KOMMENTAR:

Jeg er glad i jula. Det vil si, jeg er glad i jula når barna er rundt meg.

I fjor var jeg barnløs. Jeg rømte til Malaga for å drikke paraplydrinker. Etter et døgn fikk jeg influensa og tok med meg drinkene opp i senga.

På julaften klarte jeg å slepe meg av gårde til katedralen og midnattsmessa. Jeg fikk presset meg til en plass på gulvet blant de fem hundre katolikkene. Like mange barn som voksne. Babyer som sov på fanget til eldre søsken.

Stemningen var magisk. Ute i gatene var det folkefest. Full baluba. Alle danset og jublet. Gatene var fulle. Mange gikk alene, men alle hadde et smil om munnen.

På natten ble jeg liggende å tenke på mine to skatter som lå hjemme og sov, lykkelige etter julekvelden, omringet av pakker, snø og ribbelukt. Jeg begynte å spy. Jeg hatet jula.

Fortsetter under annonsen.

Dårlig mor

I år har jeg barna og jeg gleder meg til jul. Allikevel er det noe som stikker. Jeg er usikker på hva og hvorfor.

Er det fordi jeg lar meg stresse over at alle jeg har snakket med så å si allerede er ferdige med juleforberedelsene? De har tatt hele julevasken, kjøpt alle gavene, laget pepperkaker to ganger, pyntet huset, og til og med strøket bunadsskjortene.

Jeg har ikke engang hengt opp adventsstjerna. Det får meg til å føle meg som en dårlig mor.

For tidligere har jeg vært den som har vært først ute. Jeg kjøpte julepresanger på salg året før, pyntet til jul i oktober, vasket vegger og luftet madrasser i november, og innen første desember var det full jul i hele huset med hjemmelaget julekonfekt og krumkaker.

Til gjengjeld hadde barna en sur Duracell-kanin som mamma.

Julehysteri

I år er jeg stikk motsatt. Som om jeg ikke orker å være med på rushet og fokuset som er. Som en barnslig protest.

Jeg har en venninne som henger juletreet opp i taket, opp ned. For femten år siden ville dette ha fremstått som en katastrofe for meg å gjøre.

Stakkars barn, ville jeg ha tenkt. Men nå elsker jeg det. For hvem er det som egentlig legger lista eller bestemmer hvordan ting skal være til jul?

Nettopp. Det er oss selv, og ingen andre.

Så hva er egentlig denne førjulstida? Advent betyr «Herren komme». Ærlig talt, vi venter da ikke på Herren, vi venter på fri fra jobben og barna venter på pakkene.

Og så ønsker vi å lære barna våre at julen er så mye mer enn det. For jula er hygge, kos, nærhet, familie, god mat, tid, late dager, julemusikk, gode filmer, osv.

Men hvor mange mennesker har du egentlig møtt som klarer å ta det knusende med ro i jula? De fleste jeg ser løper jo rundt som kaniner i parringstida.

Anstrengt hygge

Og hva med selve juledagene? Alle familiesammenkomster på tvers og tvang som oppleves mer som et hysterisk treff enn hygge.

Familier som ellers i året omtrent aldri snakker sammen, men når det er jul, ja da skal man møtes og klemmes og være så inderlig glade i hverandre.

Man skal helst tilbringe fem døgn sammen, fire generasjoner, med dine og mine barn, steforeldre, ste-besteforeldre, egne foreldre, svigerinner og stebarn og noen ganger ekser, og kanskje eksens nye kone, og ikke minst den evige onkel-ungkar, som alle hver jul er nervøse for om vil bli påtrengt slitsom og tøff i trynet når han inntar akevitten.

Alle blikkene, all nervøsiteten, alle som vil ha ribba stekt på sin egen måte.

Barna har for lengst gjennomskua at moren ikke kan fordra svigermor, og gruer seg til morens blikk når hun nok en gang er misfornøyd med julegavene til barna, hvor svigermor har fulgt hjertet og ikke morens fornuftsmessige ønsker.

Mammaer som konstant går rundt og hakker på pappaene som bruker for lang tid på å følge to-do-lista som kona her skrevet.

Og ikke minst den store glassengelen fra Norway Design som er så fin og dyr at barna går nervøst rundt bordet hele jula for at den ikke skal velte og knuse.

Og hva med alkoholen? Hvor mange barn gruer seg til jul fordi foreldrene drikker for mye? 150 000!

At det stinker alkohol av julenissen er ikke like sjarmerende for barna som for oss voksne. Dumt å måtte synge følgende mens barna venter på julenissen: «På låven sitter pappa med sin juledram, i sin egen skam, med onkel Sam …»

Medmennesker med stor M

Men til tross. I jula er vi flinke til å tenke på de som lider. De som er fattige, de som bor på gata, de som er ensomme, de som har flyktet fra krig. Jul er liksom tida for omtanke. Da er vi medmennesker.

Ingen andre ganger i året gjøres det så mye for mennesker som det gjøres i jula.

I fjor forsøkte jeg å bidra frivillig til omtrent hva som helst i juledagene, men det var fullt. I alle organisasjoner. De hadde nok gaver, nok mat, nok bevertning, nok husly, nok nisser.

Derfor har jeg bestemt meg for at tirsdager, i stedet for jula, skal være min ekstra omtenksomme dag.

Da gir jeg tiggeren på hjørnet fem kroner i koppen, sender en sms til en jeg vet trenger det, sier hei med et smil til hun gamle, ensomme dama med krokete rygg og altfor lange armer på bussholdeplassen.

For det er tirsdager det er flest av, og ingen hjelper noen på en tirsdag.

Farvel julehysteri!

I dagens episode av Barnas Superjul på NRK, har barna laget sin egen julesang. Refrenget lyder som følger: «Mamma har fått vaskedilla, slapp av mamma, vær så snill'a ...»

I år har jeg derfor følgende mål for jula:

Jeg skal ikke vaske huset, jeg skal kjøpe de syv slagene i stedet for å bake dem, jeg skal gjøre unna julegavene på to timer, jeg skal hente frem julepynten og la barna få pynte huset akkurat slik de selv ønsker.

Jeg skal ta en lang rennefart å drite i at pynten henger skjevt og på feil sted, vi skal bake pepperkaker når barna har lyst til å bake pepperkaker og de skal få klæsje på all den pynten de ønsker uten at jeg skal korrigere.

Så skal jeg sitte i sofaen i pysjen og spise godteri med barna. For jula er ikke alt vi bør gjøre, men alt vi er.

Kommentaren er skrevet av Kamille-leser Camilla Lunde. Les mer på bloggen hennes her!

Flere kommentarer fra Camilla:

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!