Som mor, så datter. Blir du lik din mor når du blir voksen?

Er du klin lik mora di?

Har du blitt lik mora di, mer enn du helst vil innrømme?

SOM MOR, SÅ DATTER: Ikke ofte dattera blir like kjent som mora, men med Kate Hudson og Goldie Hawn kan vi vel si at det er tilfellet.
SOM MOR, SÅ DATTER: Ikke ofte dattera blir like kjent som mora, men med Kate Hudson og Goldie Hawn kan vi vel si at det er tilfellet.
Sist oppdatert
GODT MOR OG DATTER-FORHOLD: Du husker kanskje Gwyneth Paltrows tårefylte Oscar-takketale fra 1999? Da var det mamma Blythe Danner som fikk mye av takken.
GODT MOR OG DATTER-FORHOLD: Du husker kanskje Gwyneth Paltrows tårefylte Oscar-takketale fra 1999? Da var det mamma Blythe Danner som fikk mye av takken. Foto: FOTO: Bulls

"Som mor, så datter", står det skrevet i Bibelen, og om du er som meg, har du sikkert sagt til deg selv minst én gang i livet: Jeg skal aldri oppføre meg som mamma når jeg blir stor! Bare for å føle seg som et ekko av hennes uvaner noen år senere.

Et ubehagelig deja vù

Min mor har en upåklagelig stilsans, og har alltid hatt sterke meninger om hvordan de rundt seg skal se ut. Og slik er jeg altså selv blitt.

Hver morgen går jeg i kleskrig med en treåring, og en gang hev jeg samboeren ut av bilen grunnet en diskusjon om håret hans. Jeg gjentar; en hårsveis?! Da var jeg riktignok gravid, men vi snakker om over gjennomsnittlig sterke følelser for andres utseende.

Mammas anstrengte forhold til stress har jeg sannelig også kopiert.

Ordtaket: "Det er reisen som er målet", gjaldt ikke på våre familieutflukter. Her var det om å gjøre å holde antall sammenbrudd og samlivsbrudd på et minimum på vei fra A til B, og våre turer er blitt et ubehagelig deja vù av det samme. Det er kun én grunn til at mannen leverer ungene om morgenen; Jeg går bananas av tidspress.

Virkelig kjølig går det langs ryggen min når jeg hører mammas pirkete røst fra min egen munn. Hennes overutviklete kritiske sans, som hun selv kaller "høy standard", gjorde Grand Prix til en verbal lynsjefest i tv-stua. Kanskje spesielt når humøret ikke var på topp. Og humøret falt når sulten steg. Slik er jeg og.

Mine hardeste kamper er mot den indre kritikeren, og tom mage gjør meg pottesur, men om samboeren foreslår en matbit under en av mine urimelige utbrudd, vel: "Prøver du virkelig å redusere din manglende ansvarlighet til karbohydrater og proteiner?!"

Og lista fortsetter. Så hvordan i alle dager ble det slik?

 

Historien gjentar seg

De fleste døtre kan gjenkjenne ting de har irritert seg over i oppveksten, som stammer fra deres mødre. Alt fra måten du sier noe på, til mer omfattende mønstre som unødvendig kritikk og bekymring, går i arv.

Lese mer om mamma-forholdet?

  •  Mysteriet mamma – Trude Lorenzen
  •  Jeg har et teppe i tusen farger – Anne B. Ragde
  •  Mors gaver – Cecilie Enger
  •  Kjære mor – en hyllest til min mor – Kunstnerne Salvesen, Helgesen og Holter har intervjuet profilerte personer som Cecilia Brækhus, Leo Ajkic og Erna Solberg om deres morsforhold.

Samlivsterapeut Ailin Strømsholm forteller at mødres oppførsel lagres i kropp og sjel.

- Eplet faller ikke langt fra stammen, og hvis mor har vært vår viktigste rollemodell, vil hun prege oss som voksne.

Mye av denne hermingen foregår automatisk, og særlig i stressede situasjoner vil "mammaresponsen" trigges, til tross for at det strider mot egne verdier.

- Det faktum at vi tar etter mor selv når vi ikke vil, viser hvor lett barn og mennesker husker atferd og handling, framfor belærende taler om hvordan man bør oppføre seg, forklarer Strømsholm.

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød, sier at vi først blir oppmerksom på dette når vi selv er voksne, fordi hjernen ikke er ferdig utviklet før i 20-årene. Og siden vi aldri har kjent vårt opphav som noe annet enn oppdragere, er det først når vi selv er blitt foreldre at likheten blir særlig tydelig – og irriterende.

– Dersom mors atferd under oppveksten har vært god og utviklende, så er det fint at man aper etter med sine egne barn. Det er slik familiekultur føres videre, og de fleste døtre kan heldigvis fryde seg over både positiv arv og mer irriterende hverdagslig atferd, sier Strømsholm.

Aktiv agent i eget liv

Gode og dårlige sider har vi alle, og enkelte karaktertrekk må man leve med, men om dette er mønstre man virkelig lider under, hva da?

Kjendiser i mamma-kamp

Jennifer Aniston snakket ikke med mammaen sin på over ti år, etter at moren skrev en utleverende bok om forholdet deres. Nylig rapporteres det for øvrig at Justin Theroux har overtalt Jennifer til å «forgive and-forget» i anledning deres nært forestående bryllup.

Courtney Love har et anstrengt forhold til begge sine foreldre, og har blant annet sagt at hun ble gitt LSD i en alder av tre år, noe som kanskje kunne forklart mye av skandaledronningens ville liv. Hun har heller ikke kontakt med datteren Frances Bean Cobain (datter av avdøde Kurt Cobain) etter at hun mistet omsorgen gjentatte ganger grunnet påstander om rusmisbruk og barnemishandling.

Drew Barrymore flyttet fra sitt ustabile hjem i en alder av 14 år, og har siden hatt et trøblete forhold til moren.

Oprah Winfrey har uttalt at hennes mor ikke var til stede for henne under oppveksten.

Meg Ryan eliminerte moren fra sin verden, etter at hun kritiserte eksmannen Dennis Quaid i media.

 

Kilde: Huffingtonpost, popcrunch

- Ofte møter jeg mennesker som går inn i uheldige mønstre fra barndommen og som ønsker å komme seg ut av det sporet. Den gode nyheten er at det heldigvis er fullt mulig å forandre seg, sier Strømsholm optimistisk.

Den dårlige nyheten er at dette ikke skjer over natta, men krever at man er dedikert og villig til å gå inn i de ubehagelige følelsene. Men i motsetning til hva man kanskje kunne tro, skjer ikke endring gjennom feilfinning alene.

- Det hjelper lite å kritisere seg selv, eller sin mor, for den saks skyld. Endring oppnås ved å innta rollen som aktiv agent i egne atferdsmønstre og stadig være oppmerksom på hvordan man påvirker sine medmennesker, sier Liverød.

Tilgi for din egen del

Strømsholm er mest opptatt av at forandring ikke skjer ved å ta avstand, men snarere gjennom forsoning:

- Man kan oppleve sorg og oppgitthet når man merker at man hermer etter uønsket atferd etter sin mor. Da tror jeg poenget er å tilgi, og ikke klandre henne. Tilgivelse er veien til endring. Dersom man ikke klarer det, vil man være dømt til å bære arven videre i en eller annen form, avslutter Strømsholm.

Menneskets natur er slik at den vil gjenta historien så lenge man ikke tar aktive grep for å endre mønstrene. Vet du hvor du kommer fra, kan du endre hvor du er på vei. Og hvis du kan frigjøre deg fra fortiden, vil du få mer medfølelse for dem som fortsatt er fanget, og kanskje vil du slutte å klandre din mor én gang for alle.

 

Denne saken ble første gang publisert 26/12 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også