LIVET SOM DEPRIMERT

- Det kjipeste er at jeg drar andre ned i negativiteten

Helt frem til Trine Lind Vestli (20) meldte seg på «Jeg mot meg», visste hun knapt hva en god følelse var.

PSYK: Angst, depresjon og spiseforstyrrelser har siden barneskolen vært en vanlig del av livet til Trine.
PSYK: Angst, depresjon og spiseforstyrrelser har siden barneskolen vært en vanlig del av livet til Trine. Foto: FOTO: Andris Søndrol Visdal/Anti
Sist oppdatert
I dag er depresjonen borte, takket være samtaleterapien som har gjort Trine mer selvbevisst. FOTO: Andris Søndrol Visdal/Anti
I dag er depresjonen borte, takket være samtaleterapien som har gjort Trine mer selvbevisst. FOTO: Andris Søndrol Visdal/Anti

Opp klokken 8.00, rett på skolen, tentamen, snakke om russekåring på Tv2, intervju med aftenposten, rett på jobb til kl. 23.00, hjem å lese historie til kl. 02.00. Deretter, søvn? Nei. Facebook, Instagram og Snapchat til øynene svir. - Oi, jeg har visst ikke spist i hele dag.

Slik kunne en alminnelig dag se ut for Trine, som for tiden er å se på tv-skjermen i den populære NRK-serien Jeg mot meg. I serien møtes åtte unge mennesker og deler sine psykiske problemer gjennom samtaleterapi og videodagbøker.

Selvmordstanker

Denne travle hverdagen på toppen av alvorlige psykiske lidelser var på ingen måte en god kombo. Trine var nede. Sånn skikkelig nede. Så nede at hun måtte legges inn på akuttmottak for alvorlige selvmordstanker. Angst, depresjon og spiseforstyrrelser har siden barneskolen vært en stor del av livet til 20-åringen – helt til hun meldte seg på Jeg mot meg. Dette er omtrent ett år siden nå, og Trine beskriver seg som en helt ny person.

- Samtaleterapi er det beste som har hendt meg. Det å kunne åpne seg til andre som også sliter og kunne vite at de lytter og vil ditt beste, har vært til utrolig stor hjelp, sier Trine og smiler.

Hun kom inn på jusstudiene i Hønefoss, og bor for tiden der sammen med kjæresten.

Mobbet siden barneskolen

Nøyaktig hva som har utløst de psykiske utfordringene Trine har slitt med, vet hun ikke helt selv, men hun tror mobbingen har mye av skylden.

- Jeg ble mobbet og fryst ut allerede på barneskolen. Det har nok påvirket meg mer enn jeg har vært klar over selv, og har vært en utløsende faktor til angsten og depresjonen.

- Mobbingen fulgte meg på ungdomsskolen og videregående, og ble så ille at jeg bestemte meg for å bytte skole. Jeg skulket skolen så mye jeg kunne, og satt på do i friminuttene fordi ingen ville snakke med meg. Jeg følte meg som ingenting, og var konstant lei meg.

Skolebyttet hjalp litt, men lidelsene har fulgt med Trine som en ekkel skygge. Ukentlige psykologtimer var ikke til særlig hjelp.

- Jeg pleide å spørre psykologen min, ”Hvordan føles det å ikke være deprimert?”. Jeg kjente aldri gode følelser og hadde konstant en negativ klump i magen. Det kjipeste var nesten at alle jeg omgikk med ble dratt ned i gjørma. Jeg var konstant negativ og aldri glad, og jeg merket på de rundt meg at de ble sliten av å være sammen med meg.

- Det gjorde igjen at jeg følte meg ensom i mine egne tanker, og da jeg åpnet meg til enkelte jeg trodde var kompiser, satte de ut falske rykter om meg.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

SAMTALE: I serien Jeg mot meg møtes åtte unge mennesker og deler sine psykiske problemer gjennom samtaleterapi og videodagbøker. FOTO: Andris Søndrol Visdal/Anti
SAMTALE: I serien Jeg mot meg møtes åtte unge mennesker og deler sine psykiske problemer gjennom samtaleterapi og videodagbøker. FOTO: Andris Søndrol Visdal/Anti

Bristepunktet

Som et resultat av mobbingen fikk Trine for seg at hun ville bevise både for seg selv og andre at hun var god nok. Hvis hun bare fikk toppkarakterer i alle fag, da måtte hun vel være bedre enn et null, tenkte hun.

- Jeg hadde også hørt at det var en stor fordel med god arbeidserfaring for å komme inn på jusstudiet, så jeg skaffet meg tre forskjellige jobber. I tillegg meldte jeg meg som PR-ansvarlig og russepresident.

Det var på russetreffet på Lillehammer bristepunktet kom. På toppen av stresset og de psykiske lidelsene begynte et kjæresteforhold å rakne. I serien ser vi Trine filme seg selv mens hun febrilsk gråter og svelger mange sterke paracet-tabeletter.

- Det endte med at jeg dro rett hjem fra russetreffet og sov i tre dager. Bare å løfte en arm var tungt, og da jeg prøvde å drikke vann kom det rett opp igjen. Kroppen taklet ikke stresset lenger.

BRISTEPUNKTET: Det var på russetreff at det sa stopp.
BRISTEPUNKTET: Det var på russetreff at det sa stopp. Foto: FOTO: NRK

Generasjon prestasjon

Når du ser på det nå, ett år senere, er det noe du ville ha gjort annerledes?

- Absolutt. Jeg ville ha tatt noen steg tilbake og tenkt over hva jeg egentlig gjorde og hvordan jeg var mot menneskene jeg hadde rundt meg. Jeg ville ha konsentrert meg mer om de jeg faktisk er glade i, og ikke skjøvet dem bort.

Hva tror du var årsaken til dette presset?

- Det var først og fremst et selvforskyldt press. Jeg har alltid vært ambisiøs og hatt lyst til å klare alt, og jeg tror jeg overvurderte meg selv. Jeg snakket med en på jobben som sa at unge i dag aldri har fri lenger. Før i tiden hadde de fri etter jobb. Når vi har fri skal vi prestere på sosiale medier. Det er aldri pause!

Hva vil du si til andre som sliter med stress?

- Ta deg tid til å nyte livet. Det kan høres klisjé ut, men det er kjempeviktig. Vær med venner, slapp av og gjør noe annet enn å sitte foran en skjerm eller ei bok. Hjernen trenger pause, og du lærer ikke mer om du sitter inne og leser i 24 timer. Når du først tar deg tid til å være med de du bryr deg om, merker du hvor viktig det er.

Trine får mange henvendelser fra ”flinke piker” som føler seg ensom, deprimert og utilstrekkelig. Hun er ikke i tvil om hva hun anbefaler da.

- Jeg anbefaler alltid gruppeterapi til de som kontakter meg. Det er utrolig mye lettere å åpne seg i en gruppe der man ikke føler seg alene. Før serien forbandt jeg gruppeterapi med aa-møter der man snakket om avhengighetene sine, ikke nødvendigvis psykiske lidelser. Men det er absolutt ikke sånn. Gruppeterapien har gitt meg unike vennskap og gjort meg mye mer selvbevisst. Det er det beste som har hendt meg.

Denne saken ble første gang publisert 22/04 2016, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også