Det sies at det spøker på rom 117 på Dalen hotell i Telemark. En engelsk kvinne kom hit på slutten av 1800-tallet. Gravid, men det var det bare hun selv som visste. Hun tilbrakte hele sommeren på hotellet og reiste hjem til England på høsten. Alene. Personalet måtte bryte seg inn på rommet hennes, og der fant de et dødt spedbarn. Siden den gang har den grå, engelske damen blitt observert på hotellet og man har også hørt barnegråt.

Nå er det jeg som ligger på dette rommet. Jeg vil se om det stemmer at det spøker. Med meg har jeg et night-vision kamera og en liten dose uro. Det eneste jeg hører er mitt eget åndedrett. Jeg går ut på badet, kanskje hun er å finne der? Men ingen Miss Greenfield, som damen het, der heller. Etter en time forlot jeg rommet. Litt skuffet, ja, men også litt lettet. Ute på gangen bestemte jeg meg for å gå inn på rommet én siste gang. I det jeg tar tak i dørhåndtaket og skyver døren innover, merker jeg en motstand i rommet. Jeg forsøker å gå inn, men klarer det ikke. Det kjennes omtrent ut som når hånda har dovnet bort. En stikkende følelse mot kroppen og ansiktet. Jeg lukker døra og tenker at det sikkert bare er innbilning. Jeg forsøker en gang til, men døra er nesten ikke til å rikke. Jeg prøver ikke flere ganger. Jeg har kjent nok. Om det var Miss Greenfield jeg traff den kvelden, aner jeg ikke. Det kommer jeg vel neppe noen gang til å finne ut av heller. Heldigvis.

Det hører også med til historien at tv-opptakene fra hotellet er sporløst forsvunnet.

Les også:

Maria snakker med de døde

Rå shopping i Berlin

Partybyen Tromsø

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!