Av Felicia Bauren

HOROSKOP - Onsdag 20/4

Hva står i stjernene for deg i dag? Sjekk dagens horoskop!

Først litt om meg: Jeg vil karakterisere meg som godt over gjennomsnittet moteinteressert (noe annet ville vel vært pussig, når man jobber i ELLE), og selv om stilen min ikke endrer seg radikalt fra år til år, fyller jeg jevnlig på garderoben med nye plagg og tilbehør etter sesongens trender.

Når det gjelder sminke, derimot, står jeg mer eller mindre på stedet hvil. Jeg har i grunn alltid lurt på hvem det er som faktisk følger makeuptrendene motebladene er fulle av. Sminketips er én ting - jeg er alltid interessert å finne ut hvordan jeg markerer kinnbeina, får øynene til å se større ut, eller får perfekt hud. Men sminketrender, som øyeskygge i sesongens kamuflasjemønster eller blå mascara inspirert av visningen til Stella McCartney, har jeg aldri skjønt meg på.

Sminkepungen min består - foruten noen forvirrende innslag som aldri blir åpnet (er det noen som egentlig vet hvordan man bruker en highlighter?) - av det jeg vil kalle et klassisk grunnarsenal: foundation, rouge, mascara og så videre. Det er få elleville krumspring der i gården.

I tillegg skal det sies; det er flere tidligere modeller på ELLE-kontoret. Jeg er ikke én av dem. Det er ikke sånn at du bare kan kline hva som helst i ansiktet mitt og så blir det på magisk vis dritfint uansett. Derfor er jeg ikke akkurat fra meg av begeistring når jeg blir utpekt til å teste tre av sesongens mest outrerte nye sminketrender. Rett fra catwalken - til mitt eget hverdagsliv.

Samtidig er det noe forlokkende med tanken. Kanskje jeg endelig skal få øynene opp for noe nytt på sminkefronten? Jeg lar det stå til, og her er resultatet:

Mørkerød leppestift

Jeg har aldri, til tross for flere tapre forsøk opp gjennom, klart å bli en leppestiftdame. Jeg har prøvd. Jeg har lest sminketipsene til smellvakre og kule damer, sirlig notert meg navnet og nummeret på leppestiften de ikke klarer seg uten, og med ukuelig optimisme oppsøkt nærmeste parfymeri for å håve den i land. De perfekte Marilyn Monroe-leppene har likevel på mystisk vis uteblitt. For det første fordi det gjerne viser seg at det ikke er leppestiften jeg misunner jentene for, men leppene. Jeg har ganske smale lepper, og å understreke dem med en knallfarge er ikke nødvendigvis et sjakktrekk. For det andre fordi jeg glemmer å holde leppefargen ved like i løpet av dagen, så prosjektet koker gjerne bort i neste kaffeslurk.

Å dra fram en mørk, mørk rød leppestift på grensen til svart når jeg gjør meg i stand til middag ute med venninner før en fest lørdag kveld, er derfor et stykke utenfor mitt vanlige repertoar. At skjønnhetsansvarlig i ELLE tidligere i uka prøvde å sminke meg i denne looken, og endte opp med å se på meg med et bekymret blikk og hodet på skakke og si: «Hanne ¿ dette er nok ikke noe for deg», hjelper heller ikke.

Samtidig er neglene allerede malt vinrøde, og skjerf, bukser og cardigan i samme fargen er kjøpt inn til høstgarderoben, så hvorfor ikke la leppene også få smake på høstens store trendfarge? Gucci og Givenchy var bare noen av husene som sminket modellene sine i nesten gotiske looks på høstens visninger, med mørke, plommefargede lepper. Og flere av mine andre kollegaer insisterte på at jeg kledde de nye vinrøde leppene mine veldig godt.

- Jeg syns faktisk leppestift ser bedre ut på smalere lepper enn store, sa til og med en kollega.

- For da blir det ikke så voldsomt in your face. Det kan fort bli vulgært.

Yey! Jeg legger alle tanker om at mørke farger forminsker bakerst i hodet og er klar for å erobre kvelden med mine røde, røde lepper.

- Åh, så kul farge! Sånn har jeg også lyst på!

Det starter bra. En venninne som kommer innom på vei til restauranten blir stående og se på meg mens jeg sminker meg, og blir så fascinert av leppestiften at hun får låne den til seg selv også.

På restauranten matcher leppene mine for første gang flasken med rødt på bordet, og vi har allerede høstet komplimenter fra én venninne, mens en annen har forholdt seg helt taus. Jeg kommer på at hun en gang for flere år siden (en av de få gangene jeg faktisk har hatt på meg rød leppestift) nevnte at hun hater leppestift. Det, skal det vise seg, er det flere som gjør.

Når vi ankommer festen senere på kvelden, blir venninnen min møtt med en grimase av kjæresten sin, mens jeg ikke får lov til å kysse min før jeg har forsikret at fargen ikke smitter av (det gjorde den). En kort utspørring blant gutta på festen viser et nedslående resultat for den mørke leppestiftens del. Og egentlig leppestift generelt. De er ikke fans. Det blir litt for mye for dem, rett og slett. Det smitter, det ser kunstig ut, og hvorfor kan vi ikke bare være naturlige, i stedet for å styre med disse greiene her - vi er jo mye penere da?

De skjønner jo selvfølgelig ikke at jentene de tenker er naturlig vakre, ofte bare er skikkelig flinke til å sminke seg.

Men det er fra barn og fulle folk man skal høre sannheten, og når jeg skal si ha det til den noe berusede vertinnen i firetiden, ser hun lenge og intenst på meg før hun utbryter:

- Hanne! Neglene dine matcher leppene! Det er kjempefiiint!

Dagen etter møter jeg på venninnen min og kjæresten på spasertur på Løkka. Hun har funnet fram en vinrød leppestift hjemme, og smiler fornøyd med burgunderfargede lepper. Han er fortsatt like skeptisk.

Les også: Her er sesongens sminketrender

ELLE tester 1112 Hanne Danielsen Makeuptrender=

ELLE TESTER: Dype, burgunderrøde lepper er sesongens heteste makuptrend. © Lars Evanger

Rød øyenskygge

Jeg har aldri vært noen øyeskyggejente heller, i grunn. Jeg vet at jeg kan legge en mørkere skygge i globallinjen for mer dybde, at man gjør sånn og sånn for å få de perfekte smokey eyes, og alt det der, men jeg orker stort sett ikke å forholde meg til det.

Hvis jeg har tid og ork, drister jeg meg til å supplere hverdagssminken med litt øyeskygge i crazy farger som - hold deg fast: beige- og bruntoner. Rød øyeskygge á la visningen til Dries Van Noten har jeg med andre ord ikke trykket til mitt bryst. Før nå.

Anne Cecilie smører tjukt på med knallfarget rød-oransje skygge nesten hele veien opp til øyebrynene mine. Med en rød genser til er den hissige looken et faktum.

- Du, jeg syns egentlig det ble litt fint, jeg. Du ser egentlig bare ut som en som jobber i motebransjen. Litt sånn don't fuck with me, sier redaktør Signy, før hun legger til;

- Eller, fuck me.

- Du ser ikke ut som en fri fugl i hvert fall, beroliger reprotekniker Hilde.

- Nei? Sier jeg, og tar det som en kompliment, før det slår meg at jeg ikke aner hva hun mener med det.

- Hva er en fri fugl, egentlig?

- Nei, altså, en hore, da.

OK. Takk. Regel nummer én i sminkeuttestingsfæren: Når noen føler de må fortelle deg at du ikke ser ut som en hore, så ser du sannsynligvis ut som en.

Et spennende premiss for mitt neste prosjekt senere på kvelden: Å kræsje lønningspilsen til kjæresten min, som er pedagogisk leder i en barnehage.

Jeg har aldri møtt kollegaene hans før, så det blir spennende å se deres reaksjon på det nye meg; ildfuglen. Noen glass rødvin og et par ufine tilrop på min vei over Løkka senere har jeg omsider mannet meg opp til å sprade inn på restauranten Villa Paradiso, der de barnehageansatte sitter på rekke og rad rundt et stort bord. Jeg håndhilser på alle og prøver å sette øya i dem og se etter en reaksjon, men ingen leer et øyebryn. En times tid og null kommentarer om sminken min senere, føler jeg at alle fordommer de måtte ha om «dama fra ELLE» slår inn, når jeg tar tre av jentene til side og spør:

- Hva syns dere egentlig om øyeskyggen min?

Det viser seg at samtlige hadde lagt merke til den, men at de bare hadde tenkt at det var kult. Det er i hvert fall det de sier til meg.

- Jeg tenkte mest på at jeg kanskje burde ha sminket meg litt mer, sier den ene.

- Siden du hadde partysminke på.

Les også: Slik får du sminken til å vare hele dagen

ELLE tester 1112 Hanne Danielsen Makeuptrender=

ELLE TESTER: Denne øyenskyggen blir definitivt lagt merke til. © Lars Evanger

Glitrende øyenbryn

Ok, burgunderfargede lepper og rød øyeskygge er én ting - men her kommer den hellige gralen blant høstens sminketrender; Chanel-visningens øyebryn med paljetter og edelstener. Kan du komme unna med dette, kan du komme unna med alt. Skjønnhetsansvarlig Anne Cecilie har kjøpt inn små bokser med glitrende steiner i rosa, blått, hvitt og grønt og starter jobben med å feste én etter én med øyevipplim og pinsett. Snart sitter jeg i redaksjonslokalet og ser ut som jeg er klar for en slags Star Wars-festival. I stedet er dette dagen da jeg som nyvalgt klubbstyrerepresentant skal ha mitt første møte med hovedtillitsvalgt i Egmont Hjemmet Mortensen, Vi Menn-journalisten Thor Olav. Litt spesielt å troppe opp glitrende som et juletre. Men kan Chanel, kan jeg, tenker jeg.

Thor Olav er ikke enig.

- Nei, da syns jeg du er penere uten sminke, enn med de der, hvis det er lov å si det.

- Å?

- Det ser jo helt sykt ut! Jeg vet jo at dere driver med mye rart i ELLE, men hadde jeg møtt en dame som så sånn ut på gata, hadde jeg tenkt at hun skulle på karneval. Hvis du skal ha sånne øyebryn kan du like gjerne ta på sånne Susanne Sundfør-vipper og mintgrønn neglelakk, og så er det helt sirkus med én gang.

Legg her merke til hvordan mannehjernen på sitt herlige vis sidestiller mintgrønn neglelakk med fem centimeter lange løsvipper og paljettøyebryn på crazyskalaen. Han er jo helt ute og kjøre. Jeg tar heller mine bryn og min business videre til nabobygget BI for å kjøpe en kaffe, og kjenner hvordan høstsola reflekteres i panna mi på veien. Idet jeg entrer lokalet, er det som om jeg hører et stumpt dunk idet hakene til BI-studentene unisont treffer gulvet. Dere har vel knapt sett noe så sært siden den gangen en jente troppet opp første skoledag uten Louis Vuitton-veske, tenker jeg syrlig.

Jenta i kaffebaren gjør sitt beste for å late som ingenting, og de fleste er i hvert fall høflige nok til å ikke begynne å peke og hviske før etter at jeg har gått forbi (de vet ikke at jeg har en hemmelig baktropp av kollegaer som registrerer all oppstandelsen; «SÅ du øyenbrynene hennes!?») Men når jeg kjøper tyggis i BI-kiosken, får jeg en litt ærligere reaksjon:

- OI!

Den svenske jenta bak disken skvetter til idet hun ser meg i øynene.

- Så coolt!

- Syns du?

- Ja! Jag mener - varför inte göra upp seg andra ställen i ansiktet också! Jag tycker det er är fantastiskt!

Jeg føler meg plutselig litt mer høy i hatten.

På 30-bussen på vei fra jobb setter jeg meg ned vis-a-vis to jenter i tolvårsalderen, som sitter og dingler med sine matchende rosa Converse mens de måper og stirrer på meg. Jeg velger å tolke de vidåpne øynene som nesegrus beundring av at jeg har klart å ta med meg My Little Pony-estetikken inn i voksenlivet, og nå kler meg i glitter og rir på magiske enhjørninger hver dag. Jeg gir dem et megetsigende smil som jeg håper at kommuniserer akkurat det. Er litt usikker på om de egentlig bare tenker jeg er klin gal.

Etter tidenes kleineste tur på REMA 1000, der en mann så seg nødt til å dra bort datteren sin, så hun ikke skulle se direkte på meg, der jeg kom spradende i all min prakt, ringer jeg på hos min homofile venn som har invitert på middag.

- What the fuck!? Utbryter han idet han åpner døra.

- Det er sånne steiner jeg limte på øynene da jeg danset i La Cage Aux Folles. Men da skulle vi jo se ut som transer. What's your excuse?

Jeg ser på ham med det glitrende blikket mitt og svarer overbærende:

- Det er Chanel!

ELLE TESTER: Paljettøyenbryn - sirkus eller egentlig ganske kult?

ELLE tester 1112 Hanne Danielsen Makeuptrender © Lars Evanger

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!