Dag 5

SAYONARA & DOMO ARIGATO!

Flyet er i rute. Jeg hører rykter om snø hjemme i Norge. Jeg sitter ved midtgangen på flyet og tenker tilbake på dagene som er gått. Jeg er trøtt, men får ikke sove. Hodet mitt er fremdeles i Tokyo, og du sover ikke i Tokyo.

Det er vanskelig å huske alt, til tross for at alle minnene allerede er festet til netthinnen. Skal jeg allikevel trekke frem noen beskrivende ord for turen blir de følgende: inspirasjon, høflighet, innovasjon, og en svært levende puls. Det er stille og bråkete på en gang i Tokyo.

Reklameplakatene snakker, det er mye lyd fra gatene, men menneskene - de er rolige. De er folkeslaget som ikke dytter i rulletrappa, som snakker lavt, er ekstremt høflige og behagelig å være sammen med. De er nysgjerrige uten å være påtrengende, fulle av drift uten å miste balansen. De er stolte av kulturen sin, av landet sitt. De kaster ikke søppel på gata, røyker kun på markerte områder, sier unnskyld hvis de skumper borti deg på t-banen, reiser seg for eldre på toget.

Disse tingene skulle jo egentlig bare mangle, men det føles allikevel unikt.

=

=

=

=

=

=

Maten er også vel verdt å snakke litt om. Menyene er sjeldent på engelsk. Det gjelder å være åpen for å prøve noe nytt. "Omakase" er en frase du bør huske på. Det betyr "kokkens anbefaling." Det oppfattes som relativt uhøflig dersom du ikke spiser opp maten din, og det kan være en god idé å be om kyllingen "WELL done." De serverer den nemlig ofte lite stekt, hvilket er helt normalt i Japan. Kjeft derfor ikke på kokken dersom du får en halvrå kylling på tallerkenen din. Bestikk fås heller ikke, så er du ikke dreven med pinner foreslår jeg at du begynner å øve asap! Tokyo er imidlertid FULL av fantastiske spisesteder og god drikke. Sake og plommevin anbefales.

Trivia: Du skal aldri skjenke Sake til deg selv, men la verten, eller en annen i selskapet ditt gjøre det. Gjerne før glasset er helt tomt.

Så. Tilbake til flyturen. Jeg har kjøpt meg en sånn nakkepute. Jeg ser på film, prøver å sove, drikke Cola Zero og skriver. Ser gjennom bilder, bestemmer meg for hvilke jeg vil vise dere, og smiler. Jeg har møtt så mange herlige mennesker under denne turen, og jeg har fått besøke byen jeg har drømt om i mange år nå.

Jeg har shoppet meg blakk (som vanlig), lært meg noen få japanske ord, funnet ut at du kommer langt her i livet ved å være åpen for nye ting, og blitt inspirert til å jobbe beinhardt den kommende tiden, slik at neste reise til Tokyo ikke er altfor langt unna, og slik at jeg kan gå til anskaffelse av HELE vårkolleksjonen til NN.07.

Jeg ønsker å benytte anledningen til å si tusen takk til NN.07 og ELLE for turen. Jeg kan ikke få sagt det nok, men dere har gitt meg en opplevelse jeg aldri vil glemme. En spesiell takk til Lincoln i NN.07 for masse latter, god stemning og en perfekt planlagt tur! Takk også til svensken og dansken for kjempebra selskap!

Ps: Vil du se og lese enda mer om Tokyo, besøk meg på intodust!

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

Elen Kristvik

Å elske kroppen sin

EMOSJONELLE: Forholdet til kroppen din er det lengste du vil ha dette livet. Så hvorfor er det så vanskelig å la det preges av kjærlighet, i stedet for hat?

Dag 2, 3 og 4

Karaoke, Mamasan & businessmenn i Meguro

Vi lider av jetlag alle sammen. Det føles som om sand har satt seg fast under øyelokkene, men vi overser det glatt, og stikker til Ginza. Her vandrer vi rundt i et hav av shoppingmagasiner, snakkende vegger og japanere. Turistene er det ikke så mange av, til tross for at oktober måned anses som en av de beste å besøke byen.

Vi spiser lunsj, tar bilder, blir bedre kjent og snakker om hvor deilig vær det er. Vi shopper på Commes des Garcons, spiser green tea cake, drikker minst tre kopper kaffe hver, og tar flere bilder.

Da klokken begynner å nærmer seg middag reiser vi til businessområdet, Meguro. Her treffer vi Mr.Ono som jobber i et selskap Lincoln i NN.07 kjenner. Han beklager at bilen er liten. Lurer på om flyreisen gikk fint. Vil vite hva vi har gjort, og hva vi skal gjøre. Spør om det er ok at vi spiser på stamstedet hans. "It's not fancy, but very good local, Japaneese food" sier han om og om igjen.

Vi ankommer det lille stedet hvor jeg umiddelbart føler at jeg akkurat har blitt invitert hjem til familien hans. Vi tar av oss på bena, og så starter festen. Mamasan som driver det lille stedet, hvor vi er de eneste gjestene, serverer mat fortere enn du rekker å si "konichiwa." Alle rettene er av tradisjonell, japansk sort - og det smaker amazing! Jeg aner ikke hva vi spiser, men drikker plommevin og Sake til jeg går med på å synge karaoke.

Og akkurat slik, god og mett, fortsetter kvelden inn i en tåke av tonedøve stemmer, et herlig vertskap og en sliten svenske, danske, svenske og nordmann. Dagens outfit bestod av turtleneck fra NN.07 (of course), snekkerbukse fra Mango, loafers fra Dinsko, nett fra NN.07, og hatt fra Fifth Avenue Shoe Repair!

Ginza, Mandarake & Shibuya

Dag to begynner med dobbel latté og shopping i Shibuya. Og jeg kan fortelle dere en ting med det samme. De har ALT i Tokyo.

Butikkene ligger på rekke og rad, og du blir frustrert over å ikke rekke over alle sammen. Vi tilbragte så å si hele dagen i Shibuya uten være i nærheten av å se alt.

Umiddelbare anbefalninger er imidlertid butikkene Ragtag, And A, Opening Ceremony, og Midwest. American Apparel finnes også i dette området. To andre steder det er verdt å besøke er Tokyu Hands, butikken på 7 etasjer som har alt fra møbler til nips, og Analog. Vi spiste lunsj på sistnevnte, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har besøkt et bedre sted. Knallgod mat, magisk atmosfære og hyggelig personell.

Er du en nerd, som jeg jo kan være, må du også ta turen innom Mandarake - animébutikk med hyllene stappfulle av tegneserier og props! Gavetips delux!

Etter en lang dag i shoppingheaven møtte vi Chiaki, en annen av våre japanske venner. Bordreservasjonen var gjort på forhånd, hvilket må gjøres hvis du skal hit, og stedet jeg snakker om er den beryktede Sushiresturanten, Kyubey i Ginza. Med vår egen kokk på den andre siden av bordet har Sushi aldri smakt bedre. Jeg har for lengst glemt jetlag og såre føtter. Life in Tokyo is GOOD!

Ps: Shibuya er fremdeles mitt favorittområde. Tskjorten fra Celine er nyinnkjøpt idag, og cardiganen er min favoritt fra NN.07! Genseren med rever på er også ny idag - her kombinert med blondeskjørt fra Cubus, boots fra Whyred og skjorte fra NN.07.

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

Kulturelle innslag møter Halloween

Klokken er på slaget ni. Hotellobbyen fylles av engasjerte turister og travle businessreisende.

En japansk velkledd mann kommer bort. "Are you guys in company with Lincoln?" Mannen heter Toshiyuki, og er vår kulturelle guide for dagen. Han er det ultimate eksempelet på gjestfrihet og det å ta sin rolle som guide ytterst seriøst.

Han har printet ut dagsplan og lagt ved historikk og trivia til agendaen. Vi kjøper kaffe og dagspass til t-banen. Vi haster av sted for å holde tidsskjema - til Arunochi, the Imperial Palace og East Gardens. Alt er stille og rent og grønt. Det føles surrealistisk å befinne seg på en åpen plass med trær, vann, og grøntområder mens det pulserende Tokyo-livet bare er noen meter unna.

Toshiyuki ser på klokka. Han signaliserer at det er på tide å komme seg videre. Til teatret! Han forklarer at vi skal se "The Kabuki play. A traditional Japaneese theatre. It's called the art of singind and dancing." 3 akter ser vi, med ørepropper som snakker engelsk. Det er intenst, merkelig og rørende samtidig, og jeg vet faktisk ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg blir umiddelbart sugd tilbake inn i det moderne Tokyo så snart vi beveger oss videre.

Først er vi innom et museum, før vi går mot Harajuku. Kontrastene er større enn jeg noen sinne har opplevd. Fra sarte, stolte kvinner iført Kimono til tacky Halloweenkostymer er vel slik jeg best klarer å forklare det. Gatene er stappfulle. Fra spillehallene skråler ungdommer i Alice I Eventyrland-kostymer. Donald Duck møter oss på et gatehjørne, mobiler lyser og snakkes i, og jeg føler meg bitteliten, nysgjerrig og fascinert. Det er vanskelig å fokusere på én enkelt ting, og folkemengden virrer ukontrollert foran meg.

Vi sier hadet til Toshiyuki I Shibuya før vi møter Chiaki til middag. Hun bestiller alt det et sultent hjerte begjærer, og jeg legger meg stappfull av inntrykk jeg ikke visste det var mulig å være i besittelse av. Dagens outfit besto av collegegenser og beanie fra NN.07 og maxikjole fra Samsøe&Samsøe.

Hipster-ville, nudler & Golden Gai

Siste dag. Jeg forsover meg. Gjør meg klar på ti minutter og møter de andre som står klare med kaffe. Regnet er et faktum, og overalt selges det gjennomsiktige paraplyer i plastikk. Utenfor alle butikker er det paraplystativer og poser for å unngå at gulvet blir for vått.

Vi drar til Naka-Meguro, et par togstopp unna Shinjuku. Her er alt annerledes. Svært lite fargesprakende skilt, lite folkeliv og en helt annen stemning. Du må lete etter butikkene, men når du først finner dem er det bittesmå skatter gjemt i en bakgate som går på tvers av en annen du ikke ser før du står midt i den.

Her finner du grungekafeen Mamlö, japansk streetwear og vintage airline gear og trendy resturanter. Du må som sagt lete litt, men vel verdt turen. Vi leter etter Daikayama uten å vite at vi allerede er der, og nå er jeg så sulten at jeg hadde takket ja til McDonalds.

Vi leter en stund etter et perfekt sted som serverer nudler. Det er det vi alle vil ha. Nudler. Og OM vi finner det! Vi finner en liten dør som leder vei til en lang bardisk. Du bestiller mat gjennom en maskin, og den serveres raskt fra kokkene på den andre siden av disken. Nydlene er tykke, sausen sterk, kjøttet mørt.

Med ny energi trekker vi tilbake til Shibuya (ja, igjen, men vi elsker å være der), og jeg handler halve American Apparel. Jeg roter meg bort, men peker og gestikulerer meg tilbake til Shibuya crossing (det store krysset stappfullt av folk.) Middagen spiser under et skrått glasstak i Shinjuku, og drinkene sklir ned på 14 kvm i Golden Gai. Golden Gai er et område bestående av 250 bittesmå barer i Shinjuku. Gatene er trange, føles litt som lilleputtland, og barene rommer maks 12 personer.

Det er bare 6 timer til vi skal møtes i lobbyen for hjemreise, men vi skravler med en japansk bareier som har reist verden over. Søvn byttes ut til fordel for røverhistorier fra land jeg aldri har hørt om engang, selvfølgelig. Jeg dusjer og pakker kofferten når vi omsider er tilbake på hotellet. Det er 4 timer til vi skal dra, men jeg finnes ikke trøtt. Jeg vil ikke hjem, jeg vil bare være her, litt til.

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

Dag 1

WOW! Jeg er på plass i Tokyo! Kan nesten ikke tro det. NN.07 puttet meg på et fly, og her er jeg. Over ti timers reise tar deg til byen alle vil (og må) besøke minst én gang i løpet av livet.

I selskap med en svenske, en danske og en svenske til befinner jeg meg altså her. I karaokens land.

I landet kjent for Cherry Blossoms, animé, fashion og kreativitet. I landet kjent for snakkende toaletter og himmelsk mat.

I Japan. Tokyo.

Hei, forresten. Celine heter jeg. Noen kjenner meg kanskje gjennom bloggen intodust.no, men jeg er altså jenta som klappet skoene mot hverandre og endte på en seks dagers tur til Tokyo.

(Ok, det var ikke magi, men pretty close. NN.07 og ELLE er magikerne som sendte meg av sted.)

De neste dagene skal jeg suge til meg alt jeg kan av impulser og dele alle opplevelser med dere.

I skrivende stund sitter jeg på hotellet. Her kunne jeg sittet i vinduskarmen og observert det pulserende livet på utsiden - hvis jeg hadde hatt tid. Det har jeg ikke. I Tokyo er det altfor mye å se.

Det er med andre ord helt unødvendig å bestille en hotellsuite når du reiser hit, med mindre du er over gjennomsnittet fin på det.

Førsteinntrykket mitt er nettopp det. At det er altfor mye å se. At jeg vil tilbringe en livstid her, og at japanere er et svært inkluderende folkeslag.

Avstandene mellom stedene vi har besøkt til nå er relativt store, og det er lurt å peke seg ut noen destinasjoner i forkant av reisen.

Et annet tips er: Ha alltid med deg KART! Ikke at jeg kan lese kart, men svensken, dansken og den andre svensken er supre kartlesere.

Og folk. Mitt reisefølge som består av Lincoln fra NN.07, Hans - en copywriter fra Sverige, og Niels - han driver Frama, et møbelagentur i København!

Etter to dager i Tokyo føles det litt som jeg har vært her en evighet allerede, til tross for at jeg kun har sett en brøkdel av det byen har å by på.

Vi har shoppet på Dover Street Market Ginza/Commes des Garcon, møtt fantastiske mennesker, finkemmet områder som Shinjuku og Shibuya, hvorav sistnevnte er min favoritt til nå! Fantastisk sted for ethvert shoppinghjerte med sans for alt ifra vintage Chanelvesker til hipstermote på sitt aller beste.

Ja, det har blitt litt shopping. Det er nemlig umulig ikke å bli inspirert til det av Tokyo's innbyggere, unge som gamle. Stilen er avslappet uten å være kjedelig. Kitten-heals trumfer ofte killer-heals, og knestrømper til a-formede skjørt er sesongens store hit. De ser smashing ut, uten å prøve for hardt, går rakt i ryggen og spiser ris til frokost.

At folk går rundt med rosa hår og Hello-Kitty ryggsekk har jeg til gode å oppleve enda. Men, hey - det er jo fremdeles et par dager igjen! So, if you don't mind - stikker på en ELLE-fest her i Tokyo nå!

Men, stay tuned for flere oppdateringer i dagene som kommer, da Tour de NN.07-takes-Tokyo fortsetter! Sjekk også ut svensken og danskens reisedagbøker, på cafe.se og soundvenue.com

Sayonara!

Åja. Ps: VI SANG KARAOKE IGÅR!

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

=

Alle bilder: Celine Mee Storrvik

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!