- Jeg er ikke dum, jeg bare ser sånn ut!

Fra soverommet kunne du se rett ned i sjøen. Huset, som tidligere var et sjøhotell, lå på en brygge. Foreldrene tok lille Sophie Elise med seg ut i båt på fisketurer og på gåturer i fjellet.

Hun lekte i fjæresteinene. Fra havoverflaten kunne det dukke opp hval. «Perfekt» og «fantastisk» er ordene hun bruker for å beskrive det å vokse opp midt i den rå, nordnorske naturen.

Et drøyt tiår senere sitter den samme jenta i en sofa i leiligheten sin på Rodeløkka i Oslo. I puppene har hun silikon og i leppene Restylane.

Hun har akkurat vært på en salong i sentrum for å fikse en av de uekte, lange neglene sine. De er lakket i lilla glitter. Ved siden av henne, en liten pomeranian med sveis og trøtte øyne. Han heter Charlie. Med klokkeklar dialekt og rak rygg sier Sophie Elise Isachsen:

– Jeg er ikke dum, jeg bare ser sånn ut.

Fra påskeegg til klimadebatt

Hun mener selv det begynte i mars i år. Da hun i et blogginnlegg ba folk om la være å spise påskeegg fra Freia, fordi de inneholdt palmeolje. Hæ? Sophie Elise, som liksom bare skulle være opptatt av sminke og utseende, engasjerte seg i klimadebatten?

Kritikken kom. Hun ble kalt dobbeltmoralsk, fordi nettopp den sminken hun tidligere hadde lovprist, også inneholdt palmeolje. Hun ble beskyldt for ikke å vite hva hun snakket om.

Og hva gjorde Sophie Elise selv? Jo, hun svarte på tiltale. Medgikk at nei, hun ikke hadde visst om dette med sminken, og at hun heretter skulle forsøke å unngå slike produkter.

I samme slengen gjorde hun det klart at hun ikke syntes noe om å bli kritisert for å prøve å gjøre bevisste valg.

Siden har Sophie Elise blitt hyllet, blant annet av skuespiller og Kamille-spaltist Henriette Steenstrup, for at hun tør å mene noe.

Og siden palmeolje-innlegget har Sophie turt å mene noe om både dyrevern, flyktninger, nettroll, feminisme og enda mer om klima. I november fikk hun oppmerksomhet etter å ha skrevet innlegget «Dra tilbake dit du kom fra», om en taxisjåfør som hadde det tungt etter terrorangrepene i Paris.

I november i fjor ble hun kåret til årets blogger på Se og Hørs kjendisgalla. Hun utkonkurrerte Tone Damli, som sa det var helt kanon at Sophie Elise vant, og at hun beundret henne for at hun ikke var redd for å si meningen sin.

Rosastempelet blekner

Stempelet som rosablogger blir bare svakere og svakere.

– Jeg prøver ikke å fremstå som noen helgen, men jeg synes det er bedre å ha en mening og være litt dobbeltmoralsk, enn ikke å mene noe i det hele tatt. Jeg står så sterkt i det jeg mener, at jeg ikke redd for å få spørsmål eller kritikk, sier Sophie Elise.

At selvfølelsen ikke er helt på plass, har hun aldri lagt skjul på. Selvsikkerheten, derimot, står det bedre til med.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– Den har jeg fra mamma og pappa, som alltid har oppfordret meg til å tenke selv. Jeg har alltid vært interessert i å kommentere samfunnet. Jeg svarer tilbake og prøver ikke å høre ut som noe jeg ikke er. Etter palmeoljeinnlegget fikk jeg litt anerkjennelse, og da ble jeg gira på å ha et større fokus på slike innlegg, og å gjøre det bra, sier hun.

Men uansett hvor «bra» hun gjør disse innleggene, kommer det stort sett alltid reaksjoner. Kommentarfelter kan koke av hets, og hun har også opplevd å få voldstrusler. Konsekvensene blir av og til at hun dropper å publisere tekster hun kanskje ellers ville lagt ut.

– Av og til orker jeg bare ikke. Jeg mener jo også de dumme, teite tingene jeg gjorde før. For eksempel mener jeg at det er viktig å ta bra Restylane. Det ville jeg egentlig skrive om etter at jeg hadde lagt ut innlegget om taxisjåføren, men jeg hadde bare fått en masse pes om at jeg var overflatisk og tosidig. Jeg kan jo mene at det er viktig, samtidig som jeg mener at vi skal være snille mot hverandre.

Hun ler litt. Når Sophie Elise skriver om noe som trigger ekstra oppmerksomhet, risikerer hun at det ikke blir med det ene blogginnlegget.

– Jeg blir brått en representant for noe. Etter palmeoljeinnlegget sto jeg plutselig på klimakonferansen til Aftenposten med Regnskogfondet sin leder. Og på TV-aksjonen snakket jeg rett etter Erna Solberg. Dette var et innlegg jeg skrev i køen på Rema, og plutselig ble jeg kastet inn i en debatt med masse seriøse folk. Jeg må være litt forsiktig. Før jeg vet ordet av det, sitter jeg på Mars, på grunn av et eller annet jeg har uttalt meg om.