- Hva er det første som popper opp i hodet ditt når jeg sier smalltalk? slenger jeg ut av meg i en venninnelunsj.

Sekundene som så utspinner seg rundt bordet, sier egentlig sitt. Én går fra å tygge ivrig og høylytt, med hodet langt ned i chèvresalaten, til å kutte ut all bevegelse i kjevepartiet – momentant. En annen legger bestikket sakte ned på tallerkenen, plasserer hendene i fanget og stirrer apatisk ut i lufta. Og en kaster i seg americanoen (fortsatt glovarm), som om hun nettopp har fått servert en etterlengtet shot i baren. Deretter begynner svarene å hagle mot meg:

- Det får hver eneste celle i kroppen til å verke, bedyrer en. 

- Jeg kompenserer ofte med motpartens stillhet ved å snakke enda mer. Gjerne om de rareste og mest uinteressante ting. Da jeg var på en boklansering forrige uke, endte jeg opp med å prate om hudfargede strømpebukser i 25 minutter med mannen til en kollega, kommer det fra andre enden av bordet.

- Det er så sykt fristende å ta fram mobilen for å «latetekste». Selv om jeg vet at det er utrolig uhøflig, sier den tredje, og slår armene oppgitt ut i lufta. 

Googler du «how to smalltalk», får du opp mer enn 18,5 millioner treff. Og ikke uten grunn. For mens noen ser ut til å være født til å chit-chatte, og til å flyte elegant igjennom enhver sosial anledning de befinner seg i, blir mange av oss både klamme i hendene, opplever en bølge av kronisk kleinhet og får hyppigere hjerteslag bare ved tanken på å måtte småprate.

Enten det er på fest med venninners venninner, på vei mot utgangen etter et jobbintervju med den potensielle nye sjefen eller i møte med en kollega ved kaffemaskinen. «Enhver samtale er en mulighet for suksess», er det noe som heter. Men det får også mange til å tenke at: «Enhver samtale er en mulighet for å dumme seg loddrett ut», noe som resulterer i at de skipper situasjoner som krever å utveksle et par ord med fremmede.

Forskning viser imidlertid at å småprate med andre mennesker har en positiv effekt, og booster både selvfølelsen, motvirker stress og har generelt stor helsegevinst – både fysisk og psykisk. Dessuten er det nesten garantert at du legger mer i ditt bidrag i den lille hverdagslige samtalen enn det samtalepartneren din gjør. 

Den amerikanske psykologen Thomas Gilovich og kollegaene hans har forsket på et fenomen de kaller «spotlight-effekten», som går ut på nettopp dette med at vi ofte overdriver hvor mye av vår framtoning som legges merke til av dem rundt oss. I det ene studiet fikk Gilovich deltakerne til å ikle seg en skjorte med et stort bilde av artisten Barry Manilow påtrykt, for så å gå inn i et rom fylt av medstudenter.

Da deltakerne forlot rommet, ble de spurt av psykologene om hvor stor andel av tilskuerne de trodde hadde lagt merke til hva de hadde på seg, og hvor mange de trodde husket hvem som var avbildet på skjorten. Resultatet? De aller fleste deltakerne trodde langt flere hadde lagt merke til hva de hadde på seg, og hvem som var avbildet på T-skjorten, enn det som faktisk var tilfelle. Forklaringen er enkel: Andre er ikke like oppmerksomme på deg som du, naturlig nok, selv er til enhver tid. For de, som deg, er jo aller mest opptatte av seg selv.

Selv kan jeg kvie meg litt i forkant av store eventer, og føle at dagsformen har mye å si for hvordan jeg gjør det på småsnakk-fronten. I forlengelsen av denne saken bestemmer jeg meg derfor for å teste ut et par av de aller heiteste tipsene jeg kommer over i research-fasen, og peiler meg ut ELLE-festen, som er like rundt hjørnet, som den perfekte småsnakk-arena.

Et av de aller hyppigste tipsene som dukker opp, er at du skal åpne med et kompliment, for å danne et felles grunnlag som dere kan bygge samtalen videre på. Jeg velger å gå for det, beveger meg bort til baren og blir stående ved siden av en jente med Chloés Faye Bag hengende over skulderen. «Den veska der er sååå fin», hører jeg meg selv si.

Helt til jeg kommer på at du helst skal avslutte komplimenten med et spørsmål. Før hun rekker å si noe som helst, følger jeg derfor opp med: «Er den ny?», og innser idet jeg sier det at du helst skal unngå ja- og nei-spørsmål. Jeg merker panikken krype innpå meg, blir nokså satt ut av hvor dårlig jeg er på småsnakk når det virkelig gjelder, og hører Faye-jenta gi ifra seg et stille «nei, ikke ny», før hun beveger seg videre inn i folkemengden.

Selvtilliten får et lite knekk, men jeg gir meg ikke. Jeg får øye på Magnus Devold i det fjerne, og trykker meg fram og forbi og bort til der han står. Jeg oppdager at jeg kjenner et par i gjengen som omringer ham. Det gir meg et lite selvtillits-boost. «Åssen går det?» sier jeg og ser opp på ham. «Bare bra. Jeg har nettopp spottet favorittkjendisen min,» sier han. Score! Samtalen er i gang. Jeg følger opp med «hvem da?» og smiler konspiratorisk. Tenker at småprat kan faktisk være gøy.

Magnus sveiper blikket over festen. Jeg følger blikket hans. Er det smellvakre Tone Damli han mener? Hun har på seg hvit blondekjole, holder hånda til typen. Eller kanskje en av de ELLE har kåret til Norges mest sexy mann – der er Aksel Lund Svindal omringet av selfiejegere og filmstjerna Thorbjørn Harr. Eller kanskje han drømmer om en bromance med John Carew, som er mest oppslukt av den nye dama?

Magnus nikker bestemt mot en person. Jeg myser i samme retning. Skjønner ikke helt hvem han sikter til. Til slutt sier han det, og ser på meg som om dette burde jeg ha skjønt.

«Jon Arne Riise.»

Og da fikk vi plutselig enda mer å snakke om.

Følg ELLE på Facebook!

Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!