8 VEIER INN PÅ BOLIGMARKEDET

1. ⇤Spar i BSU. Har du skattbar inntekt og sparer 25 000 kroner i året får du fem tusen kroner i skattefradrag hvert år. Du får også god rente på sparepengene.

2. ⇤Vurder å bosette deg utenfor bykjernen. Tør du å sette snuten litt utenfor, kan boligdrømmen fort bli mer oppnåelig.

3. ⇤Kjøp en leilighet du kan vokse i. Da gjør du boligkjøpet mindre sårbart.

4. ⇤Veldig mange unge førstegangskjøpere får hjelp av sine foreldre. Det er flere måter foreldre kan hjelpe til på, blant annet ved å gi penger, eller at de kan stille som kausjonister for hele eller deler av boliglånet.

5. ⇤Kjøp sammen med andre. Er du alene kan det være vanskelig å skrape sammen nok egenkapital på egen hånd, er dere to er det mye enklere. Men lag for all del tydelige regler på forhånd for å unngå konflikter!

6. ⇤Sett seg grundig inn i hele prosessen. Unngå å kjøpe det første og beste du kommer over. Gå på mange visninger og bli kjent med både informasjonen du får framlagt og nabolaget.

7. ⇤Bruk god tid på visningen og sett deg inn i den informasjonen som finnes om boligen. Ikke nøl med å spørre megler om ting du lurer på. Det er viktig å vite hva du kjøper, for når du har kjøpt, så er den informasjonen en del av avtalen.

8. ⇤Ikke forelsk deg i en bolig! Lag budsjett før du går inn i budrunden og vær lojal mot taket du har satt deg. Det er veldig lett å la hjertet overta for hjernen når budrunden er i gang.

EKSPERTEN: Elin Reitan er forbrukerøkonom i Nordea.

Nylig ga jeg opp min «uberkule» storby-tilværelse for å spare til det som vil bli mitt livs største investering. Yes. Jeg vil ha min egen leilighet. Aller helst i sentrum.

Mens jeg studerte var det snille onkel Lånekassen som finansierte min økonomi. Det funket superbra, men jeg er ikke lenger student så det kan ikke fortsette.

Så den maidagen jeg sto der med vitnemålet i hånden, gjorde jeg noe som jeg ikke hadde trodd tre år tidligere. Jeg flyttet hjem til mamma og pappa. For å spare.

Det var ikke uten blandede følelser, for å si det sånn.

Boomerang-generasjonen

Nedgradert fra loftsleiligheten jeg en gang hadde som tenåring, flyttet jeg inn til det bitte lille bøttekottet vegg i vegg med mine foreldres soverom.

Inne på bøttekottet henger også som regel kjæresten min, og skal jeg være helt ærlig så har han vel egentlig flyttet inn, han også.

Så da sitter vi der da, hjemme hos foreldrene mine og ser gullrekka på fredagskvelden, fordi vi sparer i BSU og ikke lenger har råd til å drikke champis på byen.

Hver helg studerer jeg snapstoryene til vennene mine som leier bolig, der de dokumenterer det mer spennende og interessante bylivet. I de stundene lurer jeg på om dette har vært et smart trekk. Burde jeg sitte her å spare for å kunne eie, eller burde jeg rett og slett flytte ut nå og leie?

Regnestykket sier EIE

Ifølge administrerende direktør i Eiendom Norge Christian Dreyer, er det ikke bare ett svar på det spørsmålet. Det kommer an på både situasjon og marked.

– Men historisk ser vi at dersom du har et langsiktig boperspektiv, så er det stort sett lønnsomt å kjøpe bolig. I tillegg til at boligprisene har steget de siste årene, så er det en viktig faktor i skattesystemet som gjør det mer gunstig å eie framfor å leie, forklarer Dreyer, men understreker at forholdene avhenger av hvor i landet du befinner deg.

I Norge får de som eier egen bolig skattefordeler, fordi du kan trekke fra gjeldsrentene på skatten. Disse pengene kan du bruke til å nedbetale boliglånet raskere i stedet for å betale husleie til en utleier.

Leier du bolig, har du heller ikke samme frihet til å gjøre hva du vil med leiligheten, som for eksempel å pusse opp.

– Med dagens rentenivå er det også ugunstig å leie med de leienivåene som er i de store byene. Hvis du kjøper, vil tilsvarende månedlig kostnad på boliglånet dekke både fellesutgifter, lån og avdrag, sier Dreyer.

At det historisk har vært en lønnsom investering å eie egen bolig, er en oppfatning forbrukerøkonom i Nordea Elin Reitan deler. Hun påpeker at veldig mange har blitt boligmillionærer på papiret.

– Vi har hatt en veldig høy prisvekst på boliger, og det er jo klart det er en fordel at pengene dine vokser. Men jeg må også understreke at ingen helt vet hvordan framtiden blir. Spesielt når vi beveger oss inn i en usikker periode i norsk økonomi. Prisveksten vi har hatt er ikke bærekraftig på sikt, men historisk sett har det å eie bolig vist seg å være en trygg investering, sier Reitan.

 

TRYGT Å EIE: – Vi har hatt en veldig høy prisvekst på boliger, og det er jo klart det er en fordel at pengene dine vokser. Men jeg må også understreke at ingen helt vet hvordan framtiden blir. Spesielt når vi beveger oss inn i en usikker periode i norsk økonomi. Prisveksten vi har hatt er ikke bærekraftig på sikt, men historisk sett har det å eie bolig vist seg å være en trygg investering, forbrukerøkonom i Nordea Elin Reitan. © Illustrasjon Eilin Bergum

Veldig mange studenter kjøper bolig, men det setter jo visse begrensninger. kanskje du kunne tenke deg å studere et år i utlandet?

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea

Kort botid = leie

Men det er ikke alltid bedre å eie enn å leie. Samtlige av ekspertene jeg har snakket med understreker at det finnes situasjoner hvor du bør vurdere å leie – og ikke eie. Planlegger du å flytte på deg de nærmeste årene, vil leie høyst sannsynlig være et smartere alternativ.

– Det koster jo å bytte bolig, så du bør i hvert fall bo der i 3–5 år for at det skal lønne seg å eie. Bor du der for en kortere periode vil det ofte lønne seg å leie, forklarer Reitan.

Hun legger til at det å leie vil også gi deg større fleksibilitet, for som ung førstegangskjøper har man ikke alltid spikret framtidsplanene sine.

– Veldig mange studenter kjøper bolig, men det setter jo visse begrensninger. Kanskje du kunne tenke deg å studere et år i utlandet? Eier du bolig er du mindre fleksibel, i tillegg krever det jo en innsats om du må begynne å leie ut leiligheten din, sier Reitan.

Hvis du leier tar du dessuten ingen risiko hvis det går dårlig i boligmarkedet, men på den andre siden tjener du heller ingenting hvis boligprisene stiger.

– Forventer man at boligprisene vil falle så kan det være lurt å leie, selv om du har et langsiktig perspektiv. Men de færreste tror at boligprisene vil falle mye eller lenge i noen regioner i landet. Vi er heldige som har en solid økonomi, og med dagens rekordlave rente så skal det mye til for at dette skal skape store korreksjoner i boligmarkedet slik jeg ser det, sier Christian Dreyer.

Det store utland

Ifølge Bjørn-Erik Øye, som er partner i Prognosesenteret, er boligsituasjonen her i Norge en helt annen enn internasjonalt. Ta Sveits for eksempel, der leier over halvparten av befolkningen hjemmet sitt. Til og med hos søta bror bor om lag halvparten i en leiebolig.

– I Norge har vi en veldig høy andel eierboliger. Rundt 75 prosent av boligene i Norge er eierboliger, de resterende er leieboliger. Det er veldig mange private utleiere og veldig få institusjonelle utleiere, hvilket betyr at leieforholdene ofte blir kortvarige. De to alternativene er altså ofte ikke likeverdige. Ellers i Europa er leiemarkedet på en eller annen måte regulert, forklarer Øye.

Jeg, boligeier?

For de fleste førstegangskjøpere er terskelen for å komme inn på boligmarkedet veldig høy. Særlig etter at kravet til 15 prosent egenkapital ble mer rigid. Det betyr at du og jeg må ha mer egne sparepenger eller midler for i det hele tatt å få boliglån av banken. Tanken på å klare å spare så store summer kan virke nærmest uoppnåelig.

– Ja, det er vanskelig, men det er ikke umulig. Så før du tenker tanken: «Å bli boligeier kan jeg se langt etter», bør du utforske hvilke muligheter du har. Snakk med banken og andre som har kjøpt bolig – og spør hvordan de fikk det til, tipser Elin Reitan.

– Du må i utgangspunktet ha 15 prosent egenkapital, men bankene kan utvise skjønn. Bankene foretar en helhetsvurdering av din økonomi. En viktig del av dette er betalingsevne. Har du ikke betalingsevne får du ikke lån.

- For å ha betalingsevne må du ha inntekt. En fast jobb er helt klart en fordel, men ikke en forutsetning. Har du for eksempel høy utdannelse, vil antagelig banken anse det som veldig sannsynlig at du vil få fast jobb, forklarer hun.

En annen fordel er om du kan vise banken at du klarer å spare penger. En måte å bevise det er å dokumentere din sparehistorikk. Derfor kan det være lurt å sette av penger allerede nå, uansett om du planlegger boligkjøp i nærmeste framtid eller ikke.

– Det gjelder å forberede seg litt når du skal i banken og søke om lån. Jeg anbefaler ofte folk å sette opp et budsjett over hvilke utgifter de har. Målet er å vise at du har god kontroll og innsikt i egen økonomi. Dette er viktig kunnskap for banken. Har du ikke kontroll, er det en dårlig situasjon for både banken og den som skal betjene lånet, forteller Reitan.

Men husk at du må også tåle en eventuell renteoppgang. Banken vil gjennomføre en stresstest for å se om du tåler at renta går opp. Tåler du ikke en renteøkning, så kan du antageligvis skyte en hvit pil etter lånet.

Den beste måten å kutte unødvendige utgifter, er å gå inn i nettbanken. Ta utgangspunkt i de siste seks månedene, og se hva du har brukt penger på. Det gir mange en aha-opplevelse, og da blir det lettere å skrelle bort unødvendig forbruk.

Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea

- Barbere bort alt unødvendig forbruk!

Så hvordan skal man klare å spare penger? Ifølge Reitan har alle et sparepotensial, og det er gjerne større enn det vi tror.

Hun anbefaler å barbere bort alt unødvendig forbruk. Mange unner seg for eksempel en kaffe latte om dagen. Hvis hver latte koster 40 kroner, er dette en utgift på over 14 000 kroner i året. Det ser med andre ord dårlig ut for den daglige latten på hjørnet.

– Den beste måten å kutte unødvendige utgifter, er å gå inn i nettbanken. Ta utgangspunkt i de siste seks månedene, og se hva du har brukt penger på. Det gir mange en aha-opplevelse, og da blir det lettere å skrelle bort unødvendig forbruk.

- Det vil ikke si at du nødvendigvis trenger å droppe alle kaffe lattene du kjøper eller all lunsjen på farten. Men det gjør deg mer bevisst, slik at du kanskje tar noen andre valg som gjør at du sparer mer penger, sier Reitan.

 – Legg deg til gode sparerutiner. Du kan for eksempel legge inn faste trekk fra lønnskontoen til en sparekonto, råder hun. 

Pengene forsvinner dermed ut av brukskontoen, og forhåpentligvis glemmer du at du hadde disse pengene i utgangspunktet. I mellomtiden vil sparekontoen bare øke.

Et annet godt tips som mange ikke kjenner til, er at du kan ta skattefrie småjobber for å tjene en ekstra slant. Du kan faktisk tjene 6000 kroner skattefritt for hver arbeidsgiver i året, så lenge du utfører jobben innenfor hjemmet. Typiske områder er husvask, male-jobber og barnepass.

En ting er i alle fall sikkert, og det er at det er mange muligheter. Både det å eie og leie kan være like bra, det kommer bare an på situasjonen du befinner deg i.

Selv skal jeg sette opp faste trekk fra lønnskontoen mandag morgen, sånn at jeg kan «glemme» pengene som forsvinner inn på sparekontoen. Boligdrømmen er visst ikke så langt unna som jeg trodde!

 

Saken står på trykk i vår nyeste utgave av Det Nye Interiør!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!