Vi har blitt gode på selvbehandling de siste årene - i det minste tror vi det selv.

Det finnes ikke den krem eller det kosttilskudd som ikke kan få bukt med et kviseutbrudd eller kløende utslett. Alt får vi tak i selv, uten å oppsøke lege engang.

Men hva hvis hudlidelsen du behandler slettes ikke er hva den ser ut som? Hva hvis du faktisk ender opp med å gjøre vondt verre?

Kamille har snakket med to hudleger og to hudpleiere for å finne ut av et par viktige forskjeller på de tre kjente hudtilstandene akne, pigmentflekker og rosecea - som egentlig kan være tre helt andre hudsykdommer.

Alle ekspertene er enige på ett punkt; Når man har en hudsykdom, er det viktig å komme seg til en lege.

Viktig med hudlegebesøk

- Ved mistanke om hudsykdommer, bør man alltid ta kontakt med fastlegen eller en hudlege for å få en korrekt diagnose. Som hudterapeut behandler jeg i utgangspunktet frisk hud med hudproblemer, og henviser dermed hudsykdommer videre til lege, sier Ann-Kristin Stokke, hudterapeut og fagansvarlig ved Skintific.

Så hvis du har utviklet noe som ikke engang hudpleieren din ville behandlet, er det desto viktigere å sørge for at du får korrekt behandling.

- Generelt henviser vi alltid hudtilstander vi er usikre på til hudlege. I noen tilfeller, ved lette symptomer, kan vi derimot kunne hjelpe. Det kan være en fordel med kombinasjonsbehandling hos hudlege og hudterapeut, råder Hanna Burhol, hudpleier ved Eliteklinikken.

Ikke la huden din lure deg

SER DU FORSKJELLEN?: Det er ikke rart man kan forvekse akne (øverst) til med perioral dermatit (nederst). © FOTO: Colourbox.com og Thinkstock.com

Du tror du har akne...

Det har dukket opp små og ømme byller rundt munn og hake, men uansett hvor mye du klemmer og aknebehandler, så forsvinner ikke det du antar er kviser.

Utbruddet hoper seg opp i områder som nærmest flasser, og tanker om at det faktisk kan være eksem, dukker opp. Kanskje går du så langt som å påføre kortisonkrem i god tro om at dette vil ta knekken på utbruddet. Men etter noen dager med litt bedre hud, kommer det plutselig tilbake. Denne gangen enda mer aggressivt enn tidligere.

Sjansen for at du har såkalt perioral dermatitt er da stor.

Ser like ut

- Akne og perioral dermatitt kan se veldig likt ut. Det som skiller er debuttidspunkt. Akne debuterer vanligvis i tenårene og perioral dermatitt er vanligere i 20-30 årene, forklarer spesialist i dermatologi og venerologi ved Oslo Hudlegesenter, Ernst-Jan Veer.

Hvis du tidligere ikke har hatt nevneverdig mye akne og er i voksen alder, burde du derfor studere utbruddet nærmere for å se om det kan være nettopp denne hudlidelsen du har.

- Perioral dermatitt er små røde prikker rundt munnen, og av og til øyne. Det kan også føre til flassing fra neseroten og ned til munnviken, noe som fører til at hudlidelsen kan forveksles med flasseksem i tillegg, forteller hudlege Bjørn Bondevik.

Behandling

Selv om behandlingen av perioral dermatitt har et par likhetstrekk som ved aknebehandling, er det viktig at du blir satt på korrekt kur av hudleger.

- Behandling av perioral dermatitt består av antibiotika (Tetralysal ) i nedtrapping over seks til åtte uker. Gis gjerne i kombinasjon med probiotika og en inflamasjonsdempende krem som E-vitaminkrem fra SkinTech, forklarer Bondevik.

Ikke gjør dette

- Det er viktig å påpeke at kortisonkrem vil kunne gi betydelig forverring og oppblussing av periorar dermatitt, råder Veer.

Å holde fingrene av fatet er også et godt tips å ta med seg.

- Det er viktig å ikke klemme eller pirke på utbruddene. Vanlig fuktighetskrem kan også frarådes i behandlingsperioden, tipser Stokke.

I tillegg er det lurt å la toalettmappen få ligge ubrukt en god stund.

- Kosmetiske produkter kan irritere perioral dermatitt, så unngå å bruke sminke mens du er under behandling, råder Burhol.

Ikke la huden til lure deg

HUMØRSVINGNINGER: P-piller og nylig graviditet kan føre til hyperpigmenteringtilstanden kalt melasma. © FOTO: Colourbox.com

Du tror du har pigmentflekker...

De dukker opp hver eneste påske og sommer - de mørke flekkene som gjerne legger seg rett over munnen, og ligner en aldri så liten bart.

Du tenker at dette bare er huden sin skyld. Ikke noe å gjøre med det, annet en å bruke bedre solbeskyttelse eller kanskje booke deg inn til en lysbehandling hos din lokale hudpleier.

Men flekkene kan også være på grunn av hormonelle endringer i kroppen og kalles dermed melasma.

En hormonell pigmentflekk

- Et kjent kallenavn for melasma er graviditetsmaske, og påvirker primært kvinner i fruktbar alder. Det ser ut som ujevne flekker med hyperpigmentering, fra lys til mørk brun. Melasma oppstår vanligvis i soleksponerte områder i midten i ansiktet; på haken, overleppen, nese, panne og ofte kjevelinjen. Forhøyede østrogennivåer spiller en stor faktor her, forklarer Stokke og legger til:

- Heldigvis vil pigmenteringen som regel reduseres gradvis etter svangerskapet, men kan være synlig i opptil et par år etterpå, og man vil alltid være disponert for ekstra pigmentering i området.

For å sjekke om det kan være melasma du har, er det lurt å se på selve formen på pigmentflekken.

- Hvis pigmentflekken oppstår i et slags "sommerfuglmønster" er den som oftest hormonell, sier Burhol.

Behandling

Selv om vanlige pigmentflekker fra solskader og melasma kan se veldig like ut, er ikke behandlingsmetoden hverken den samme eller like enkel.

- Å behandle melasma er mye vanskeligere enn å behandle pigmentering som kun er UV-relatert. Dette skyldes at den underliggende triggerfaktoren, som er hormonene, skilles ut og stimulerer pigmentproduksjonen i området, forteller Stokke.

Selv om man kanskje aldri helt blir kvitt melasma, kan man gjennomgå lysningsbehandlinger for å minske dens utseende i det minste.

- Det kan være komplisert å behandle melasma, men en krem som kombinerer A-vitsminsyre, blekemiddel og kortison er vanlig å bruke, i tillegg til flere typer laserbehandlinger, råder Veer.

Man burde forvente systematisk behandling hver eneste dag i to til tre måneder, og å bruke en høy UV-beskyttelse daglig på minimum 30 SPF er å anbefale.

Ikke gjør dette

Da melasma trigges av hormonelle forandring og soling, er det så klart lurt å styre unna UV-strålene så mye som mulig og vurdere å legge p-pillene på hylla for en stund.

- Så lenge man fortsatt går på p-piller, vil melsama være vanskelig å behandle, tipser Stokke.

I tillegg er det viktig å ikke overse andre mulige hudlidelser som lentiginer.

- Lentigo, også kjent som alders- eller leverflekker er store, ujevne, flate og brune flekker på soleksponerte områder som oppstår etter stadig økende UV-skade. Disse flekkene blekner ikke om vinteren og er vanlige i ansiktet, på håndbaken, og armene. Hvis lentigoen er ny, har flere farger, eller ujevne kanter, bør du oppsøke hudlege da disse har høyere risiko for hudkreft, forklarer Stokke.

Ikke la huden din lure deg

SEBOREISK EKSEM: Den største forskjellen på behandlingen av rosacea og seboreisk eksem er et soppdrepende middel. © FOTO: Thinkstock.com

Du tror du har rosacea...

Røde flekker begynner å dukker opp i ansiktet, huden føles øm og du klør. Kanskje flasser den litt, eller kanskje føles den fet, og du er sikker på at nå har du også fått rosacea som så mange andre her til lands.

- Rosacea oppstår vanligst hos voksne kvinner over 30, men rammer menn hardere. 10 prosent av den voksne befolkningen i Skandinavia har Rosacea, forteller Stokke til Klikk Mote.

Men hvis du har en høy talgproduksjon og rødheten ikke kom som en rødmende kortvarig missfaring i begynnelsen, kan det være seboreisk eksem du har.

Sopp i huden

- Årsaken til seboreisk eksem er en kombinasjon av høy talgsekresjon og opphopning av soppen pityrosporum ovale, forteller Stokke.

Eksemen har visse karakteristikker ved seg som gjør at den blir lettere å kjenne igjen.

- Seboreisk eksem i ansiktet kjennetegnes med flassende forandringer som i varierende grad kan være fet. Huden i området er rød og kan klø. Vanlige lokalisasjoner er øyebrynsområder, glabella (mellom øyne), nese og kinn samt i områder som er beskjegget, forklarer Veer.

Behandling

Når det kommer til behandling av seboreisk eksem, har den noen likheter som ved behandling av rosacea, men med en viktig forskjell - nemlig soppdrepende midler.

- Seboreisk eksem behandles med medikamenter som virker soppdrepende og med steroider, sier Stokke.

- Svovelkremer kan også hjelpe og i alvorlige tilfeller kan en A-vitaminsyre i kapselform brukes en periode, anbefaler Veer.

Ikke gjør dette

Ved tydelig betent og hissig seboreisk eksem, er det spesielt viktig at man ikke prøver å behandle selv, men heller går til en hudlege for best og raskest mulig behandling. Men husk på at selv korrekt behandling kan føre til uønskede bieffekter.

- Det er viktig å påpeke at for hyppig bruk av kortisonkrem kan gi forverring etter endt behandling og man kan oppleve en såkalt rebound effekt, råder Veer.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!