Hete sexscener
Pasjonert posering
Kunne det å la seg avbilde uten en tråd sørge for like pulserende stemning som på Titanic? Jeg kastet både klærne og sjenansen for å finne svaret.
«Titanic» var en av de første filmene som gjorde skikkelig inntrykk på meg. Jeg var 13 år og satt klistret til kinosetet, helt fortryllet over det lidenskapelige møtet mellom overklassejenta Rose og fattiggutten Jack.
Med øyne store som tinntallerkener betraktet jeg den pirrende stemningen som utspant seg på lugaren da Rose ba Jack om å tegne henne - kun iført en blå diamant. Og da bildet av kullstiften som sakte formet brystet hennes ble brettet utover lerretet, gikk hjertet mitt i galopp!
Når jeg seksten år senere ser filmen igjen - for noe som må nærme seg hundrede gang - er pulsen nesten like høy.
Jeg har nemlig bestemt meg for å riste liv i det blussende ungdomsminnet og «ta en Rose».
En fyr jeg dater har gått med på å leve ut fantasien min og sagt seg villig til å tegne meg naken. Og denne lørdagskvelden i juni skal det skje, har jeg bestemt. Jeg har dusjet lenge, gått over hele kroppen med lupe og barberhøvel og tatt på meg et hvitt korsett og matchende truse for å piffe opp stemningen.
Jeg har fyrt i gang filmens soundtrack på Spotify, og Céline Dions kjenningsmelodi strømmer ut i rommet idet jeg hører skrittene hans i trappa. Nervene gjør meg med ett helt svimmel.
Dururu-durururu!
- Oi! Se på deg, a! Hva er det du har på deg? sier han oppglødd idet jeg åpner døra.
- Sykt sexy! konstaterer han så, slår seg ned på en stol, drar meg ned på fanget og kysser meg ømt.
- Jeg tenkte at du kunne tegne meg naken i kveld, sier jeg.
Han får med ett en bekymret rynke mellom øynene.
- Jeg er ikke så flink til å tegne, altså, innvender han.
- Men jeg kan godt prøve - hvis du har blyant og tegneark?
Faen. Det har jeg selvfølgelig ikke.
- Det var vel ikke akkurat sånn at Rose forsynte Jack med tegnesaker? bemerker jeg.
- Det har du rett i. Men kan jeg ikke heller forevige den digge kroppen din i JPEG-format en annen dag? Jeg er langt bedre med kamera enn med blyant, og nå har jeg uansett lyst til å gjøre noe helt annet.
Flau i fokus
Når jeg noen uker senere står og maler leppene røde imens han romsterer med fotoutstyr i naborommet, begynner jeg å angre på at jeg gikk med på å modernisere det hele. Skulle han tegnet meg, kunne jeg ha ligget stille i én og samme stilling. Nå blir jeg nødt til å posere, og det føles dritskummelt.
Og jeg blir på ingen måte mer komfortabel med situasjonen når jeg trer ut i stua i leiligheten vi har lånt for anledningen, til kamerastativ og en gedigen fotolampe.
Enn så lenge har jeg beholdt undertøyet på. Rose var også tildekket av en kimono idet hun entret lugaren der Jack ventet med tegneblokka, men der stopper likheten mellom oss. Imens hun med sexy selvsikkerhet tok fatt på sin nye rolle som nakenmodell, er jeg langt fra like kul.
«The last thing I need is another picture of me looking like a porcelain doll. As a paying customer, I expect to get what I want! », sier hun, og kaster en mynt til Jack, før hun fryktløst lar kimonoen falle og blir stående stødig rett foran ansiktet hans.
Jeg ser ned, fniser og fikler febrilsk med håret mitt. Til tross for at jeg har på meg bh og truse, føler jeg meg veldig naken. Lyset fra kveldssola trenger gjennom gardinene og blottlegger hver eneste lille skavank på kroppen min.
- Jeg må ha vin! konstaterer jeg, og sveiper hele glasset i en håndvending så fort jeg får det overrakt.
Jeg blir stående og vri på meg og le nervøst, mens han betrakter meg og tar regien. Han må ha forstått hvor nervøs jeg er, for jeg får beholde undertøyet på når han ber meg om å sette meg ned i en stol - sidelengs med beina foldet over armlenet. Jeg blir stressa!
Skjønner han ikke at dette er en svært uflatterende stilling for en avkledd kropp? Jeg prøver å protestere, men blir bare møtt med en påminnelse om at det er han som skal ta bildet - ikke jeg.
Jeg blir både overrasket og fornøyd over hvor seriøst han har gått inn i rollen, og dumper ned i stolen. Føler meg som en klump, men gjør som han sier.
Bekvem bekreftelse
Noen knips og minutter senere får jeg tillatelse til å reise meg. Jeg benytter anledningen til å fylle vinglasset og bøtter nedpå, håper at alkoholen skal døyve nervene.
Han knepper opp bh-en min. Jeg prøver å posere i bare blondetrusa, men føler meg rådvill. Forbanner meg over at jeg ikke tok meg tid til å øve litt i speilet på forhånd. Nå klarer jeg ikke å tenke klart, og bryter i stedet ut i latter. Jeg. Er. Så. Utilpass.
Han venter tålmodig. Smiler beroligende.
«Just relax in your face, no laughing», sier Jack til Rose, når hun ligger utfoldet på divanen og ler.
- Prøv å være tom i trynet, sier daten min til meg.
Jeg beklager og prøver seriøst å ta meg sammen. Kjenner at jeg blir litt skuffet over meg selv. Over at jeg bare fjoller og ikke klarer å utstråle en like struttende selvtillit som Rose. Jeg er vanligvis veldig komfortabel med å være naken, spesielt rundt ham, men nå føles alt anstrengt og kleint.
- Flytt deg litt mot venstre, vri kroppen mot meg, instruerer han.
Knips, knips! Mer vin.
Han drar av meg trusene. Nærværet hans gjør meg opphisset, og jeg må anstrenge meg for ikke å kaste meg over ham. Han tar av seg bokseren i sympati med min nakenhet, og jeg får et stivt bevis på at han føler det samme.
Av en eller annen grunn føler jeg meg mer tilpass og frigjort når jeg er helt avkledd, og kroppen min begynner endelig å løsne. Han ber meg om å sette meg på sofaen og tenne en sigarett, og jeg prøver så sexy som mulig å lene meg mot ham og sakte la røyken gli ut av munnen.
- Bra! skryter han, og ser litt forlegen ut.
«I believe you are blushing, Mr. Big Artiste. I can't imagine Monsieur Monet blushing», sier Rose til Jack, når han rødmende studerer den nakne kroppen hennes.
- Er du kåt? spør jeg.
- Så sjukt! bekrefter han.
Responsen og alkoholen sørger for at jeg blir mer vågal. Jeg folder meg ut på sofaen, strekker armene over hodet og borrer selvsikkert øynene inn i kameralinsa.
Fryktløs fotosex
Den nyvunne selvtilliten min har tydelig effekt på ham, for nå puster han tungt. Han fester kameraet på et stativ og skrur på selvutløseren. Betrakter meg, som vrikker og vrir meg mens kameraet fanger tilfeldige øyeblikk.
Jack motstår fristelsen til å kaste seg over Roses nakne kropp, men det klarer ikke daten min. (Jeg er heller ikke forlovet med en annen, vel å merke.) Han slipper den profesjonelle maska han har holdt på til nå, og hengir seg til lysten.
Og når han legger sin muskuløse kropp over min, kan jeg ikke annet enn å la meg rive med. Jeg begynner i ærlighetens navn å bli temmelig brisen, men også veldig, veldig opphisset.
«Take me to the stars!», tenker jeg, idet han borrer ansiktet inn i halsen min og kysser med kraft. Han stryker fingrene over puppene mine, nedover magen, før han tar et fast tak rundt hoftene mine og drar kroppen min opp mot seg.
Plutselig stopper han opp et øyeblikk.
«Are you nervous?» spør Jack Rose, idet de skal til å ligge sammen for første gang, i en senere scene i filmen.
«No. Put your hands on me, Jack!» svarer hun.
- Skal jeg la kamera gå? spør daten min meg.
- Ja! svarer jeg, inspirert av Roses fryktløshet.
Blodet pumper og pusten går raskt når han trenger inn i meg. Han pumper, jeg nyter. Jeg vrir meg så ut av grepet hans og rir ham imens jeg tar meg selv i å kaste flere blikk mot kameraet. Viten om at vi blir foreviget er utvilsomt opphissende. Og idet orgasmen blir fanget opp av linsa, dirrer og kiler det ekstra mye i hele kroppen!
«My heart was pounding the whole time. It was the most erotic moment of my life!» forteller Rose, 84 år etter at hun ble tegnet av Jack.
Nå forstår jeg for alvor hva hun mener. Jeg tviler ikke ett sekund på at denne opplevelsen kommer til å svi seg fast i minnet mitt for alltid.
Var med på leken, må tåle steken
Når vi noen dager senere møtes for å se på bildene, er jeg så nervøs at jeg føler for å kaste opp.
Jeg har på forhånd ikke tenkt så mye over det faktum at vi også må beskue min nakne kropp på en høyoppløselig dataskjerm, og innser nå at det kommer til å bli det pinligste av alt!
Men den som er med på leken, må tåle steken, som det heter, så det er bare å svelge kvalmen og benke seg til foran skjermen. Alternativet er at han kan se på bildene alene, og det er jo i alle fall uaktuelt. Og det viktigste er at vi får slettet de minst flatterende bildene så fort som overhodet mulig.
Vi har tatt 800 bilder! Jesus Christ! Jeg holder hendene foran øynene idet de første popper opp på skjermen, og har seriøst lyst til å leke at jeg besvimer.
Jeg blunker og ser helt fjern ut på over halvparten av dem (kanskje er det all vinen som gjør blikket mitt slørete?), og det hele er mildt sagt dritflaut. Fy flate!
Det føles heldigvis en smule bedre når jeg mer selvsikker danser over skjermen, og enda mer bekvemt når også daten min figurerer i bildet. Og når de verste motivene omsider er ute av verden og jeg har vent meg til synet av min nakne kropp - både alene og i full seksuell utfoldelse - må jeg innrømme at jeg synes det er temmelig stas.
Følelsen av å ha en rampete hemmelighet får smilet til å bre seg og magen til å krible.
Bildene må definitivt bevares. Og gjemmes godt. Men hvem vet - kanskje noen finner dem nedstøvet i en pappeske en vakker dag, og lager film om OSS?
Denne saken ble første gang publisert 10/10 2014, og sist oppdatert 24/06 2017.