Klagen gjelder et portrettintervju med bloggeren Caroline Berg Eriksen i Det Nye, der det fremkom at bloggeren debuterer som veskedesigner.

I tillegg gjelder klagen invitasjoner, sendt ut via nyhetsbrev og Det Nyes Twitter-, Facebook- og Instagram-konti, til en kundekveld i forbindelse med Berg Eriksens veskelansering. Det ble invitert til kundekvelden kort tid etter publiseringen av Det Nye-nummeret med intervjuet.

Klager er to kvinner som – uavhengig av hverandre – mener Det Nye har blandet sammen markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid ved å omtale veskene til bloggeren, for så å invitere til kundekveld der veskene ble lansert. Slik klagerne ser det, fremstår intervjuet som lanseringsjournalistikk og reklame, da det eneste nye i intervjuet er at bloggeren lanserer en veskekolleksjon, og intervjuet ble publisert kort tid før veskelanseringen.

Klagerne anfører at Det Nye ikke har vist åpenhet om sine bindinger til kommersielle interesser. Videre mener klagerne at uavhengig av om Det Nye sto bak kundekvelden eller ei, så fremstår bladet som arrangør gjennom invitasjonene som ble sendt ut, og fordi  merkenavnet Det Nye også var synlig til stede under arrangementet. Etter klagernes mening utgjør forbindelsen mellom intervjuet og kundekvelden en bevisst strategi for å fremme kommersielle interesser.

Det Nye avviser klagene, og forklarer at veskekolleksjonen ble omtalt på bakgrunn av en selvstendig redaksjonell vurdering. Bladet anfører at det ikke ligger noen skjulte bindinger, markedsføringsstrategier eller kommersielle interesser bak dette. Det Nye opplyser at bladet merker sine kommersielle initiativer, og at intervjuet ikke er merket, nettopp fordi det er journalistikk, ikke sponset innhold eller reklame.

Når det gjelder kundekvelden og invitasjonene til denne, forklarer Det Nye at disse ble sendt ut som følge av en «svikt i interne rutiner», noe redaksjonen beklager.

Bladet understreker at det ikke har eller har hatt kommersielle interesser i den omtalte veskekolleksjonen eller kundekvelden.

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for Det Nye å omtale at bloggeren Caroline Berg Eriksen lanserer en veskekolleksjon. Utvalget konstaterer samtidig at omtalen av veskene utgjør en liten del av brødteksten, og at dette ikke er et hovedtema i intervjuet, samt at veskene heller ikke er avbildet.

Likevel vil omtalen sannsynligvis ha reklameverdi for både bloggeren og veskemerket. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk.

Utvalget minner om at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det er heller ikke uvanlig at slik omtale skjer som følge av at PR-byråer tar kontakt med redaksjonen i et forsøk på å få redaksjonell omtale av produktet.

Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er journalistisk motivert og ikke fremstår som reklame eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff (jf. VVP-punkt 2.7).

Slik utvalget ser det, fremstår portrettintervjuet isolert sett som journalistikk. På bakgrunn av opplysningene som er fremkommet i tilsvarsrunden, kan utvalget heller ikke se at det finnes noen åpenbare bindinger som Det Nye skulle opplyst om i tilknytning til intervjuet.

Hva gjelder kundekvelden hvor veskene ble lansert, konstaterer utvalget at det ikke er bestridt at Det Nye sendte ut invitasjoner til kvelden gjennom egne kanaler. Utvalget vil minne om at også mediene må ha lov til å ha kundearrangementer for sine lesere. Mediene kan også sponse arrangementer og derigjennom synliggjøre merkenavnet sitt, eller dele ut gratiseksemplarer og være til stede på arrangementer der de treffer målgruppen sin.

Det  avgjørende i slike sammenhenger er imidlertid at markedsaktiviteten er klart atskilt fra det redaksjonelle arbeidet (jf. VVP-punkt 2.7). Problemet oppstår imidlertid når markedsaktiviteten kan knyttes til redaksjonen, som her, og når publikum (som klagerne) mistenker redaksjonen for å samarbeide med eksterne interesser.

Publikum må ha tillit til at redaksjonens valg og vurderinger er gjort uavhengig av kommersielle krefter utenfor redaksjonen. Derfor har Vær Varsom-plakaten et helt kapittel om integritet og troverdighet (kap. 2). PFU har også tidligere slått fast at det ikke er nok at redaksjonen ivaretar sin integritet, at den vet den ikke har latt seg påvirke; minst like viktig er det at man utad, overfor publikum, bevarer troverdigheten. Som det fremgår av dokumentasjonen vedlagt klagene, står Det Nye som avsender av invitasjonene sammen med veskemerket som lanserer bloggerens veskekolleksjon.

I tillegg må man melde seg på arrangementet ved å sende en sms til Det Nye. Dessuten bruker Det Nye de samme sosiale medier-kontiene i redaksjonell sammenheng som er benyttet til invitasjonene. Slik de er utformet, mener utvalget det dermed fremstår som om Det Nyes redaksjon har en rolle i lanseringen og markedsføringen av veskene.

Utvalget noterer seg videre at veskemerket henviste til Det Nye for påmelding til kundekvelden, og at dette skjedde så sent som dagen før lanseringen.

At Det Nye har beklaget at det ble sendt ut invitasjoner, og forklart det som en intern svikt, er noe utvalget registrerer. Men det retter ikke opp skaden som utvalget mener Det Nye har påført sin egen troverdighet ved å blande sammen redaksjonell og kommersiell virksomhet.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.7, der det blant annet heter: «Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid.»

Det Nye har brutt god presseskikk.

Oslo, 17.12.2015

Alf Bjarne Johnsen,

Øyvind Brigg, Tone Angell Jensen, Frode Hansen,

Henrik Syse, Eva Sannum, Amal Aden

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!