Cruiseferie er ganske så spesielt. En gang var jeg på jobb sammen med Silje Stang - på cruise. Jeg surret rundt som en flue på veggen og iakttok de andre passasjerene med fasettøynene mine. Med kamera i den ene hånden og mikrofonen i den andre, tok jeg del i folks liv mens de drakk og spiste seg tjukke fra øy til øy i Karibia.

Gjennomsnitts-cruiseren legger nemlig på seg fem kilo i løpet av en uke til sjøs - til tross for at det faktisk finnes trimrom om bord. Men med all den spisingen det er lagt opp til, skal det godt gjøres å få tid til å trene. Jeg klarte det én gang. Sto opp tidlig en morgen og løp noen runder under åpen himmel på joggedekket, mens en blodrød sol steg opp i horisonten. Det var en ganske sprø følelse å løpe rundt midt på havet grytidlig om morgenen. Den eneste lyden jeg hørte, bortsett fra min egen pust, var suset fra sjøen.

I spisesalen, derimot, er det vanskelig å høre sitt eget åndedrett. Lyden av et par tusen mennesker som spiser middag samtidig overdøver det meste. Det er god akustikk der også, slik at det ikke er nødvendig å snakke selv. Rundt oss virrer kelnere som på en bemerkelsesverdig måte sørger for at alle får mat og drikke noenlunde tidsnok.

Så skjer følgende: Hele kelnerstaben kommer veltende ned trappen, mens de lirer av seg fugledansen. Underholdningen er i gang. Jeg kjenner at det blir litt i overkant og tar med meg en øl ut på dekk. Der blir jeg stående en stund til blodtrykket igjen har stabilisert seg og konserten i spisesalen er avsluttet. Du kan mene hva du vil om en cruiseferie, men at den er full av kontraster, er det liten tvil om.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!