God nok, eller bare litt bedre?

JAKTEN PÅ FEELGOOD: Kan strikkhopping gi mer lykke i livet? Ida Fladen tok testen. © FOTO: Julie Naglestad/NRK

En skog av coacher, veiledere, terapeuter lover å guide oss til et lykkelig liv, selvhjelpsbøker forteller oss hvordan vi kan gjøre det selv. Vi følger dietter som skal gjøre oss mer fit, og bruker 250 årlige millioner på personlige trenere som kan få oss til å sprenge grenser.

Ida Fladen er en av dem som har lest mengder av livsstilsrådene og tipsene hun fant i ukeblader og aviser.

27-åringen som var å se i høst som programleder i livsstilsserien Prosjekt Perfekt på NRK, har alltid latt seg overbevise til å tro på det meste av det hun leser i helse-, trenings- og livsstilsspaltene. Da hun i fjor gikk gjennom en tøff høst med depresjon og sykmelding fra jobben, økte motivasjonen for å teste ut noen av rådene hun stadig leste om.

- Det er jo veldig press der ute om å leve det perfekte liv, og det er utrolig vanskelig å leve opp til. Da jeg kom ut av depresjonen, følte jeg for å starte helt på nytt. Jeg har alltid vært nysgjerrig på om de mange tipsene og livsstilsrådene som gis virker, sier Ida.

Tarmskylling, supermat og crossfit

Over åtte programmer testet hun ut ulike råd. Fra en normal, men litt lat livsstil uten trening og sunt kosthold, har hun gått inn i en ny verden av detox, tarmskylling, supermat, bikramyoga og crossfit-trening.

Hun har prøvd å øke sin mentale helse ved å hoppe i strikk, gjøre mindfulness og få seg katt. Hun har lært seg å sy om klær og har fått hudanalyse på skjønnhetsklinikk, en opplevelse som endte i at 27-åringen fikk råd om å ta Botox innen to år for å stoppe rynker og pigmentflekker.

- For dem som går i miljø der slikt er vanlig, skjønner jeg godt at de blir påvirket. Det var jo ingen hyggelig opplevelse. Men min motivasjon handlet ikke om det utvendige. Jeg ønsket å bli bedre på å takle stress, og å bli gladere. Jeg ville få en bedre hverdag.

God nok, eller bare litt bedre?

LYKKE I MEDIA: - Jeg har alltid vært nysgjerrig på om livsstilsrådene som gis virker, sier Ida. © FOTO: Julie Naglestad/NRK

Dette gjør vi:

  • Mellom 2006 og 2010, økte salget av Botox-behandlinger fra 3000 til flere enn 6200.
  • 5% av nordmenn har fått utført en kosmetisk operasjon de selv har betalt for. 7% av dem er kvinner, flest blant kvinner med høy inntekt.
  • De fleste ønsker å fjerne sinnarynker.
  • 7 av 10 nordmenn er meget interessert i å spise sunt.
  • 4 av 10 har regelmessig gått på slankekur.
  • Omsetningen av kosttilskudd er på over 2.mrd.årlig.
  • Vi bruker 2,5 mrd.årlig på treningssenter.

Kilder: SIFO, SSB/Nova, Apotekforeningen, YouGov, Alternativ.no

Advarer mot en trend

Flere forskere har parallelt med utviklingen av et samfunn der alt kan endres på, advart mot en trend, der vi, i stedet for å stå i stormen og bli sterkere, har begynt å møte all motgang med et sykdomsstempel som må behandles av eksperter.

En av disse er den svenske forfatteren og professoren i sosialpsykologi, Thomas Johansson. I boken Makeovermani, om Dr Phil, plastkirurgi och illusjonen om det perfekta jaget, skriver han:

«For å få framgang må vi stadig granske, evaluere og forbedre oss. Vi må leve i en konstant dårlig samvittighet for ikke å ha gjort nok, og ikke ha fylt kvoten.»

Johansson er kritisk til om et stadig fokus på oss selv og hvordan vi kan bli mer perfekte, vil gjøre oss lykkelige, når rammene for et godt liv tvert imot ofte avgjøres av samfunnet rundt oss.

En ting av gangen

For Ida ble det viktig å stenge koret av stemmer ute:

- Jeg lærte mye om at jeg IKKE måtte høre på alle andre, men heller må gjøre ting som får MEG til å føle meg bedre.

I mindfulness skal man for eksempel prøve å fokusere på minst mulig, og gi hjernen en liten pause, forklarer hun.

- I treningen hadde jeg ikke fokus på vekt og utseende, men på hvordan jeg følte meg. Og med kostholdet, kjente jeg at jeg fikk overskudd, det var det som var viktig for meg.

- Hva var det viktigste du lærte?

- At hvis du skal gjøre livsstilsendringer er det viktig å ha rett motivasjon. Og at du ikke kan følge mange livsstilsråd på en gang. Jeg ble helt utslitt etter hvert.

- Men ble du lykkeligere?

- Jeg har det absolutt bedre nå enn da jeg startet. Endring av kosthold, trening og øvelsene innen mental helse har økt livskvaliteten min. Jeg har fått erfare at mange av rådene fungerer også.

Det som fungerte aller best, var riktignok ikke en endring av Ida i det hele tatt, bare et tilskudd i livet i form av en myk og hårete venn.

- Det er utrolig rart, men det å ha katt virker! Det er ekstra selskap. Livet mitt er ellers mye fart og fest, så det er bra å balansere det litt, konkluderer hun.

En stadig økende bransje

- Det er jo pannen din, der har du litt linjer. Der er det ofte best å ta Botox. En hudpleier ved Ellipseklinikken i Oslo gransker det usminkete ansiktet til programleder i Forbrukerinspektørene, Marit Evertsen Grimstad.

Journalisten har tatt med seg kamerateam for å undersøke en bransje som de siste årene har eksplodert på skjønnhetsmarkedet. Nå skal hun selv oppleve hvordan det er å bli vurdert og høre dommen som stadig flere norske kvinner og menn utsetter seg for: «Hva bør du gjøre for å se ut som den yngste og beste versjonen av deg selv?»

=

Et stikk i lunsjen

«Kjære kunde. Vi har gleden av å tilby deg 20 % avslag på ordinær pris på rynkebehandlingene Botox/Restylane

Er du en av dem som har fått en slik sms fra et hudpleiefirma eller klinikk? Kanskje har du ikke trukket på skuldrene av det en gang. Det har blitt vanlig «å få noe gjort». Etter estimat fra bransjen, kunne TV2 i høst anslå at nordmenn bruker nærmere 400 millioner på ansiktskirurgi. Inngrep som øker mest er likevel injeksjoner med sprøyter.

I 2012 brukte vi 200 millioner kroner på Botox og Restylane, spesielt for å ta bort «sinnarynken», meldte TV-kanalen. Paradoksalt nok, sa 7 av 10 nordmenn i en Scan-Fact-undersøkelse for VG bare tre måneder tidligere at de nå synes det er for mye fokus på kropp i samfunnet.

Salget av de ikke-kirurgiske produktene har doblet seg på fire år. Og selv om spørreundersøkelser viser at vi godt kan tenke oss å legge oss under kniven for å få litt større bryster, brystløft eller for å skjære bort fett, fristes vi nå enda mer av muligheten for en kjapp runde med Botox eller Restylane, ikke for å bli en annen, men for å se ut som en «freshere» versjon av oss selv.

Vi vil ikke ha den tradisjonelle Hollywood-looken, vi vil ha den «naturlige looken», se ut som om vi er 25 når vi er 30, og 35 når vi er 40.

- Jeg har snakket en del med folk rundt meg om dette, og merker at mange sier «men det er vel greit det så lenge det ikke synes», sier Marit.

God nok, eller bare litt bedre?

FIKK ANSIKTET VURDERT: Programleder Marit Evertsen Grimstad i Forbrukerinspektørene prøvde selv hvordan det er å få ansiktet vurdert for eventuelle kosmetiske inngrep. © FOTO: Julie Naglestad/NRK

Konstant evaluert

Det gjorde inntrykk på programlederen da hun og FBI-redaksjonen intervjuet en voksen operasanger med et mislykket kosmetisk inngrep bak seg, som sa: «jeg synger på mitt beste nå, likevel kommer sopraner i 20-årene som synger like bra og er yngre og vakrere. Hvis jeg skal overleve noen år til, vil jeg gjerne se bra ut jeg og.»

- Det kan jeg også kjenne på, innrømmer Marit, og sier at derfor valgte hun å bruke seg selv som eksempel, og la ansiktet sitt bli vurdert, i programmet som sendes på NRK denne uka.

- Jeg trodde det skulle øke mine komplekser, men egentlig har jeg blitt mer sånn - drit og dra! Jeg gidder ikke å være med på dette kjøret! Det må være lov å bli eldre. Jeg vil stå imot, og tørre å ha de linjene i panna som livet måtte gi meg.

- Men vi trener, farger håret, bruker kremer... Er ikke dette bare en naturlig fortsettelse?

- Kanskje det er det. Kanskje jeg henger etter. Det kan jo være at det kommer til å bli så vanlig som å bruke makeupfjerner og hudkrem. Men det er noe usunt når 20-åringer tror de må forstørre leppene og blåse opp kinna for å være sitt beste jeg. Jeg vil ikke bidra til den trenden, påpeker hun, og fortsetter:

- Jeg synes det er kjempegøy å pynte meg, og kunne ikke tenkt meg å gå usminka på TV. Men det er viktig for meg å gå usminka på butikken, og vise at TV er en polert virkelighet, sier hun, men innrømmer at det kan koste noen ganger.

- Fordi jeg er på TV er jeg under konstant evaluering. Det er baksiden av å være på TV. Jeg evaluerer jo også meg selv og må kjempe for ikke å tenke: «Å nei, nå var jeg stygg på håret.» Det er ikke det viktigste, det er jobben jeg gjør som er det viktigste. Og nå er jo alle under konstant evaluering, fordi vi legger ut bilder av hverandre på Facebook, «liker» hverandre. Det er jo utrolig slitsomt da, å bli vurdert hele tiden.

Hun blir innstendig i blikket.

- Jeg håper jeg har troverdighet når jeg sier dette; vi MÅ vende oss til å være fornøyd med den vi er. I sommer skrev Aftenposten om at hver tiende ungdom driver med selvskading. Fra før av har vi bulimi og anoreksi. Det er mange som ikke har det godt med seg selv, og da hjelper det ikke at malen for hvordan det er å være vellykket er så smal, og at du må være «up to standard» hele tiden. Det klarer ingen!

Hvis du tror at fundamentet kommer på plass bare du polerer litt oppå, så kommer du ikke til å bli lykkeligere.

Bransjen får kritikk

Ifølge FBI-programmet er det særlig blant de unge i 20-årene at Botox/Restylane-trenden øker. Hver 3-4 måned må nye sprøyter og fyllinger til en pris fra 3000-9000 settes.

Samtidig får bransjen kritikk for å gi kundene råd, som fører til at de tar flere behandlinger enn de hadde tenkt. Også FBIs case skulle gjøre et inngrep for 12 000, men endte opp med inngrep for 30 000.

- Begrunnelsen fra mange av de som har gjort det, er at de vil bli en bedre versjon av seg selv. Er ikke det også noe positivt?

- Ja, men da må du først ha fundamentet i deg selv godt nok festet, og ha definert «deg selv». For hvis du tror at fundamentet kommer på plass bare du polerer litt oppå, så kommer du ikke til å bli lykkeligere, mener Marit.

Fra sitt kontor på Blindern, gir Tilmann von Soest henne rett. Førsteamanuensen i psykologi har forsket på effektene av dem som tar kosmetisk kirurgi.

- Når vi måler før og etter, ser vi at de blir mer fornøyd med akkurat den kroppsdelen de har fikset på. Men vi finner ingen effekt på det generelle psykiske nivået. Derfor kan vi konkludere med at de ikke blir lykkeligere, forklarer han.

Snart fornøyd

Så hvor går grensen? Eller som professor Johansson spør: «Vet mennesker virkelig når de er fornøyde?»

Marit i FBI har tenkt mye over spørsmålet. Hun synes fort det blir for store, abstrakte svar når spørsmålet er hva vil det si det å være god nok.

Hun smiler litt.

- Jeg husker da dattera mi var åtte, og sto og så seg i speilet etter dusjen. Plutselig sa hun, helt uoppfordra: «Jeg er i grunn fornøyd, jeg!» Det skjøre øyeblikket der er så lett å ødelegge fordi vi er så flinke til å finne det som kunne vært bedre, både inni og utenpå. Jeg vil akseptere det livet har gitt meg, og være takknemlig for det.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!