Vet du bare at du dekker til puppene dine, men ikke hvorfor du gjør det? Da er denne artikkelen til deg.

Journalist Anne Aasgaard (28) er en av våre faste skribenter. Hun skriver om relasjoner og trender i tiden.

Brystvortene til kvinner og menn er så like at vi ikke klarer å se forskjell. Så hvorfor kan menn gå i baris, mens kvinner bør dekke seg til? Det har vi prøvd å finne ut av.

PÅ SELVTILLITEN LØS?

Hva kan det at gjøre med kvinners selvtillit å ha to kroppsdeler som helst skal dekkes til?

Det har vi spurt Kristina S. Moberg om, som er psykologspesialist og foredragsholder.

– Kulturen påvirker forholdet vi har til vår egen kropp. Jo mer vi må dekke til, desto tydeligere er det at man regnes som et seksuelt objekt, som ikke har samme frihet lenger.

- Generelt tenker jeg at jo mer man seksualiserer av kvinnekroppen, desto mer selvbevisst blir man, for eksempel i kulturer der man ikke får vise hår, skuldre eller ankler.

- I noen land er det naturlig å sole seg uten bikinitopp, mens det i andre land er helt uaktuelt, noe som innskrenker en naturlig frihet. Da blir pupper mer i det «forbudte området» og antakelig mer seksuelt spennende.

- Pupper ser ut til å bli mer regnet som kjønnsorgan, enn det de egentlig er, og det er synd. Dersom alle kvinner kunne gå bar oventil som menn, ville de nok fått et annet og mer naturlig forhold til sin egen overkropp. 

Brystvortene til kvinner og menn er så like at vi ikke klarer å se forskjell.

Så hvorfor kan menn gå i baris, mens kvinner bør dekke seg til?

Det har vi prøvd å finne ut av.

Puppens år

Selv om den kinesiske kalenderen sier at 2015 egentlig var hestens år, døper vi det heller om til puppens år. I 2015 var pupper nemlig synlige på flere steder enn midtsidene i mannebladene, blant annet på kronikk- og debattplass.

Likestillingsforkjempere har gått toppløse på gata og tatt til tastaturet for å diskutere hvorfor kvinners brystvorter blir sensurerte i sosiale medier, når menns ikke blir det, til tross for at de er til forveksling like.

Noe av grunnen til at pupper og sensur ble et så stort tema i fjor, minst en dobbel-D, er fordi Instagram slettet bildekontoen til en kanadisk mamma, etter at hun postet et bilde av seg selv mens hun ammet.

Og at Facebook fjernet bilder som de anså som upassende, fra en støttegruppe for brystopererte kvinner.

Bevegelser som Free The Nipple (sett brystvorten fri) og bloggeren Zara Larsson begynte derfor å stille seg dette spørsmålet, som vi nå har tatt for oss: hvorfor er pupper blitt en så «big deal»?

- Mer enn melk

Selv om man på tøys sier at internett består av 85 prosent porno, 15 prosent katter (helst i kostymer) og 5 prosent slemme kommentarer, kan det nesten virke som at puppekomplekser burde føyes til på topplista.

Uansett om du bekymrer deg for at puppene dine er større enn gjennomsnittet, at brystvortene kanskje ikke sitter der de burde, eller at kjæresten din har større pupper enn deg, kan vi betrygge deg med at du i hvert fall ikke er alene om det.

Det er flere artikler om dette på internett, enn det vi klarer å telle og uttale – hvor mange nuller er det i en milliard, igjen?

Ifølge boka History of Breasts kan grunnen til at så mange synes det er vanskelig å forholde seg til sine egne pupper, være at de har blitt seksualiserte.

Bryster er blitt til noe som forbindes med erotisk skjønnhet, i tillegg til at de fungerer som et minimeieri.

Derfor kan man føle seg mindre seksuell attraktiv om puppene er små, mens det er blitt skikk og bruk å dekke dem til med høye halser og skjerf hvis de er store.

Bryst til bry?

Når man tenker på at puppenes egentlige funksjon er å gi næring til nyfødte, noe som betydde liv eller død før pasteurisering gjorde det trygt å drikke melk fra dyr, kan det være vanskelig å forstå hvorfor pupper og brystvorter egentlig er blitt så skandaløse.

Argumentet er som oftest at kvinnebryster er seksuelle, ifølge et debattinnlegg i VG, skrevet av feminist Hedda S. Molland: «De får visst alle, alltid til å tenke på sex».

Men er det egentlig så enkelt? Eksempler fra rundt om i verden staver til sammen et «n-e-i», da det blant annet finnes kvinner i deler av Afrika og på øyer i Stillehavet som går toppløse hver dag, uten at puppene deres anses som seksuelle attributter.

Så hva er egentlig grunnen til at kvinner ikke kan gå «baris» i den vestlige kulturen, når menn kan det?

Til tross for at brystvortene våre er så like, at undertegnede ikke klarte å se forskjell når hun gjorde et bildesøk på «male vs. female nipples»?

Det har vi spurt journalist Mari Grinde Arntzen om, som har skrevet boka Perfekt. Skapelsen av det plettfrie mennesket, ei bok om jaget etter det perfekte livet og den perfekte kroppen.

 

EN BRYSTVORTE? PYTT PYTT: Da bloggeren Zara Larsson stilte seg spørsmålet om hvorfor pupper er blitt en så «big deal» på Instagram, tok det helt av. © Skjermdump fra Instagram

© Getty Images/Illustrasjon

EN ORDLISTE:

Hva er Free The Nipple? Free The Nipple er en likestillingsbevegelse, som kjemper mot undertrykkelse av kvinner og sensur av kvinnekroppen. Målet er ikke å gjøre så kvinner til enhver tid kan ta av seg t-skjorta, men heller å avseksualisere kvinnekroppen, fra livet og opp. Freethenipple.com.

Hva er objektivisering? Objektivisering er, som navnet kanskje røper, når noe eller noen gjøres om til et objekt. Når kvinner objektiviseres, for eksempel i reklame, kan de reduseres til å bare bli et sett med pupper. Google reklamekampanjen til Tom Ford sin første herreparfyme, så skjønner du fort hva vi mener.

Hva er seksualisering? Seksualisering er å gjøre så noe eller noen blir sett på som et seksuelt objekt. Da Christina Aguilera kledde seg ut som en veldig dristig skolejente i en musikkvideo, for eksempel, ble hun beskyldt for å seksualisere skolebarn.

Hvem er Zara Larsson? Zara Larsson (18) er en svensk artist, som bruker stemmen sin på annet enn å synge My Heart Will Go On. I oktober utfordret hun Instagrams sensurpolitikk, ved å legge ut et bilde av seg selv med synlig bryst-vorte. Under det sto det: «Is it really that big of a deal?»

Frihet eller fangenskap?

– I Norge var vi frigjorte. Selv om jeg ikke er en olding, så har jeg opplevd to forskjellige verdener, i motsetning til de som ble født eller vokste opp på 1990-tallet. De har ikke erfart noe annet enn den tildekte puppen, sier Arntzen.

Journalisten forteller at hun nok har et nærere forhold til puppene sine enn det jenter har i dag, fordi hun vokste opp ett tiår før. På det pastellfargede 80-tallet, da det var kult å gå toppløs på stranda og pupper ble ansett som noe som «bare var der».

Hun begynte ikke å bruke BH før hun var 20 år, fordi det handlet om funksjonalitet. Hadde du ikke behov for støtte, brukte du heller ikke BH.

– I dag er pupper blitt til noe som tidlig skal dekkes til. I tillegg har BH-ene med «padding» hatt sitt inntog, som dekker til og modellerer om puppene, noe jeg mener er ganske alvorlig.

- 20-åringer blir fortalt at puppene deres ikke er gode nok, ved at det finnes BH-er med innlegg, som fabrikkerer en slags idealpupp, sier hun.

Arntzen forteller deretter en skrekkhistorie hun har hørt, om ei jente som valgte å ta brystoperasjon fordi hun hadde blitt så glad i disse «paddede» balkong-BH-ene.

Da hun ble såpass voksen at hun skulle være naken sammen med en annen, klarte hun ikke å leve opp til det som hun hadde lovt gjennom tenårene. Derfor ble alternativet å operere puppene, slik at hun kunne opprettholde illusjonen om at hun hadde stor byste.

Økonomiske interesser

Det er altså mer som har endret seg siden 80-tallet enn artistnavnet til Prince og sveisen til Sarah Jessica Parker (LOL). Ifølge Arntzen er det to hendelser vi bør merke oss for å forstå hvorfor pupper er blitt til noe som bør kamufleres.

– For det første har det skjedd en kommersialisering av kroppen. Nå finnes det enda sterkere kapitalistiske krefter, som ønsker å selge mer undertøy ved å inkludere barn.

- Konsekvensen er et idealbilde der man i tidlig alder skal begynne å dekke til kroppen sin. For det andre, har amerikansk kultur påvirket oss, sier Arntzen.

At puppehysteriet er noe vi delvis har arvet fra USA, kommer kanskje ikke som et sjokk for alle som fikk med seg Janet Jackson sin «nip slip» under Super Bowl i 2004.

At puppen falt ut, og var synlig i et halvt sekund, ble så kontroversielt at produsentene av pauseshowet fikk en bot på 3,3 millioner kroner. Fordi nasjonens barn, foreldre og innbyggere ble krenket av den.

– Denne amerikanske kulturen møtte jeg for første gang i 1990, da noen jeg kjente fikk besøk fra USA. Amerikanerne fikk en litt hysterisk reaksjon, da de så en utstillingsdukke som hadde brystvorter som var synlige gjennom klærne. De synes det var helt uhørt. Forholdet deres til pupper var unaturlig, og det er denne kulturen som har spredd seg til Norge, sier hun.

Den ville vesten

Uansett hvor du står i likestillingsdebatten, om du deler hjørne med de som synes at neste James Bond bør være kvinne, eller om du synes at kjønnene allerede er mer enn like nok, er det én ting vi nok kan enes om: at kvinnelige og mannlige pupper ikke er likestilte.

Det er denne «titsforskjellen» som Free The Nipple protesterer imot, at kvinner ikke har den samme retten til å gå i bar overkropp som det menn har, som en del av en større likestillingskampanje.

Det du kanskje ikke visste, er at dette ikke er en ny kamp. I en Morgenbladet-artikkel, skrevet av journalist Lotta Elstad, forteller Birgitta Haga Grisrud at dagens kamp om brystvorten skriver seg inn i en lengre historie.

På 1600-tallet, for eksempel, ville en brystvortefrigjøring vært unødvendig. Da var det på moten å vise brystvorte i utringningen, ifølge den samme artikkelen. 

– Vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn til 70-tallet, hvor man kastet BH-en som et symbol på kvinnefrigjøring og kvinners rett til de samme godene som menn. Det handler om svingninger; i Norge var vi tildekte, før vi ble frigjorte, men så er vi blitt fanget igjen, sier Arntzen.

- Når det blir så ekstremt som det er nå, at man opererer puppene sine for å føle seg god nok, så er det naturlig at pendelen svinger i motsatt retning. Og det ser vi at den gjør nå, legger hun til.

Heldigvis, sier vi.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!