slik unngår du baksnakking:
- Snakk heller pent om hverandre enn å baksnakke!
Psykologens beste tips når samtalen dreier seg om hun ene som ikke er til stede...
Hvordan unngå baksnakking?
Psykolog Ingrid Sønstebø gir følgende råd for å motstå baksnakking:
1. Snakk pent om vennene dine i stedet for å baksnakke: Det er ikke fristende å snakke negativt om andre til en som stadig snakker positivt om andre, for da framstår man negativ selv.
2. Trenger du å prate om noe negativt om en annen, vis at du ikke gjør det for å ramme vedkommende. For eksempel kan du si at du egentlig ikke liker å snakke negativt om andre, men at dette er noe du trenger å dele / høre andres synspunkt på / få råd om.
3. Hvis en av venninnene dine baksnakker en gang, kan du velge å overse det – eventuelt skifte tema. Du kan også velge å si noe positivt om den som baksnakkes.
4. Hvis en i vennegjengen stadig baksnakker: Du kan velge å ta det opp med vedkommende og fortelle hvorfor du ønsker at dette tar slutt. Og hvis det ikke hjelper; tenk over om dette er en du vil ha som venn.
5. Hvis det er vanlig å baksnakke i din omgangskrets: Du kan si ifra at du ikke liker at dere snakker så negativt om en person som ikke er til stede. Eventuelt er du kanskje ikke i riktig vennegjeng.
Praten går rundt kafébordet. Om jobb, studier, om menn, om ferien, om klær, om siste sesong av favorittserien – og før du vet ordet av det, så har samtalen begynt å dreie seg om den ene, hun som ikke er til stede. Og vi har ikke alltid bare fine ting å si om hverandre ...
Etterpå kommer gjerne den dårlige samvittigheten. Dere er jo venninner! Du liker henne jo! Det er bare det at ... ja, det er så lett å la seg rive med.
Det er slett ikke alle som baksnakker. Og selv om vi gjør det, mener vi jo ikke nødvendigvis å være ondskapsfulle. Det er uansett ikke kult å være en som baksnakker, derfor vil vi gjerne selv definere hva som er baksnakking.
Noen ganger trenger vi bare å lufte frustrasjoner. Er det baksnakking? Det må da være lov å synse litt?
Grenser for baksnakking
– Av og til er det gruff som vi trenger å få ut, det kan være situasjoner der vi blir skuffet over venninner eller andre folk rundt oss, sier psykologspesialist Ingrid Sønstebø.
Hun mener likevel det er feigt å snakke om det bak ryggen på noen istedenfor å snakke med personen det gjelder.
– Det mest reale er å ta slike ting direkte med den det gjelder. Men det kan være vanskelig. Jeg kaller det ikke baksnakking å diskutere med andre hvordan du kan takle et problem i vennekretsen, sier hun bestemt.
Hun synes heller ikke det er baksnakkingen å drøfte med en venn hvordan du skal ta opp en vanskelig sak med andre.
Sønstebø mener det er helt ok å høre med de andre i gjengen om de opplever venninna på samme måte som deg, eventuelt å diskutere hva som kan gjøres med det du synes er vanskelig.
– Kanskje er det ting du egentlig ikke vil ta opp med den aktuelle venninna, du bare har behov for å lufte ut litt. Så lenge du ikke svartmaler personen, men forsøker å balansere ved å ta opp det som er positivt ved henne også, syns jeg det er greit. Det kommer an på hensikten.
- Det er forskjell på å snakke negativt om en annen for å henge henne ut, og det å snakke om vanskelige ting for å dele det med noen og kanskje få motforestillinger, sier Sønstebø.
Men hun understreker også at det ikke må bli et mønster å snakke negativt om ei spesiell venninne.
Kan få alvorlige følger
Uansett hvordan vi velger å definere baksnakking, kan du ikke ta tilbake ordene dine når de først er sagt. Dessverre kan baksnakking få helt andre konsekvenser enn litt uskyldig sladder – slik du kanskje trodde.
Det er fort gjort å glemme at baksnakkingen kan føre til alvorlige problemer for personen det gjelder, dersom hun får vite om det. Hun kan føle seg forrådt og ensom, og det kan ramme selvfølelsen.
Med sosiale medier som Facebook, Snapchat og blogger, er det også blitt lettere å ta baksnakkingen vekk fra kafébordene og ut i det offentlige. Grensen mellom baksnakking og mobbing blir stadig vanskeligere å trekke.
Ondsinnet baksnakking er verst, usann sladder og ryktespredning kan få alvorlige følger. Sønstebø understreker likevel at når negativ prat om andre fører til alvorlige psykiske problemer, da er det gått lenger enn baksnakking.
–Da er problemet blitt så stort og omfattende at baksnakkingen har tatt form av trakassering / mobbing / psykisk vold. Baksnakking kombinert med andre påkjenninger som for eksempel utestenging og få venner, kan føre til psykiske helsevansker av ulik art. De vanligste følgene av dette er angst, depresjon og selvskading, sier hun.
Hva sier de om meg?
Mange av oss har nok kjent på den ugne følelsen av å selv være gjenstand for baksnakking. Ingrid Sønstebø mener at baksnakking bidrar til å skape et utrygt miljø der du alltid vil lure på hva som blir sagt når du ikke er til stede.
Baksnakking på jobb?
1. Hvis det er mulig, ta det opp med den som baksnakker med mål om å rydde unna misforståelser.
2. Hvis ikke, ta det med tillitsvalgt eller leder.
3. Snakk med leder om kjøreregler. En av dem bør være: Ikke baksnakk andre.
Kilder: Turid Remme og Arne Glenna, rådgivere på Arbeidslivstelefonen.
Det blir vanskelig å stole på hverandre. Det å snakke om personlige, vanskelige ting til mennesker du vet ofte baksnakker andre, blir lite fristende. Kanskje forteller de det videre til andre, gjerne vridd på en negativ måte. Mange våger ikke å vise hvem de egentlig er, hva de føler.
Dermed kan miljøet vi ferdes i, bli ganske overflatisk og dårlig.
– Mange opplever baksnakking også på jobben, forteller Turid Remme og Arne Glenna, som begge er rådgivere på Arbeidslivstelefonen.
– På arbeidsplasser med dårlig psykososialt arbeidsmiljø, kan baksnakking være et problem som vil kunne utvikle seg til mobbing hvis det ikke blir tatt tak i. Det kan være vanskelig å ta til motmæle når noen baksnakker andre, av redsel for selv å bli gjenstand for baksnakking.
– Personer som blir mobbet over tid kan få alvorlige helseproblemer, og det kan gi konsekvenser for deres videre karriere. Vi bør tenke oss om to ganger før vi snakker negativt om andre, selv når det bare er frustrasjon over kollegaer, understreker Remme og Glenna.
Rammes selv
Det kan være mange ulike motiver og årsaker for baksnakking, mener psykolog Sønstebø. Det vanligste er kanskje misunnelse eller behov for å gjøre seg interessant ved å komme med den siste nyheten om en bekjent.
Noen baksnakker for å ramme andre. Ofte vil de sette andre mennesker i et dårlig lys som et ledd i det å skaffe seg en sosial posisjon. Noen er usikre. Snakker de andre ned, føler de seg litt større selv – for en liten stund. For noen kan det føles godt å ha en felles «fiende» å snakke negativt om, det virker samlende i en gruppe.
Det er imidlertid fort gjort å glemme at den som baksnakker andre, selv får et dårlig rykte. Venninner og andre som hører på en som bakvasker og sladrer så fort hun får en mulighet, får ikke lyst til å betro seg til henne.
Hun kan fort bli en person uten nære venner, og de fleste lurer nok i sitt stille sinn på hva slags menneske hun egentlig er. Det gir ingen gode signaler til omgivelsene å snakke stygt om andre bak ryggen deres.
Er kjendis-sladder greit?
Hva så med kjendiser? Vi må vel kunne tillate oss å snakke litt nedsettende om kjente mennesker … tenker mange kanskje. Kjendissladder har alltid vært godt stoff, sladdermagasinene solgte som varmt hvetebrød før internett tok over med blogger og nettmagasiner der nettroll ufiltrert kunne spy ut sine meninger.
Vi har fått en lavere terskel for å slenge dritt om jenter som stikker hodet fram – enten det dreier seg om Tone Damlis musikkvideo eller bloggen til Fotballfrue.
Psykolog Sønstebø er ikke i tvil.
– Jeg synes det er baksnakking når vi snakker stygt om kjente mennesker, sier hun, – selv om mennesker som har valgt å ha en offentlig rolle ofte vet at de blir gjenstand for sladder og rykter.
Vi vil jo så gjerne være rause. Rausheten bør komme til syne også i forhold til kjendiser og andre i offentlighetens søkelys.
Og dessuten – den dårlige energien vi bruker på baksnakking tar vi altfor ofte med oss inn i relasjonene til mennesker som står oss nær. Det kan kanskje være verdt å tenke på?
Saken står på trykk i Det Nye 15/2015
Denne saken ble første gang publisert 03/02 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.