Portrettintervju: Kaveh
Når Kaveh kløner det til
På scenen rapper han om kokain, flekser muskler og står støtt i hiphophypen. På hjemmebane er Kaveh derimot en kosegutt som fremdeles digger å ligge i fanget til mamma.
Kaveh Kholardi
Kaveh Kholardi (20) er en rapper fra Oslo, som etter at han vant Rapvalgs artistkonkurranse i 2009 har gitt ut tre EP-er. Nå er debutalbumet på trappene, og i tillegg er han aktuell med sideprosjektet Kanthem, sammen med elektronikaprodusenten Kent «AutoLaser» Tonning. Sjekk ut @kforkaveh på Instagram!
Tikk, takk. Jeg har ventet i førti minutter når Kaveh omsider kommer gispende rundt hjørnet og sier:
- Sorry! Jeg er alltid sen. Riktignok bare privat, aldri i profesjonelle settinger ...
Han blir brått stille, setter de mørke dådyrøynene i meg.
- Eh, ja, altså, jeg ser på dette mer som sosialt enn jobb.
Det er kanskje ikke så rart, egentlig. I to måneder har vi tekstet fram og tilbake for å finne en dag for intervju, og nærmest blitt kjent på sms.
Vi har riktignok møttes en gang allerede, under Øyafestivalen, etter at jeg hadde overvært en av årets beste konserter.
Kaveh imponerte på scenen med en sjarmerende kombinasjon av noe som minnet om boyband-dans («jeg drømte faktisk om å være med i boyband da jeg var yngre») med én hånd stendig plassert på ballene («den havner alltid der, jeg aner ikke hvorfor»), ærlighet («jeg må innrømme at jeg har rappet noen scenetriks fra Kendrick Lamar»), og bar overkropp («var det harry at jeg tok av meg til baris? Jeg gjorde det bare her på Øya, altså. Ja, og på Slottsfjell. Og Hove. Haha!»)
Kaveh er rapperen som var ung og lovende for flere år siden, og som fremdeles er ung, lovende - og suksessfull. Hitsinglene Snufs og Medisin har rullet tett på radio det siste året, og nå er debutskiva like rundt hjørnet.
Det musikalske er altså på stell. Planleggingsevnen, derimot ...
- Jeg har ikke en helt strukturert hverdag, og i gjengen min planlegger vi aldri noe, unnskylder Kaveh seg, idet vi strener nedover hans barndoms stier på Grünerløkka i Oslo.
Men han har brent seg på å være så treig og distré. En gang presterte han å rope «Hva skjer a, Trondheim?» fra scenen i Bergen. En annen gang glapp en potensiell kjæreste i takt med klokka.
- Vi hadde god kjemi og alt, men så surra jeg det til og kom altfor sent. Og du vet, det der oppleves enda verre når man er litt kjent, for da virker det som en cocky greie. Men jeg håper at alt skal bli bedre når jeg får tatt lappen.
Han nerden med matboks
- Hvor usunt er egentlig kaffe latte?
Kaveh ser spørrende på jenta bak disken på Starbucks. Nøler fram og tilbake, før han lander på at han kan unne seg en hvis den lages på lettmelk.
Imens stereorapperen verken teller kalorier eller antall enheter, er Kaveh derimot veldig bevisst på hva han putter i seg. Han har nesten alltid med seg sunn niste når han er ute på jobb, for ikke å ende opp med noe junk.
Han bedyrer riktignok at han ikke er så nøye lenger, og at han nå har sluttet å veie maten, fordi «det er mye lettere å opprettholde en bra kropp enn å bygge opp en».
- Det er mamma som lager mat til meg, og hun vet hva jeg helst vil spise. Det er faktisk hovedgrunnen til at jeg fortsatt bor hjemme, innrømmer han.
Kaveh pleier å si at han ikke drikker alkohol, men det er ikke helt sant. Han er ikke den som oppfordrer til fylla eller tar seg en øl for kosens skyld, men han er med på en fest en sjelden gang iblant.
- Alt til sin tid og alt i riktige mengder. Jeg er liberal, men i forhold til de andre i denne bransjen, er jeg jo han nerden som står i et hjørne med matboksen min.
Mors sunne matpakker til tross; det finnes også ulemper ved å bo under samme tak som foreldrene. Det er for eksempel ikke særlig smooth å skulle ta med seg en dame hjem.
- Jeg er egentlig elendig til å sjekke damer, sier Kaveh, og forteller om den gangen han var ute og spiste på Südøst med noen kompiser:
På nabobordet satt en jente han ikke klarte å ta blikket fra. Så vakker var hun, at hele restaurantbesøket gikk med til å legge en slagplan for hvordan Kaveh skulle ta kontakt. Taktikken ble å notere telefonnummeret på en lapp, som han skulle servere henne sammen med en catchy replikk. Han skalv så mye i knærne at han knapt klarte å reise seg! Men omsider holdt beina hele veien bort til den utkårede, og Kaveh strakk fram lappen og åpnet munnen.
- Men tror du ikke jeg begynte å stamme! «D-d-d-du var skikkelig søt. R-r-r-ring meg, a!» Hjertet mitt slo for fullt og jeg var så stressa!
- Og hun? spør jeg.
- Hun ringte aldri.
Sikter høyt, smører mykt
Det hakkete sjekkeforsøket har heldigvis ikke skremt ham fra å ta initiativ på damefronten. Og på enkelte dager, når alt flyter og han er i sitt ess, kan Kaveh til og med ha litt teken.
Kaveh, hva har du ...
i baklomma: - Lommebok, med kun kort. Jeg har mistet så mange lommebøker at jeg har lært meg aldri å ha cash. Og så har jeg tyggis - just in case.
i matboksen: - Ofte kyllingsalat. Eller en slags knekkebrødburger med kylling og kål.
i nattbordsskuffen: - Mobilen og selvbiografien til Pharrell Williams. Jeg er glad i selvbiografier, ass!
i headsettet: - Mye av meg selv, faktisk. Jeg prøver å analysere musikken min, være kritisk til egne låter. Ellers går det mye i Drake og Kendrick Lamar. Jeg er en hip hop-fanatiker.
i dusjen: - Står en aloe vera-sjampo som er bra for huden. Eller er det dusjsåpe? Er ikke sjampo og dusjsåpe det samme? Dersom en gutt skjønner forskjellen på det der, da har det gått over grensa, ass!
i smykkeskrinet: - Ikke så mye lenger, fordi jeg har vært dum nok til å ha på meg smykker på scenen og mistet dem. I dag har jeg på meg enkle øredobber og et sølvsmykke jeg har lånt, bare fordi jeg ville pynte meg for dere. Men egentlig liker jeg gull best.
i glasset: - Vann. Eller vann med sitron, for å varme opp stemmen.
i treningsbagen: - En basket-jersey og en joggeshorts som egentlig er en avklippet joggebukse. Joggeshorts er liksom litt mer akseptert enn joggebukse, er det ikke?
i hodet: - Stort sett altfor mye, men akkurat nå er det tomt - takket være denne koselige settingen.
i vente: - Mye arbeid. Og om en stund; min aller første ferie!
- Jeg har mye mer selvtillit hvis jeg skal sjekke opp en dritfin dame. Da er ikke fallhøyden så stor. Det blir som å tape mot Mike Tyson i bokseringen; det er liksom ikke noe å være flau over. Men dersom jeg isteden sikter meg inn på en middelmådig dame og får avslag, så svir det litt mer.
- Liker du å bli sjekket opp da?
- Det kan være fint det, bare det ikke bikker over. Det kom tre damer bort til meg i Bergen en gang og bare: «Kan vi få kjææænne på magen din? Å hærrregud, den e jo hard som betong!» hermer Kaveh, på bredeste bergensdialekt.
- Og så spurte de om jeg ville være med til hotellet deres og knulle. Det ble for drøyt!
- Haha! Hvordan er drømmedama a?
- Det er umulig å si før jeg møter henne. Jeg lar meg fascinere av utseendet på et overfladisk nivå. Og da mener jeg helheten: sjarmen, smilet, stilen og alt det der. Under overflaten er humor jævlig viktig! Det er sjelden jeg møter jenter som er helt on point på min humor.
Den dama som ender opp med å kapre hjertet til Kaveh vil i alle fall få en myk fyr, som glatt innrømmer at han er litt jålete («jeg blir så selvkritisk når det blir tatt så mye bilder av meg, ikke sant»). Han liker å smykke seg, smøre kroppen med favorittkremen fra La Roche-Posay og dra på spa.
- Jeg elsker at folk popper porene mine! Maaan, det er deilig, ass!
- Og så er jeg nok mye mer kosete enn de fleste tror. Jeg er en mammagutt, og selv om jeg er 20, digger jeg å ligge i fanget hennes å få kos.
Kliner i Tippeligaen
Han prater i ett sett («jeg tror vennene mine synes jeg kan være litt vel frittalende og vulgær til tider»), og fremstår både selvsikker og ydmyk på samme tid. I ett øyeblikk kan han høres en smule cocky ut («jeg har ganske store hender, og du vet vel hva man sier om store hender?»), mens han i det neste redder seg inn med å være befriende ærlig:
- Men jeg har aldri turt å bade naken, med tanke på hva som skjer med tissen i kaldt vann.
- Tror du så mange ser på den da? innvender jeg.
- Eh, ja. Selv jeg eye fucker folk i garderober og sånn, jo!
Kaveh hevder at han aldri har hatt noe stort ego når det gjelder damer, og at han rett og slett bare er ærlig når han forteller at han er ganske så flink til å kline.
- Det der er jo en treningssak, og jeg har fått en god del trening. Jeg spiller nok ikke i Champions League helt enda, men definitivt i Tippeligaen, ler han.
- Men noen ganger leker jeg deilig, og biter dama i leppa, som jeg har sett folk gjøre i musikkvideoer. Og da hender det at jeg kløner det til.
- Og i senga da, hvordan er du der? spør jeg.
- Helt ærlig: Veldig bra, faktisk. Jeg har gjort researchen min. Det startet jo med litt porno i tenårene, og greit, det gir ikke et helt representativt bilde. Men senere har jeg utforska litt mer, og vært flink til å spørre damene om hva de liker. Så jeg har opparbeidet en verdifull katalog med tips og triks. Når jeg ligger med en dame, handler det først og fremst om henne - ikke om meg.
Men en gang opplevde Kaveh at det ikke hjalp med verken «katalogen» eller den høye arbeidsmoralen. Han hadde datet en dame en stund, begynt å få seriøse følelser, og så mildt sagt fram imot å ligge med henne.
- Men da vi først lå der, fikk jeg den ikke opp! Jeg hadde bygd opp forventningene så lenge og la så mye press på meg selv at jeg var helt overtent. Det bare gikk ikke.
- Jeg kjenner flere som har opplevd det samme, sier jeg.
- Ja, jeg tror pornoen har mye av skylda for det der. Den skiller sex fra følelser, så når følelser plutselig er innblandet blir det helt annerledes enn hvordan man er vant til å få det presentert, reflekterer Kaveh.
Skiftende status
Selv om han tilsynelatende kan snakke om hva som helst uten å bli flau, er det enkelte ting som gjør Kaveh ukomfortabel. Blant annet at moren tar opp alle tv-klipp av ham og på død og liv skal vise dem fram i hvert eneste familieselskap.
Eller når en av låtene hans spilles på en fest eller et utested. Da får han med ett en trang til å forlate rommet og tenker bare: «Please, la den være ferdig snart!» Og hvis folk spør hva han jobber med, synes Kaveh det er så kleint å svare at han driver med musikk at han isteden juger.
- Det virker liksom så skrytete og useriøst. Da sier jeg heller at jeg jobber på Carlings eller noe, ass!
Han minnes med avsky hvor klamt det var da han måtte presentere seg selv den første dagen på videregående: «Hei, jeg heter Kaveh, er fra Løkka og driver med musikk». I den perioden var han, ifølge seg selv, ikke en av de kule.
- Som liten var jeg den populære kid'en i gata. Litt smålubben, men det var allikevel mine prime days. I ungdomsårene sank jeg litt i gradene og hadde ikke en sterk nok personlighet for å skinne igjennom. Da jeg begynte på videregående sank jeg ytterligere noen hakk. Jeg var han duden som drev med musikk, men som ingen hadde hørt om.
Men så skulle alt brått snu. Rapgrupper som Madcon og Karpe Diem, som Kaveh hadde forgudet i alle år («jeg gikk rundt og løy til folk om at Chirac i Karpe var fetteren min»), spisset ørene for rimene hans. Og plutselig en dag ringte telefonen hans midt i mattetimen. «Hvem faen er det som bølleringer meg?», tenkte Kaveh, før han fikk hakeslepp. For i den andre enden av røret spurte Madcon-Tshawe om han ville bidra på en av deres låter.
Karrieren skjøt fart, med god drahjelp fra så vel pressen som flere av ringrevene i hiphopbransjen. «Kaveh er en drage. Han spytter flammer, så han bør man være forsiktig rundt», varslet Tshawe etter samarbeidet.
- Jeg var heldig som havnet i den P3-bobla, og er veldig takknemlig for at mange bestemte seg for at de skulle heie på meg. Men den drahjelpen baserer seg jo på et grunnleggende talent. Og så er det er opp til meg å bevise at jeg står til forventningene.
Voksesmerter
De som spådde ham suksess, kan allerede nå lire av seg et skråsikkert «hva var det jeg sa?» med æren i behold. Men Kaveh er fortsatt ung og sulten («iblant glemmer jeg hvor god tid jeg faktisk har»), og begynner i tillegg å få verdifull erfaring på baken.
- Fram til nå har jeg nok vært for ung til å ta innover meg all anerkjennelsen og forstå hvordan jeg skal forholde meg til den økonomiske biten. Men den største ulempen med å være fersk i dette gamet, er at det er så mange som har lagt press på hvordan jeg bør være, forteller Kaveh.
- Har du blitt dratt med på ting du egentlig ikke har villet gjøre?
- Så innmari mange ganger! Det er story of my life, ass! Det er kjipt å måtte ta kritikk for kreative valg som magefølelsen min opprinnelig sa at jeg ikke burde tatt, sånn som med den kleine OL-låta. Men det tar litt tid før man lærer å stole på seg selv. Jeg har nok vokst opp litt for fort på mange områder.
Han fremstår riktignok usedvanlig moden for alderen. Han er reflektert, oppdatert og kunnskapsrik.
Men akkurat idet jeg har glemt at han er født i 1994, sier Kaveh:
- Jeg blir veldig smigret når folk kommer bort og skryter, selv om det er vanskelig å forstå hvorfor enkelte digger meg så mye at de begynner å grine når de ser meg. Men så tenker jeg tilbake på hvor stort jeg selv syntes det var å møte Asgeir - sjefen over alle sjefer. Han var så kul, han! Men nå ser jeg han på sånne harry program på Viasat 4, og tenker: Hva er det du driver med, mann? Hvor ble det av gløden din?
Les også:
Funker sexscener like bra i virkeligheten som på tv?
Denne saken ble første gang publisert 24/10 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.