Dyrt og billig - nesten helt likt innhold?

Er dette egentlig det samme produktet?

Hvis 75 prosent av dagens kosmetikkmerker eies av de store kosmetikkfirmaene, L’Oréal eller Estée Lauder – betyr det at produktene de lager er nesten like, uansett om de er billige eller dyre?

DYRT OG BILLIG: Lancôme er eksklusivt og L'Oréal Paris er rimelig. Samme eier. Er produktet mer eller mindre identisk, - er det bare prisen som er forskjellig?
DYRT OG BILLIG: Lancôme er eksklusivt og L'Oréal Paris er rimelig. Samme eier. Er produktet mer eller mindre identisk, - er det bare prisen som er forskjellig? Foto: FOTO: Produsentene
Sist oppdatert
PROCTER & GAMBLE: En av gigantene i kosmetikkbransjen. Kanskje ikke P&G er like kjent for alle, men du har garantert sett en del av merkevarene de eier.
PROCTER & GAMBLE: En av gigantene i kosmetikkbransjen. Kanskje ikke P&G er like kjent for alle, men du har garantert sett en del av merkevarene de eier. Foto: FOTO: Collage ved Tove Eggen

Tove Eggen

Tove Eggen (31) er utdannet makeupartist og hårstylist ved Art Complexion Make Up Skole, samt motejournalist ved London College of Fashion.

Ved siden av over et tiår med frilansvirksomhet, jobber hun også som makeuplærer og stylist, og har de siste fem årene bodd og jobbet i London og Barcelona.

Dette har lenge vært ryktene blant makeupartister og frisører, og det spekuleres ofte i hvorvidt sminken fra billigmerket L'Oréal Paris egentlig er satt sammen av de samme ingrediensene som eksklusive Lancôme - bare med rimeligere forpakning.

De har jo samme eier, så hvorfor ikke...?

Hvem lager egentlig produktet?

Når du står foran en haug med skjønnhetsprodukter i butikkhylla, hvordan skal du egentlig vite hvordan de forskjellige produktene fungerer og om du burde gå for billig eller dyrt?

Thebeautybrains.com er en nettside laget av kosmetiske forskere, som tar for seg blant annet hvordan kosmetikkprodukter er komponert, og hvordan bransjen fungerer.

Nettstedet sender også ut rapporter til leserne, som skal være spesielt nyttige i forhold til å spare penger på skjønnhetsprodukter:

- Store firmaer deler ofte teknologi og oppskrifter på kryss av de forskjellige merkene, med forskjellige priser.

Prøv en billigere versjon

Hvis du sikler på en altfor dyr krem, mener nettstedet at du kan sjekke hvilke rimeligere merker firmaet eier, og heller prøve denne - da de ofte er veldig like.

De største kosmetikkfirmaene er L'Oréal, Estée Lauder, Procter & Gamble, Unilever, Johnson & Johnson og Beiersdorf.

En rask tur til hver enkelt webside, vil gi deg en oversikt over skjønnhetsmerkene "moderfirmaet" står bak (se egen faktaboks lenger ned i saken).

Hvis du for eksempel har lyst på en maskara fra Smashbox (eid av Estée Lauder), så kan du jo sjekke om en maskara fra Clinique (også eid av Estée Lauder) fungerer like bra for deg, samtidig som den er rimeligere.

Sjekk ingrediensene

Om Thebeautybrains.com

Thebeautybrains.com er skrevet av en gruppe av kosmetiske forskere og er i følge dem selv dedikert til å hjelpe leserne å forstå hva kjemikaliene som brukes i kosmetikk virkelig gjør, hvordan produktene er testet, og hva reklamen rundt produktene egentlig betyr.

Mange av forskerne er anonyme for å kunne skrive objektive saker, men sjefredaktøren, Randy Schueller, er en kosmetisk kjemiker-veteran og vitenskapsforfatter med mange års erfaring innen utvikling og testing av hår- og hudpleieprodukter.

I følge thebeautybrains, kan det være nok at de fem første ingrediensene i hvert produkt er de samme, til at produktene er like nok til å også oppføre seg tilnærmet likt.

Vi tok kontakt med Kosmetikkleverandørenes Forening, hvor leder Ingrid Standal forklarer følgende:

- Vi har ikke grunnlag for å kunne bekrefte at dette er tilfelle, men kan generelt si at et rimelig produkt kjøpt i dagligvarebutikken kan ha like gode egenskaper som et dyrt produkt kjøpt i parfymeri eller frisørsalong. Dette fordi teknologi og gode råvarer er tilgjengelig også i produksjon og utvikling av rimeligere produkter.

Masseprodusert gir bra pris

Standal påpeker for øvrig at det er flere aspekter enn innhold som skiller eksklusivt fra rimelig.

- Råvarer, teknologi og parfyme kan ha betydning for pris. Samt også hvorvidt produktet er høyt spesialisert og krever veiledning gitt av betjening eller om det kan omsettes på selvvalg. Om produktet produseres i lavt antall med mange varianter og med omfattende forpakning, eller er et masseprodusert produkt i enkel forpakning, har også betydning.

Vi betaler for service

Et masseprodusert produkt i enkel forpakning og som kan selges på selvvalg blir naturlig nok rimeligere i pris.

- Forskning ved nyutvikling vil reflekteres i pris - her blir produktet dyrere. I parfymeriet betaler du likesom hos frisøren for veiledning, og for at parfymeriet til enhver tid kan tilby deg et bredest mulig sortiment for å imøtekomme akkurat ditt behov for problemløsning. Parfymeriet tilbyr også prestisjemerker som kan gi en følelse av luksus enkelte ønsker seg for å øke personlig velbefinnende eller har glede av å vise frem på baderomshyllen, sier Standal.

Billig kan være best

- Større firmaer har større muligheter innen forskning, og for eksempel Procter & Gamble brukte mangfoldige millioner dollar for å utvikle og teste teknologien bak sine Olay-produkter for å sikre at de faktisk fungerer, sier Randy Schueller og hans makkere i Thebeautybrains.com.

L'ORÉAL: L'Oréal Paris er bare ett av de mange merkene L'Oréal eier. Du har sikkert hørt om de fleste av de andre merkene som bor under L'Oréals enorme paraply.
L'ORÉAL: L'Oréal Paris er bare ett av de mange merkene L'Oréal eier. Du har sikkert hørt om de fleste av de andre merkene som bor under L'Oréals enorme paraply. Foto: FOTO: Collage ved Tove Eggen
Et rimelig produkt kjøpt i dagligvarebutikken kan ha like gode egenskaper som et dyrt produkt kjøpt i parfymeri

Det samme har også L'Oréal gjort med sine Garnier-produkter.

- Firmaer som Procter & Gamble, Unilever og L'Oréal har dype lommer og har råd til å utvikle de beste produktene innen skjønnhet. Mindre firmaer kan rett og slett ikke matche den ledende forskningen finansielt sett, fortsetter Thebeautybrains, men legger til:

- Dette betyr ikke at du kun burde kjøpe produkter fra store firmaer, men hvis du er ute etter rimelige produkter som gjør det de lover, så har disse den største sjansen teknisk sett til å levere.

Blås i merkelojalitet

I den velkjente boka for beautyjunkies, «Don't go to the cosmetic counter without me», under kapittelet They are cheating on you, underbygger forfatteren Paula Begoun det Schueller og hans kolleger sier.

Begoun skriver at når 75 prosent av verdens kosmetiske merker eies av Estée Lauder og L'Oréal, så burde ikke en forbruker være så opptatt av merkelojalitet.

Du skal jo ikke måtte holde deg til det samme dyre merket år etter år, - det gjør jo ikke produsentene selv en gang!

Vær obs på reklamen

Et lite tips som kan fortelle deg om produktet er verdt pengene dine eller ikke, er hvordan merket formulerer reklamen for produktet.

- Løfter gjennom reklame er en smart måte å overbevise forbrukeren om hva de kan forvente av et produkt. Men ofte er et løfte skrevet på en finurlig måte, som kanskje ikke egentlig forteller så mye allikevel, skriver Thebeautybrains i sin forbrukerrapport.

GIGANT:Estée Lauder Company omfatter en hel gjeng av kosmetikkmerker, blant annet kjente Clinique, Origins og MAC.
GIGANT:Estée Lauder Company omfatter en hel gjeng av kosmetikkmerker, blant annet kjente Clinique, Origins og MAC. Foto: FOTO: Collage ved Tove Eggen

Kosmetikkgigantene

Estée Lauder eier 26 kosmetikkmerker - deriblant M.A.C, Origins, Bumble & Bumble og Smashbox.

L'Oreal eier 37 kosmetikkmerker - deriblant Garnier, Maybelline, Helena Rubinstein, Lancôme og Vichy.

P&G eier 54 kosmetikkmerker - deriblant Wella, Olay, Pantene og Sebastian Professional.

Unilever eier 19 kosmetikkmerker - deriblant Tresemmé, Sunsilk, Toni & Guy, Pond's og Simple.

Johnson & Johnson eier 11 kosmetikkmerker - deriblant Neutrogena, Piz Buin og Rogaine.

Mye handler om hvordan løftene blir formulert.

Eksempler på dette er:

- «Forbedrer følelsen av tørr hud»

- «Gir deg hud som oppfører seg og ser yngre ut»

- «Rynker ser mindre ut»

Disse løftene sier ikke at hud eller rynker faktisk endres eller blir noe annet, det bare føles og ser slik ut - som er en stor forskjell.

Hvilke ingredienser er egentlig effektive

Mange er opptatt av naturlige ingredienser, og kjøper ofte produkter basert på det.

Noen ganger blir vi imidlertid lurt av hvor stor effekt ingrediensen som det reklameres med på boksen, egentlig har.

La oss si at for eksempel en kvisekrem inneholder 90 prosent vaniljeekstrakt og påstår at den kan redusere kviser med 42 prosent.

Da kan det virke som at det er vaniljeekstrakten som sørger for at kvisene forsvinner, men sannheten er mest sannsynlig at det er en annen ingrediens, med et langt mindre sexy navn, som får jobben gjort.

- Ofte gjør ikke den tiltrekkende ingrediensen som produktet reklamerer for, noe nytte i produktet, men er ispedd for at det skal virke som om produktet er mer unikt og verdt pengene, tipser Thebeautybrains.

Dette er nok mer vanlig praksis i annonser du ser i utenlandske blader, blogger og liknende, da vi her til lands heldigvis har regler for hva som kan være fokuset i en annonse.

- Det finnes klare regler for at tilsetningen du setter fokus på skal virke slik du hevder i markedsføringen, forteller Standal.

- Det er forbudt å benytte produktpåstander som gir produktet en egenskap det ikke har.

Vi har tatt kontakt med de største aktørene (P&G, L'Oréal og Estée Lauder) for en kommentar til denne saken. P&G henviste til Kosmetikkleverandørenes Forening, men vi har ikke lykkes å få kommentar fra L'Oreal eller Estée Lauder.

Les også:

Frisørsjampo vs butikksjampo - er det egentlig noe forskjell?

Derfor tar hun meg seg eddik i dusjen

Tove (str 48) tester bikinier

Derfor skyller hun munnen med olje

Følg oss på Facebook!

Vi byttet ut sjampoen med honning! Se hvordan det gikk.

Meld deg på Klikk Motes nyhetsbrev og hold deg oppdatert på det siste innen mote og skjønnhet

Denne saken ble første gang publisert 28/06 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også