«Alle» var på russevors (bortsett fra Synnøve): - Ja, jeg er også ensom!

Synnøve 19 år, Bergen:

Ja, jeg er også ensom!

Jeg er den jenta som alltid inviterer folk på jentekvelder, holder bursdager for andre hos meg, steller i stand vorspiel. Om jeg selv er invitert til noe, prøver jeg å få med de jeg vet ikke har noen plass å være.

Folk tar meg alltid for jenta som alltid fikser seg selv, alltid har noen å være med, kan kaste seg rundt fra fest til fest og alltid fikser sjåfør. Ensom sosial ulv liker jeg å kalle meg selv, jeg har aldri hatt en flokk men svinger meg rundt i flere gjenger bare fordi jeg aldri klarer å finne meg selv til rette.

Etter tredje år på videregående, har jeg sett at dette har vært lite taktisk av meg. Selv om det står imot min natur, burde jeg hatt en fast gjeng å være med, for årets mest sosiale tid er rett rundt hjørnet. Nemlig russetida.

Jeg har vært gira på russetida så lenge jeg kan huske. Feste, feire og bare kose seg. Men det er ikke så lettvint som alle skal få det til å høres ut som.

Jeg er i russebil, men mange av de som er med er ikke gira på festing. I hele år har jeg stelt i stand vors og klamret meg til andres vors for å ha en plass å være. Men sist russekro. Jeg var direkte lei av å stelle i stand vors og være den som måtte rydde opp og fikse alt, jeg var lei av å trenge meg inn på andres vorspiel også.

Denne gangen ville jeg at mine venner heller skulle ta initiativ til å invitere meg hvis de visste hvem som skulle ha vorspiel eller om de selv skulle ha.

Jeg hadde smålig hintet (altså direkte sagt) at jeg skulle være alene. Noen venninner av meg skulle være vakt og skulle henge i hybelen til kjæresten til en før de skulle bort til lokalet. Jeg begynte å drikke og var gira på å gå ned og møte dem, for kjæresten hennes er også russ så jeg tenkte at vi iallfall kunne gå bort sammen.

Jeg tok visst grundig feil, han var på vors hos en venninne av meg som hadde laget vors med mange av de andre vennene mine. Dette var ukjent for meg og jeg kjente meg veldig skuffet. Hun har selv blitt invitert til vors jeg har arrangert. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Venninnene mine måtte reise tidligere for å gjøre seg klar for å være vakt. Imens satt jeg for meg selv på hybelen hans og drakk. Jeg ville være fullest mulig på kroa for å drite i hvor kjipt jeg egentlig hadde det akkurat der å da.

Jeg så snapper av folk som koste seg på vors, deriblant mange av mine venner. Bitterheten var å ta og føle på, og en dum ting jeg gjør når jeg er full alene, er å sende snapp til mine «håpløse venner», sendte også meldinger og sa jeg var alene.

Jeg håpet på at noen tok hintet og dro meg bort fra idiotien med å sitte beruset på en annens hybel.

Så fikk jeg melding av mamma der hun spurte om jeg hadde funnet noen å være med. Jeg skrev jeg var på hybelen til vennen min og hun skrev tilbake at vi måtte kose oss. Det var da jeg måtte ty til tårene. Det var rett og slett så patetisk å sitte der og drikke helt alene!

Heldigvis klarte jeg å få meg selv i godt humør igjen, og når jeg gikk bort på kroa var det bedre stemning enn forventet. Jeg hadde faktisk en ok kveld alt i alt. Men i ettertanke så kommer jeg på alle de som ikke har noen å være med, aldri blir invitert på noe.

Pass på hverandre  pleier alle å si om russetida, jeg har alltid tatt det som en selvfølge og ikke tenkt så mye på det, men nå skjønner jeg mye bedre hva dette egentlig betyr.

Ingen bør være alene, selv de som virker som de alltid har noen, har ikke alltid som regel det. Dette var noe som skjedde med meg én gang, men tusen ganger med andre, vi må faktisk ta vare på hverandre!