Har du hørt om «kjendiseffekten»?
Det mangler ikke på kjendiser som drar til u-land for en god sak. Hvor mye har egentlig barna i Afrika igjen for det?
I 56 timer og ett kvarter skal vi være i det vestafrikanske landet Mauritania. Fra lørdag ettermiddag til mandag kveld. Er det vits å reise så langt for så kort tid? Det er det kanskje, når vi har kjendiser med på laget.
Kamille er i Afrika fordi UNICEF og Pampers samarbeider om å utradere stivkrampe, som fører til en smertefull død for mødre og nyfødte. Sykdommen er nærmest ukjent i den vestlige verden, men er utbredt i flere land.
Årlig dør 58 000 barn av stivkrampe. Løsningen er vaksinering. Målet med reisen vår er å dokumentere hva samarbeidet bidrar til i Mauritania og å bistå fire kjente skandinaviske personligheter med å vise hvilket arbeid som alt gjøres.
Vibeke Klemetsen (37), programleder, blogger, trebarnsmor og yogaguru, er norsk representant.
Kjendiser som blikkfang
«Mauritanias barn takker for at dere kommer,» sier UNICEFs landrepresentant den første kvelden i hovedstaden Nouakchott, hvor vi får en grundig sikkerhetsgjennomgang.
Googler du Mauritania, får du treff på både Al-Qaida, terrormål og slaveri. «Ikke dra hvis det ikke er absolutt nødvendig,» er det offisielle reiserådet fra flere land.
Dagen etter reiser vi 300 kilometer sørøst for å bivåne vaksinering på to helsestasjoner, besøke et sykehus og møte folk i en landsby for hjemvendte flyktninger.
Bruken av kjendiser som blikkfang har økt det siste tiåret, men fenomenet er langt fra nytt. FN har brukt kjendiser i over 50 år. U2-frontmann Bono har beskrevet kjendisstatus som en verdifull valuta, som kan bli brukt i kampen mot fattigdom i den tredje verden.
Ubekvem og overveldet
Foruten Vibeke er to svenske søstre og mediepersonligheter og en finsk superblogger med. Svenskene har allerede brukt flere podcaster: «Blogging er ut, nå er det podcast og egen YouTube-kanal som gjelder.»
Her har de fortalt om sine mange bekymringer forut for reisen og om hvor mye de har gruet seg til å være borte fra ungene sine. Vibeke tilstår at hun bare har gledet seg. Hun trekker på skuldrene - alle er forskjellige.
Etter fem timer gjennom ørkenlandskap er vi fremme i byen Aleg og den første helsestasjonen. Kvinner og barn sitter tett i tett i ly for den stikkende sola. Gjengen vi er en del av tar mye plass, og kvinnene må vente enda lenger på å få vaksinert barna sine.
«Jeg er mamma, du er mamma»
Kameramannen gjør seg klar og kjendisene får forklart hva som skjer. Kvinnene har ikke bedt om dette. De kom for å vaksinere ungen sin, ikke for å bli statister i en dokumentar. I ettertid er Vibeke ærlig om egen usikkerhet og betenkeligheter.
- Først var jeg utrolig ubekvem og overveldet. Jeg følte at vi kom som et hvitt, stort entourage, og at folk først var ganske så skeptiske til hva vi gjorde der og hvem vi var.
- Spørsmålet alle bør stille seg er: «Ville jeg gjort dette med barna mine?» Vi tar bilder og filmer for å skaffe penger og støtte. Det er krevende for begge parter. Poenget er å gjøre det med verdighet og sørge for at folk får et informert valg om hvorvidt de vil være med eller ikke. Besøket deres var nok klarert på høyere hold, forsikrer generalsekretær i UNICEF, Bernt Apeland.
Det er i møtet med enkeltmennesket at Vibeke skinner. Hvor dette ikke lenger føles kleint, men fint. Det blir mindre «ressurssterke og heldig kvinne kommer for å se på deres elendighet» og mer «jeg er mamma, du er mamma, vi er like glad i og stolt av ungene våre.»
Ved hjelp av tegnspråk og en tolk snakker Vibeke med kvinnene rundt seg og viser fram mobilbilder av sine tre barn, til frydefulle kommentarer fra mødrene.
En dose Afrika
Kjendiser gir drivkraft og oppmerksomhet til en sak. Mange mener det er det viktigste kjente personligheter kan bidra med.
- I vår tid må du ha en personlig avsender. Våre fans føler at de kjenner oss godt. Å reise hit er få forunt, men vi kjenner utrolig sterkt at vi tar dem med på reisen og sender en dose Afrika til dem. Sammen kan vi forandre verden, sier Hanna Widell, den eldste av de svenske søstrene.
Via fans kan bistandsorganisasjoner nå mennesker som kanskje ellers aldri ville interessert seg for utviklingsspørsmål. Plan Norge har blant annet sendt bloggeren Emilie «Voe» Nereng for å møte sitt fadderbarn.
- Noen mener kanskje at rosabloggere ikke har verdi. Vi mener det er både viktig og riktig å ha dem med på laget for å nå ut til andre enn til menigheten, forklarer kommunikasjonssjef i Plan Norge, Jørn Johansen.
Generalsekretæren i UNICEF omtaler det som en genistrek å knytte til seg fotballklubben Barcelona FC. Fordi de da kan nå menn i alderen 15-55 år, folk de ellers aldri ville nådd.
Stjerner møter stjerner
Vil dere lesere helst vite hva Vibeke opplevde og tenker om Mauritania eller om Unicefs arbeid? Om gresshoppesvermen i hotellkorridoren, hvorfor vår sikkerhetsansvarlige ikke spiste kjøttet etter å ha vært på hotellkjøkkenet (han nektet å fortelle hva han hadde sett) eller hvor varmt 40 grader i skyggen føles? Eller skal vi kjøre på med fakta om stivkrampe? Bruken av kjendiser handler også om plassen de får til å formidle organisasjonens budskap.
Ofte blir budbringeren større enn budskapet. Angelina Jolie er verdens mest profilerte kjendisnødhjelper. Etter ett av mange feltbesøk, denne gangen til Ecuador, handlet diskusjonen på nett ikke om colombianske flyktninger, men om hvorfor hun ikke hadde på seg forlovelsesringen sin. Det er ikke første gang slikt har skjedd.
Kjendiser tiltrekker seg også andre kjendiser. Mange har et stort nettverk, som sammen har makt nok til å utgjøre en forskjell. Hva med å bli med på følgende møte, for eksempel? Brad Pitt inviterte Bono hjem for å fortelle om sine hjertesaker til Tom Hanks, Sean Penn, Julia Roberts og Justin Timberlake...
Hva får kjendisene?
Det er ingen tvil om at kjendiser kan øke oppmerksomheten rundt en tematikk betraktelig. Etter premieren til filmen Blood Diamond, hadde de største amerikanske tv-stasjonene 11 innslag om betydningen konfliktdiamanter spilte i Sierra Leones borgerkrig. I forkant var dette omtalt kun rundt to ganger årlig i deres nyhetssendinger. Uten at folk vet om et problem, er ikke handling mulig.
Altså er det vektige grunner til at organisasjoner knytter til seg kjente fjes. Hva får så kjendisen igjen?
«Å være ambassadør for en stor, anerkjent organisasjon er bra for imaget. Det kan gi internasjonal innflytelse, gjennomslagskraft, økt troverdighet og muligheter for unik nettverksbygging,» ifølge boka Transnational Celebrity Activism in Global Politics.
- UNICEF er en stor og seriøs organisasjon, det var stas å bli spurt om å fronte dette samarbeidet. Jeg har et sterkt ønske om å hjelpe, men har kjent på avmakten over å ikke kunne gjøre nok. Jeg har drømt om å dra på en slik reise og føler det som en tillitserklæring, forteller Vibeke.
Hvilken kjendis skal vi velge?
Bistandsorganisasjoner er avhengig av tillit, så det gjelder å velge kjendis med omhu. Vi må tro på kjendisens engasjement. Leonardo DiCaprio har fått pepper for å bruke privatfly samtidig som han har et sterkt miljøengasjement.
I 1997 frontet supermodellen Naomi Campbell en kampanje mot pels med budskapet: «Jeg vil heller gå naken enn kledd i pels.» Få år senere gikk hun visning for et klesmerke - iført pels.
En talsperson forklarte at Campbell kun hadde forpliktet seg til den ene anti-pels-kampanjen. Supermodellen tenkte tydeligvis på det som ethvert annet oppdrag hvor fjeset hennes skal selge et produkt eller en livsstil.
Husker du Sting og hans voldsomme engasjement? Det virket en stund som om det ikke fantes en sak han ikke stilte opp for. Etter hvert ble han nærmest latterliggjort.
- Stiller du opp på for mange saker, mister du troverdigheten. Jeg er selektiv og bruker ansiktet mitt til saker og produkter jeg virkelig kan stå for, understreker Vibeke.
- En av grunnene til at vi ser på reportasjer med kjendiser i felt, er fordi vi vil vite om engasjementet deres er ekte. Liker vi vedkommende, håper vi å få bekreftet at det er genuint. Misliker vi dem, ønsker vi å bekrefte at de har bakenforliggende motiver. Bare ved at de berøres følelsesmessig, kan kjendisen vise at ønsket om å hjelpe er genuint. Gråt oppfattes som bevis for at du er autentisk, forklarer Lene Bull Christiansen, forsker ved Roskilde universitet.
Turer ute i felt er viktig av flere grunner. Da kan kjendisen snakke av personlig erfaring, fortelle personlige historier og personliggjøre komplekse temaer.
- Tall blir ofte bare tall. Det blir noe annet når du selv har sett hva som ligger bak. Jeg var der og så vaksinen bli satt, og der og da visste jeg at det barnet har mye mindre sjanse for å dø av stivkrampe. Min jobb nå er å prøve å formidle historier og få fram at dette er et prosjekt folk kan stole på at hjelper, pengene kommer fram og du redder faktisk liv ved å kjøpe Pampers-bleier, sier Vibeke.
Faren er at budskapet forenkles
- Det er viktig å si og få fram at bistand ikke bare handler om følelser. Risikoen er at kjendiser kun spiller ut følelsesregisteret sitt. Dessuten er bildet vi får av Afrika kjendisenes historier. Hvilket bilde er det? Problemet er at mediene fort fokuserer på «kjendis i ny setting». En annen fare er at det blir en sosialpornografisk framstilling av dem og oss og en forflating av virkeligheten, sier Kjetil Fretheim, professor ved Menighetsfakultetet i Oslo.
Ekte, eller ...?
UNICEF er en sterk merkevare i seg selv. Slike organisasjoner er attraktive å fronte. Mindre organisasjoner kan slite med å tiltrekke store navn. Særlig hvis budskapet er kontroversielt eller lite «sexy». Noen som har lyst til å være ambassadør for «verdens sanitærdag» eller «hvordan løse problemet med skatteinnkreving i Tanzania»?
Kan genuint engasjement måles i hva kjendisen er villig til å risikere profesjonelt?
Da Michael Jordan ble bedt om å støtte en politiker tilhørende Demokratene, takket han nei fordi «Republikanere kjøper også sneakers». Amerikanske radiostasjoner boikottet gruppa Dixie Chicks og arrangerte offentlig brenning av deres cd-er og konsertbilletter etter at gruppa gikk ut mot krigen i Irak. Årsak: De ble ansett for å være upatriotiske.
Samarbeid hjelper
Hva er så effekten av turen Vibeke dro på?
- Det er vanskelig å si om turen i seg selv bidrar til at barna i Mauritania får det bedre. Men samarbeidet mellom UNICEF og Pampers er stort, og mange liv er reddet gjennom avtalen. Totalt har det hjulpet til å gjøre verden til et bedre sted, sier generalsekretæren i UNICEF.
Vi lar Baywatch-stjernen Pamela Anderson, av alle, få siste ord. Hun uttalte følgende på en mottagelse til inntekt for et regnskogfond: «Av og til lurer jeg på om jeg gjør det bedre eller verre. Legitimerer jeg disse sakene? Eller motsatt? Hvem vet?»
Les også: