Bikiniens historie

En skikkelig strandbombe

Den stammer fra bestemors grønne ungdom og slo ned som en bombe da den ble lansert. Vi snakker selvsagt om plagget du både elsker og hater; bikinien.

BIKINI: Fra venstre: Brigitte Bardot som brunette iført bikini på 1950-tallet. Raquel Welch fra filmen "The biggest bundle of them all" fra 1968. Pamela Anderson poserer iført den legendariske røde badedrakten fra "Baywatch".
BIKINI: Fra venstre: Brigitte Bardot som brunette iført bikini på 1950-tallet. Raquel Welch fra filmen "The biggest bundle of them all" fra 1968. Pamela Anderson poserer iført den legendariske røde badedrakten fra "Baywatch". Foto: Foto: Stella og Bulls
Sist oppdatert

Det er over 60 år siden bikinien ble lansert. Her får du det minimalistiske plaggets historie.

Paris, 5. juli 1946

Den første offisielle visningen av bikinien finner sted. Se bikinivisningen i videoen under.

Designeren, eller skal vi oppfinneren, er franskmannen Louis Reard. Han har lenge gått og grublet på hva han skal kalle det mildt sagt revolusjonerende plagget.

Og da USA, bare dager før visningen, prøvesprenger en atombombe i nærheten av Bikiniatollene i Stillehavet, bestemmer Reard seg for å kalle det vågale, todelte plagget bikini.

Trolig med håp om å skape like store sjokkbølger som prøvesprengningen naturlig nok gjorde.

Les også: Her er sommerens bikinier - stor bikiniguide!

50-tallet: Gjennombruddet

Raquel Welch fra en scene fra filmen One million years B.C (1966).
Raquel Welch fra en scene fra filmen One million years B.C (1966). Foto: Foto: Bulls

Omtrent på samme tid lanserer en annen franskmann, Jaques Heim, en todelt badedrakt han kaller atomet, og reklamerer med at han har laget «verdens minste badedrakt».

Hvorpå Reard svarer med å annonsere at bikinien hans er «mindre enn verdens minste badedrakt».

Selv om Reard vinner folks oppmerksomhet, sliter han med å få modeller til å vise fram det dristige plagget.

Til slutt må han bruke en nakendanser, og oppnår den sjokkerende effekten han ønsker.

Problemet er bare at svært få damer på denne tiden våger å bli sett i den minimale kreasjonen.

Så noen umiddelbar suksess blir bikinien med andre ord ikke.

Det er først langt utpå 50-tallet, med god hjelp fra blant andre Marilyn Monroe i filmen «Seven Year Itch» (1955) og Brigitte Bardot i «Og Gud skapte kvinnen» (1957), at bikinien så smått begynner å bli et godkjent strandplagg for kvinner.

I starten med store underdeler, som dekker godt over mage og rumpe.

60- og 70-tallet: Bikinien krymper

TIDLIG UTE: Med Marilyn Monroe fikk bikinien sitt gjennombrudd.
TIDLIG UTE: Med Marilyn Monroe fikk bikinien sitt gjennombrudd. Foto: Foto: Bulls

På 60-tallet følger de mange filmene med legendariske bikinidamer på programmet, som Ursula Andress i Bond-filmen «Dr. No» (1962) og Raquel Welch i «One million years B.C.» (1966).

60-TALLS: Ursula Andress i velkjent stil i Bondfilmen Dr. No (1962).
60-TALLS: Ursula Andress i velkjent stil i Bondfilmen Dr. No (1962). Foto: Foto: Bulls

Begge iført bikinier med relativ lav skjæring, i motsetning til 50-tallets bikiniunderdeler med høyt liv. Overdelen er på dette tidspunktet enten vattert eller inneholder spiler.

På 70-tallet befinner bikiniunderdelene seg fortsatt ganske langt nede på hoftene, mens overdelene begynner å endre seg. Spiler og innlegg forsvinner i stor grad, og de første trekanttoppene ser dagens lys.

Det er også duket for knytinger både her og der.

For ikke å glemme de tubeformede bikinioverdelene, gjerne med en runding i midten, og midtstilte snorer og knyting rundt halsen.

Plaggene blir stadig mindre og lavere på livet, og er slett ikke lagd for dem som har noe å skjule.

Les også: Så ofte bør du vokse bikinilinjen

Fra 80-tallet til i dag: Alt er lov

80-tallet begynner og slutter med badedrakter - i tillegg til bikinier.

Først med drømmekvinnen Bo Derek fra filmen «Drømmekvinnen 10» (1980), iført den klassiske hudfargede badedrakten på stranden, før vi møter Pamela Anderson og senere Carmen Electra som livreddere, iført den røde Baywatch-drakten.

BAYWATCH: Hvem husker vel ikke Pamela Anderson i denne røde badedrakten?
BAYWATCH: Hvem husker vel ikke Pamela Anderson i denne røde badedrakten? Foto: Foto: Bulls

Badedraktene har for det meste høy beinskjæring, og den samme trenden ser vi også på bikinitruser.

Nå er det beina som skal være i fokus, og underdelene blir gradvis høyere på livet igjen.

Men dette er også tiåret for den beryktede g-strengen, som nå kommer i strandversjon.

Til fortvilelse for mange, og til glede for dem som ønsker minimalt med skille.

På 90-tallet kaster vi sågar overdelen, og det er mye naken hud og tangatruser å se på badestrendene.

Mot slutten av tiåret kommer imidlertid trekantbikinien sterkt tilbake.

Og i Bond-filmen «Die another day» fra 2002, dukker plutselig Halle Berry opp iført en bikini med kniv i beltet, mistenkelig lik den Ursula Andress bærer i «Dr. No».

Etter dette lever de fleste bikinivarianter side om side.

Og i dag er det fritt fram for den modellen du måtte ønske. Men den må gjerne være retroinspirert.

Alt fra 50-talls-underdel med høyt liv til trekantbikini er superhot denne sommeren. Det er også fritt fram for å mikse forskjellige overdeler og underdeler.

Det viktigste er uansett å finne en bikini du liker og føler deg vel i uten at det nødvendigvis skaper sjokkbølger på badestranda i sommer.

Les også:

Slik blir du bikiniklar

Få bukt med cellulittene

Tilbake til Klikk Mote

FRA DA TIL NÅ: 'Fra venstre: En sexy Raquel Welch poserer i filmen '2One Million Years B.C" fra 1966. Gisele Bündchen poserer for Pirelli-kalenderen iført minimal bikini i 2005. I 1979 ble Bo Derek legendarisk i filmen "10" iført den beige badedrakten og rastafletter.
FRA DA TIL NÅ: 'Fra venstre: En sexy Raquel Welch poserer i filmen '2One Million Years B.C" fra 1966. Gisele Bündchen poserer for Pirelli-kalenderen iført minimal bikini i 2005. I 1979 ble Bo Derek legendarisk i filmen "10" iført den beige badedrakten og rastafletter. Foto: Foto: Stella og Scanpix

Denne saken ble første gang publisert 11/07 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også