DET NYE SETTER SØKELYS PÅ FRYKTEN FOR Å GÅ HJEM:

- Går i joggebukse på fest

Publisert

Det er mulig du aldri har opplevd noe ubehagelig på vei hjem fra byen en lørdagskveld. Kanskje er du en av dem som har unngått å få slibrige meldinger fra guttegjenger slengt etter deg. Som bare har møtt vennlige blikk når du har passert dem i mørket. Men likevel er du redd. Redd for å gå hjem i mørket. Redd for at noen skal dukke opp bak deg. Du er ikke alene.

Det Nyes ferske undersøkelse viser at redselen for å gå alene i mørket er urovekkende utbredt blant unge kvinner. Kun 7 prosent av dere sier at dere aldri er redde, mens de fleste tar flere forholdsregler på hjemturen. Noen har med voldsalarm, andre bruker forsvarsspray, mange har nøkkelknippet sitt som et skarpt våpen mellom fingrene, og de aller fleste har mobilen lett tilgjengelig.

Det er ikke uten grunn. Mellom 8000 og 16 000 personer opplever nemlig voldtekt eller voldtektsforsøk hvert år. De aller fleste ofrene er unge kvinner i alderen 16 til 28 år. Mørketallene er høye, og studier viser at omkring 90 prosent av alle voldtekter og voldtektsforsøk aldri blir kjent for politiet. Anslag viser dessuten at mindre enn 1 prosent av alle gjerningsmenn blir domfelt.

Så da er det kanskje ikke så merkelig at du er redd. Men vil du at det skal være sånn? Og hvordan føles det egentlig å hele tiden måtte være på vakt?

I tillegg til undersøkelsen vår, tok vi en prat med fem jenter om å gå hjem i mørket. De forteller om hjertebank, blikk over skulderen og joggebukse over skjørtet på vei hjem. Om å droppe byturen, fordi de ikke orker å tenke på hjemturen. Ei nekter å la seg skremme, og går hjem uten å se seg tilbake. Ei har tatt selvforsvarskurs. Men alle vet at de ikke eier gata – uansett.

– Det lengste jeg går alene i mørket, er fra trikken og de få hundre meterne hjem der jeg bor på Grünerløkka. Det er alltid folk ute der,

så jeg føler meg aldri alene.

Lill Sofie liker å ta forholdsregler før hun beveger seg ute i mørket i hovedstaden.

– Jeg ser meg alltid rundt etter hvem som går bak meg. Ikke at jeg er redd, men jeg liker å ha kontroll. Jeg skal ikke la meg stoppe av frykt. Dette handler ikke om frykt, men om fornuft. Akkurat som at du ser deg til begge sider når du går over veien. Man vet aldri om man møter på et menneske som er uberegnelig.

I venninnegjengen til Lill Sofie har de

laget flere regler som de overholder når de

er ute sammen.

– Vi er opptatte av å ta vare på hverandre. Vi går for eksempel ikke alene på toalettet på utesteder, alltid to og to, særlig på steder der det er lite folk. Vi sender alltid sms til hverandre når vi er kommet hjem, slik at vi vet at alle er trygge.

Lill Sofie har noen små knep hun bruker hver gang hun er ute.

– Jeg har aldri vært glad i å kle meg utfordrende, for jeg vil ikke ha den type oppmerksomhet. Jeg synes også det er greit å ha med seg ei joggebukse, om jeg vet at jeg skal gå hjem alene. Buksa kan jo bare henge i garderoben på utestedet. Dersom man går

i miniskjørt, er det kanskje greit å ha noe som dekker til kroppen din. Jeg har også med meg hårstrikk så jeg kan sette håret i en dott,

og unngår dermed hestehale. Ei venninne

sa at det er enkelt for en overgriper å ta tak

i hestehalen. I en perfekt verden skal jenter få gå i akkurat det de vil. Men dessverre er det ikke sånn. Jeg har venninner som har opplevd både stalkers og beføling på offentlig sted.

På ei kebabsjappe, av alle steder. Det er ikke

noe særlig.

Lill Sofie er oppvokst på det vesle tettstedet Eidskog i Hedmark, men er ikke blitt mer utrygg etter at hun kom til hovedstaden.

– Jeg føler meg trygg i Oslo. Hvis jeg skriker høyt, skal det mye til om ingen hører meg. Om det samme hadde skjedd i Eidskog, skal det mye til å bli hørt. Hvem skal hjelpe meg da? Elgen? He he. Jeg er også opptatt av å følge med. Jeg er avholdsmenneske i tillegg, så jeg er nok ekstra observant i forhold til andre når jeg er ute på byen. Men jeg tror jeg er god på

å lese signaler.

Helt siden hun var liten, har Lill Sofie sett på hvordan menn reagerer på kvinner, på hvordan de ter seg og kler seg.

– Hvis du har superkort skjørt, utringet topp og høye hæler, og i tillegg er drita, har jeg sett i så mange tilfeller at menn bare ser på deg som et stykke kjøtt, rett og slett. Det er så trist. 

Hun har skaffet seg forsvarsspray som blinder overgriperen og farger ham blå. Dessuten har hun lært seg noen selvforsvarstriks.

– Men jeg har nok mer tro på en forsvarsspray. Er du ei jente på 160 cm og 45 kilo og har et selvforsvarskurs, og du møter på to menn på 190 cm og 90 kilo, sier det seg selv at du ikke har mye sjans. 

Lill Sofie bedyrer at hun ikke er mer påpasselig overfor menn som ikke er

etnisk norske.

– Alt kommer an på hvordan de oppfører seg, uavhengig av hudfarge. Vi må huske på at vi har det utrolig bra her i Norge. Og det kommer mange mennesker hit som har gått gjennom de grusomste ting, som er merket for livet, som har levd i konstant vold, frykt og terror, mange traumer som kan føre til voldelighet, som igjen kan føre til voldtekter. Jeg tror ikke menn voldtar fordi de er kåte, men fordi det ligger en aggresjon bak det. Kanskje har du opplevd noe traumatisk og ikke har fått den hjelpen du trenger?

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning