Linn (28), journalist

Har vært singel i snart 1 år.

Er på jakt etter en kul, selvsikker og festlig fyr i Converse, som kan få meg til å le til alle døgnets tider og som er sjukt god til å kline.

På date er jeg hemningsløs og flink til å av-kleine situasjonen. Jeg spør om alt jeg lurer på, helt uten filter, svarer ærlig på alle spørsmål jeg får i retur, og sier meste-parten av det jeg tenker høyt.

Jeg synes det er romantisk med velskrevne tekster, originale observasjoner og pasjonerte kyss.

Min drømmemann er Nick Valensi, gitarist i The Strokes.

Jeg har mailet meg til en kjæreste før, jeg. For noen år siden så jeg en hunk i en dokumentarfilm, noterte meg navnet, gjorde litt rask research og sendte av gårde en sjarmerende e-post.

Vi avtalte å møtes på fest den kommende helgen, og en drøy måned senere var vi sammen. Simsalabim! Så enkelt kan det gjøres!

Allikevel føles det litt kleint når jeg nå er i ferd med å gjøre det samme fremstøtet igjen. Jeg har nemlig kommet over et sukkertøy av en fyr på Instagram. Jeg har begynt å følge ham, og får bare mer og mer lyst til å kline for hvert bilde han forgyller feeden min med.

Sender en mail

Jeg har i noen uker håpet på at jeg skal bumpe borti han i en eller annen sosial setting, uten hell. Så hvis det skal bli noe klining, må jeg rett og slett ta saken i egne hender.

Jeg legger fingrene over tastaturet, googler navnet hans, finner e-postadressen og klistrer den inn i mottagerfeltet på en mail. Kjenner at jeg blir klam i hendene og litt fnisete over mitt eget pågangsmot. Hva i helsike skal jeg skrive?

Du har sjekke-m@il

Jeg trekker til meg fingrene, og tar meg et par minutter til å gruble over hva det er som har gjort at jeg har hengt meg opp i akkurat ham, i flommen av andre gutter på Instagram. Jeg skroller ettertenksomt nedover profilen hans.

For det første har han på seg ullgenser på noen av bildene. Det er noe av det fineste jeg vet om, og i tillegg tolker jeg det som en svak indikasjon på at han er en jordnær fyr.

Bildene vitner også om at han sykler downhill. Møkk og fart - maskulin greie. (Jeg har tydeligvis mer klisjéfylt smak enn jeg liker å tro.) Også tar han mangedimensjonale bilder. Trolig ved hjelp av en app, men han omtaler det som heksekunst i kommentarfeltet. Og jeg tenker at en som driver med heksekunst, det må være en kul kis. Så jeg skriver:

Kjære, kjekke xxx.

Helt siden jeg tilfeldigvis kom over deg på Instagram for en stund siden, har jeg tenkt: Oi! For en hunk! Han må jeg huke tak i dersom jeg ser han i Oslo en gang. Men i og med at jeg fremdeles ikke har sett snurten av deg, så tyr jeg nå til cyberspace.

Er du singel? I så fall synes jeg du skal bli med meg på date! Fordi jeg liker at du går i ullgenser, tar bilder med heksekunst og ser skikkelig lykkelig ut når du sykler downhill :)

Jeg forstår at det kanskje virker litt freaky at jeg sender date-invite over e-post, altså. Men det er ikke hverdagskost, og jeg er faktisk skikkelig grei!

Hilsen Linn.

PS. Dersom du vil få bekreftet at jeg ikke er en ko-ko fjortis-stalker, kan du snoke her, legger jeg til, og oppgir brukernavnet mitt på Instagram.

Hjertet mitt slår ekstra raskt idet jeg trykker på send. «Iiiiiiih!», hviner jeg til venninnen min, klapper sammen Mac-en og hopper opp av stolen.

Klokken er halv seks en tirsdags ettermiddag.

De påfølgende timene går sakte denne kvelden. Hva om han ikke svarer i det hele tatt? Eller enda verre: Avslår meg blankt? Nå ja, en avvisning over mail er tross alt ikke så vond å takle. Ingen offentlig ydmykelse, og ved et enkelt tastetrykk er konversasjonen slettet fra bevisstheten for alltid.

MAILET SEG TIL DATE: Linn tok saken i egne hender, trykte "send" og fikk date med gutten hun hadde sett seg ut på Instagram. © FOTO: Johanna Siring

Date med shuffle og øl

Neste morgen går jeg søvndysset inn på Instagram, og får et sug i magen idet jeg oppdager at han har begynt å følge meg! Det tyder i alle fall på at han er singel. Riiiba!

Samme ettermiddag oppdager jeg en ørliten ripe i lakken. Jeg har så å si rundet Instagram-profilen hans, men ser nå at jeg allikevel har oversett ett bilde. Jeg er seriøst allergisk mot sixpenceluer. Og hva tror dere ikke han har på hodet på dette bildet?

- Det er ikke noe problem! sier venninnen min optimistisk, når jeg frustrert forteller henne om min siste oppdagelse.

- Jeg kan sørge for at den forsvinner på mystisk vis en gang han er på besøk hos deg. Jeg har jo både nøkler til leiligheten din og lommelykt. Mange av klærne til eksen min forsvant da vi ble sammen, takket være bestekompisen min. Det er slikt man har venner til, vet du.

Hun er et løsningsorientert lite geni, og jeg puster lettet ut og fortsetter med å vente på svar.

Det kommer sent samme kveld:

Kjempehyggelig med mail! Jeg vil gjerne ta en øl eller finne på noe gøy når jeg er tilbake i Oslo :)

Jeg blir glad! Spør om når han er tilbake i byen, og han foreslår at vi skal møtes om halvannen uke. Jeg spør om vi skal spille shuffle og drikke øl, og han vender tommelen opp.

Lørdag en drøy uke senere, er det dags. De siste dagene har jeg egentlig tenkt fint lite på daten, og nesten glemt den helt bort. Men nå, bare timer før vi skal i ilden, kjenner jeg at jeg er litt nervøs. Til tross for det, har jeg ikke engang tenkt på hva jeg skal ha på meg. Jeg ender opp med svarte jeans og en svart t-skjorte, og lar mine ufeminine Dr. Martens-boots stå parkert i gangen til fordel for et par høye hæler.

Angrer litt på skovalget når jeg må småløpe til stedet vi skal møtes fordi jeg, som vanlig, er sent ute. Søren! Jeg sender ham en sms om at jeg er et dårlig menneske - men på vei, plugger i headsettet og manner meg opp med italiensk feminist-hiphop på ørene.

Jeg går søvndysset inn på Instagram og får et sug i magen: Han har begynt å følge meg tilbake!

Rennende nese og hjertet i halsen

Når jeg med rennende nese og hjertet i halsen velter inn på baren, ser jeg ham ikke. Tenk om jeg ikke kjenner han igjen! Lokalet er fullt av folk, og jeg må gå en real runde før jeg plutselig får øye på Instagram-catchet. Fjo! Jeg overfaller ham med en klem, beklager at jeg er sen og innrømmer like gjerne at jeg har hørt på oppløftende musikk for å føle meg litt kulere.

Han har ikke Converse på beina, men ser for øvrig upåklagelig ut.

- Hva tenkte du da du fikk mailen av meg, a? spør jeg, imens jeg tar av meg jakka.

- Det var så fint skrevet at jeg aldri tvilte på at du var en bra dame, svarer han.

Jeg rødmer, tar et mentalt splitthopp og bestiller drikke.

Vi nipper til vin imens praten går uanstrengt og overraskende lett. Han er direkte og uredd, og det liker jeg. I løpet av et par timer har vi snakket om alt mellom himmel og jord. Herregud, så deilig! Vi henger ut i de sene timer, uten at det blir verken kleint eller kjedelig en eneste gang. Og når vi forlater baren tar han initiativet til et kyss. Yummy!

Shit, så glad jeg er for at jeg ofret noen minutter, litt hjertebank og et par klamme håndflater for dette!

be han ut på date

SVETT STEMNING: Det er ikke første gang Linn er kreativ når det kommer til sjekking, men hun ble likevel svett i håndflatene da hun sendte mail til en kjekkas hun oppdaget på Instagram. © FOTO: Johanna Siring

Les hele saken
Les alt om: