Møt supertemaet bak NRK-suksessen «Kampen om tungtvannet»

«Tungtvann»-stylist: – Billigere å kjøpe ny bukse i dag, enn å sy om

Så lite klær eide kvinner på 40-tallet.

«TUNGTVANN»-KVINNENE:  Kostymedesigner Karen Fabritius Gram har stylet alle kvinnene i NRK-serien. Fra venstre: Tyske Peri Baumeister, danske Maibritt Saerens og britiske Anna Friel.
«TUNGTVANN»-KVINNENE: Kostymedesigner Karen Fabritius Gram har stylet alle kvinnene i NRK-serien. Fra venstre: Tyske Peri Baumeister, danske Maibritt Saerens og britiske Anna Friel. Foto: FOTO: NRK
Sist oppdatert
POPULÆR: Karen Fabritius Gram er kostymedesigner for TV-suksessen «Kampen om tungtvannet»
POPULÆR: Karen Fabritius Gram er kostymedesigner for TV-suksessen «Kampen om tungtvannet» Foto: FOTO: PRIVAT

Slik får du 40-talls stilen

Karen Fabritius Gram er kostymedesigner for TV-suksessen «Kampen om tungtvannet», og har jobbet med storproduksjoner som «Halvbroren», «Salmer fra kjøkkenet»  og «Tatt av kvinnen». Nå deler hun sine beste stiltips fra 40-tallet.

  • Bruk korte strikkegensere med lang vrangbord som sitter godt i livet. Style sammen med vide bukser med høyt liv eller et knelangt vidt skjørt.
  • Bruk høye, grove sko til kjoler med korte pufferme og skulderputer. Kjolene på 40-tallet var knelange og smale i livet, ofte med blomstermønster.
  • Bruk morsomme, originale hatter til knelange kåper med skulderputer.

Søndag viste NRK siste del av den stjernespekkede serien «Kampen om tungtvannet». Det kritikerroste dramaet tar for seg hendelsesforløpet rundt tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig.

Serien har tatt norske TV-seere med storm og kan skilte med over en million seere i snitt.

Det er stjerneregissør Per-Olav Sørensen som står i spissen for produksjonen av serien, men han har ikke vært uten hjelp.

Sørensen håndplukket nemlig kostymedesigner Karen Fabritius Gram og makeupartist Eva Von Bahr til å gjøre sminke, kostyme og hår til serien, som utspiller seg på 40-tallet.

Lite forbruk

Før de gikk i gang med innspillingen, måtte både Gram og Bahr gjøre grundig research på hvordan mennesker på 40-tallet levde, bodde, kledde og sminket seg.

Til sammen brukte Gram og teamet hennes fire måneder på forarbeidet. I alt skulle den ettertraktede kostymedesigneren kle opp 60 skuespillere og 9000 statister.

– Produksjonen skiller seg fra mange av de andre produksjonene jeg har jobbet med, fordi den er basert på en faktisk hendelse som det finnes mye kildemateriale på, sier Gram og legger ikke skjul på at det ble en omfattende prosess.

– Vi samlet cirka 150 antrekk og 60 uniformer som vi brukte om hverandre på 8-900 statister, så det ble mange kostymeprøver.

Likevel var ikke klesforbruket den gang i nærheten av hva det er i dag, ifølge Gram.

– Damene hadde kanskje én til to kjoler for sommer og vinter, en strikkegenser, en sommer- og en vinterkåpe. To til tre par sko per person var mye, hevder Bahr.

Også professor i designhistorie ved Universitetet i Oslo, Kjetil Fallan, bekrefter at forbruket av klær var mindre på 40-tallet.

– Miljøsyndere

– En kjole av anstendig kvalitet kostet mye mer før. I dag er det blitt så billig at alle har råd til å ha et klesskap stappet fullt av klær. Måten man skaffet seg rimeligst klær den gangen, var å sy klærne selv. I dag er det dyrt å sy, sier Fallan – som mener dagens forbruk av klær er langt mer problematisk enn tidligere. 

Smink deg som «Tungtvann»-skuespillerne

– På 40-tallet ble håret satt opp i en knute bak i nakken. Vakre øyenbryn og mørk leppestift var essensielt, sier den svenske makeupartisten Eva Von Bahr. Bahr har lang erfaring fra store filmproduksjoner, og jobbet også på Hollywood-produserte «The Girl with the Dragon Tattoo».

  • Vær nøye med underlaget.
  • For en matt look, bruk et løst og transparent pudder.
  • Marker øyenbrynene med en mørk penn eller en mørk øyenskygge.
  • Påfør et tynt lag med mascara.
  • For en frisk «look», bruk en korallfarget eller en naturlig rosa rouge.
  • Avslutt med røde lepper. Her anbefaler Bahr en dyp rødfarge.

– Våre dagers billige klær er muliggjort av en globalisert industri. Ved å legge produksjonen til Bangladesh får man en pris som på ingen måte reflekterer verdien av det arbeidet som er nedlagt, sier han og legger til:

– I dag er skipstransport av forbruksvarer en kjempestor miljøsynder. Hvis Europa og Amerika hadde produsert klærne hjemme, hadde vi hatt mindre skipstransport, sier Falllan.

«Tungtvann»-stylisten er av samme oppfatning.

Flinkere på gjenbruk

–Jeg er helt enig i det Fallan sier. Det handler om masseproduksjon. I gamle dager var det billigere å sy enn å kjøpe stoffer. De strikket mer, og var flinkere til å reparere tøyet sitt. I dag er det billigere å kjøpe en ny bukse enn det er å fikse den. Før var de mye flinkere til å gjenbruke klær, påpeker Gram.

40-talls stilen beskriver hun som streng, men leken.

– Utover krigen ble kvinneklærne inspirert av soldatuniformen. Litt strenge drakter med store skulderputer og skjørt til kneet, sier hun og trekker spesielt frem hattene.

– Hattene var litt inspirert av herrehatten og surrealismen. Den skulle gjerne være litt høy og sitte foran på hodet.

Under innspillingen falt Gram pladask for 40-talls-skoene:

– Skoene fra den perioden er de vakreste som noen gang er laget, mener hun.

Denne saken ble første gang publisert 01/02 2015, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også