skjedde, forteller Anitra.
Les om flere gode venninner i Kamille nr 26!
Denne saken ble første gang publisert 05/01 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.