HVOR hekta ER DU?

Forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet en metode for å måle avhengighet av sosiale medier. Kjenner du deg igjen i minst fire av de seks kriteriene, så er du trolig avhengig av sosiale medier.

• Du tenker mye over sosiale medier, også når du ikke er på nettstedene.

• Du har forsøkt å kutte ned bruken uten å lykkes.

• Du opplever ubehagelige følelser om du blir forhindret i å bruke det.

• Bruken har hatt negativ innvirkning på jobb eller studier.

• Du bruker det for å glemme personlige problemer.

• Du føler en trang til å bruke sosiale medier mer og mer.

Kilde: «Bergen Social Networking Addiction Scale», Universitetet i Bergen.

ALLTID PÅ NETT: Siden mye av det sosiale skjer på nett, henger vi der mer enn før, fordi vi er redde for å falle utenfor hvis vi ikke er online. I snitt sjekker vi mobilen 150 ganger i døgnet, omtrent hvert sjette minutt, ifølge en artikkel fra Norges Handelshøyskole (NHH). © Getty

Blir du lettet hvis en lekekamerat avlyser fredags- eller lørdagsplanene? Da har du jo en unnskyldning til å ligge på sofaen med Old El Paso og Candy King, i stedet for å være passe utilpass på et dansegulv.

For alle er det likevel ikke så lett å gå glipp av en fest med et smil om munnen (og lettrømme i munnvikene).

Mange ligger under pleddet og «skroller» og «swiper», i stedet for å smatte og slumre, for å kartlegge hva de går glipp av. Ja, om gresset kanskje er grønnere på den andre siden.

Og sosiale medier og smarttelefonteknologien har faktisk gjort frykten for å misse ut såpass vanlig, at disse følelsene har fått et eget navn, nemlig Fear Of Missing Out (FOMO).

Ja, de siste årene har FOMO blitt så alminnelig at de fire bokstavene har fått sin plass i Oxford Dictionaries Online, sammen med andre nyord som «twerk» og «selfie».

- Alltid på nett

– FOMO kommer under trenden «alltid på nett», som er en av åtte trender vi kom over da vi studerte forbrukertrender i 2012 og 2013, sier Line Lervik-Olsen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, til Det Nye.

Sammen med to andre forskere ved Handelshøyskolen BI, Tor Wallin Andersen og Giulia Calabretta, har hun funnet ut at det er redselen for å gå glipp av noe som påvirker internettbruken vår aller mest.

Siden mye av det sosiale skjer på nett, henger vi der mer enn før, fordi vi er redde for å falle utenfor hvis vi ikke er online.

Og ifølge en artikkel fra Norges Handelshøyskole (NHH), sjekker vi i snitt mobilen 150 ganger i døgnet, omtrent hvert sjette minutt.

Er alene sammen

– En annen trend som vi så, i tillegg til FOMO, kalte vi for «avkastning på tid». Vi ønsker å få mest mulig ut av tiden vår, ved å for eksempel henge med venner og være online samtidig. Hvis man mestrer det, å gjøre to ting på samme gang, så er det jo effektivt.

- Men hvis man ikke klarer det, og glemmer verden rundt seg, så kan det resultere i et fenomen som vi kaller «alone together» – at vi er ensomme, selv om vi er sammen.

- Til tross for at vi sitter ved siden av hverandre på en kafé, er vi ikke samlet, fordi vi chatter med andre enn sidemannen, sier Lervik-Olsen.

Så selv om vi er mentalt til stede en annen plass enn vi er fysisk, så ender vi opp med å være fraværende, være seg på toppen av en amerikansk skyskraper, eller i et bryllup i Indre Østfold.

 

Fear Of Missing Out (FOMO)

...er angsten for å ikke få med seg det som skjer.

Frykten kan føre til en overdreven bruk av smarttelefoner, noe som har resultert i at FOMO innimellom kalles for «PHOMO».

Ironisk tusen takk, internett.

Ny trend å logge av?

Lervik-Olsen vil være forsiktig med å kalle internettvanene våre for en avhengighet. Hun refererer heller til det som en overdreven bruk, som i visse tilfeller kan minne om å være avhengig.

Omtrent fem prosent av respondentene skåret for eksempel veldig høyt på spørsmålet «om natten har jeg mobiltelefonen på nattbordet for å sjekke oppdateringer».

Som et lite sidespor, så finnes det faktisk spesialbygde putetrekk med en egen mobillomme, så man kan ha duppedingsen rett ved hodet. True story. Men når det gjelder overdreven bruk, så er det mange som er på såpass god glid, at Levik-Olsen allerede har begynt å se motreaksjon til å alltid være «på». Vi logger av.

– Trender skaper gjerne mottrender, når det har gått langt nok. FOMO har ført til at mange har begynt å samle inn mobiltelefoner i sosiale sammenhenger, for at alle skal være mentalt til stede også, sier Lervik-Olsen.

På den måten sørger man for at alle faktisk bruker tiden på noe, som å være sammen, i stedet for å bekymre seg over alt det som man ikke gjør.

Kjenner du likevel på en angst for at alle andre har det kulere enn deg, når mobilen forlater lomma, så må du minne deg selv på at FOMO er basert på løgner. Det du ser i sosiale medier, er jo stort sett misledende informasjon.

Vi deler bare de sidene av livet vårt som vi vil at andre skal se, med fem lag med filter på toppen av det igjen. I virkeligheten har gresset kanskje vært grønnest på din side, hele tiden?

3 tips til å logge av

Sandra Zieba og Mari Andrea Fonnum har nettopp levert en masteroppgave om å logge av. Her er deres beste tips til hvordan man kan fri seg fra FOMO

1: Hvis du er vant til å alltid ha mobilen i nærheten, kan du øve på å legge den bort – for eksempel når du er på besøk hos noen, eller når du vil slappe av. Til slutt vil du glemme at du ikke har sjekket telefonen på en stund og du vil merke hvor deilig det er å være «avlogget».

2: Bruk ikke forstyrr-funksjonen på smarttelefonen så ofte som mulig. Denne gjør så innkommende anrop og varsler blir satt til lydløs når skjermen er låst, samtidig som du kan tillate lyd for utvalgte kontakter. På denne måten kan du ta en pause fra telefonen, uten at du trenger å bekymre deg for å være utilgjengelig dersom det er noe viktig.

3: Lag en regel i venninnegjengen om at alle skal legge bort mobilen når dere treffes. Nyt det å være sammen, uten at alt må dokumenteres på Instagram og Snapchat.

TIPS! Studien som Sandra og Mari har gjort, viste at folk som logger av har en generelt bedre livskvalitet enn de som ikke gjør det. Med andre ord er det veldig sunt å legge bort telefonen en gang iblant.

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!