Røff rømling

Prison Break er tilbake

Nå er endelig ventetiden over, og Wentworth Miller kommer tilbake på skjermen. Se de hotte bildene!

- Drømmen har alltid vært å reise til Norge, ta en ordentlig ferie og få tid til å treffe søskenbarn og slektninger. Det er viktig å kjenne røttene sine, vite hvor man kommer fra og hvem man er. Det gir en visshet i livet når man blir voksen. Som tenåring er man bare interessert i å drikke øl og sjekke damer, sier Dominic Purcell (37) og humrer.

Denne høsten er han igjen å se på norske tv-skjermer, i rollen som Lincoln Burrows i Prison Break. Det er kanskje ikke så mange som vet at barskingen har norsk blod i årene. Hans fulle navn er Dominic Haakon Myrtvedt Purcell, og han ble døpt på tradisjonelt norsk vis - i Irland! Dominic er nemlig det man kan kalle godt og blandet: Halvt norsk og halvt irsk, oppvokst i Australia og bosatt i USA.

- Pappa har sagt at de norske slektningene mine bor i Oslo og på den vakre vestlandskysten ved Bergen, forteller han.

Farfaren til Dominic emigrerte med familien fra Bergen til Irland, og den 7. februar 1970 ble Dominic født i Wallasy, Cheshire, nær grensen til Wales.

- Jeg var bare to år da min norske far og irske mor emigrerte til Sydney i Australia. Vi bodde i en forstad, i et tøft arbeiderstrøk. Skolegangen var hard, og da vi var gamle nok begynte vi å arbeide, slik at vi kunne hjelpe til å betale husleie og skaffe mat på bordet. Jeg var eldst og hadde fem yngre søsken, så det var mange munner å mette, forteller Dominic.

Han er hjemme i Los Angeles på et par ukers ferie. Om noen få dager drar han til Chicago for å spille inn flere episoder av den prisbelønte tv-serien. Rollen som Lincoln Burrows har gjort ham til verdensstjerne, en rolle som er både fysisk og psykisk utfordrende for skuespilleren:

- Alt ved Lincoln er anstrengende. Han er en rasende okse, et dyr, en adrenalinbombe. Du må være i toppform for å spille ham, sier Dominic.

Norsk familiefest

Siden han fikk sin første skuespillerjobb, en rolle i den australske tv-serien Raw i 1998, har han aldri vært arbeidsløs. Produsentene elsker hans tøffe, rå stil og personlighet.

- Jeg har jobbet hardt hele livet, og aldri tatt noe for gitt. Innimellom har jeg tatt pauser, og tenkt gjennom livet mitt. Nå er jeg en lykkelig motherfucker, jeg kan forsørge familien min og samtidig arbeide med det jeg elsker. Det er ikke mange som er dette forunt, sier han og drar hånden over den nybarberte, glatte skallen.

- Så det har sunket inn at du er stjerne i Hollywood?

- Ja. Nå skulle jeg bare ønske at pappa kunne fått oppleve hva hans ville sønn har stelt i stand. Det er det eneste negative i livet mitt: Jeg savner pappa hver dag. Som de fleste som mister foreldrene sine, angrer jeg at jeg tok dem som en selvfølge. Men jeg føler pappas nærvær når jeg arbeider, jeg vet at han er stolt, sier Dominic Purcell ydmykt.

Han håper å kunne besøke Norge snart, og ber Det Nye om hjelp til å kontakte slektninger. Planene for et eventuelt besøk i sitt andre hjemland er klare:

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

- Vi burde stelle i stand en stor familiefest med lekre fiskeretter, laks, reker, iskald hvitvin og noen kalde drinker, sier Dominic og ler.

Han har hørt snakk om familietradisjonene av pappa Philip Myrtvedt, som ikke var kjent for å spytte i glasset. Faren døde på et sykehus i Sydney for noen få år siden, etter kort tids sykeleie.

- Pappa elsket livet!

Slåsskjempe

Dominic jobbet som gartner i parkområdene rundt Sydney, men ble fort lei av jobben og begynte å drømme om en karriere som skuespiller. Han gjennomførte Australian Theater for Young People (ATYP), der han dessuten traff kona, Rebecca Williamson.

- Jeg vokste opp på et gatehjørne og er street smart, det er også personligheten min: Jeg er hard og tøff på utsiden, for at ingen skal kunne utnytte meg. Men ekskona mi sier at jeg har et hjerte av gull, og hun lyver aldri, bedyrer han.

Oppveksten i Sydney kunne være tøff.

- Jeg har aldri oppsøkt bråk, men jeg har havnet i mange slåsskamper. Jeg har fått slag i hodet og brukket nese, men jeg har også delt ut en del juling. Sånn er det når man er ung, sint, søker en identitet i livet og vil vise kompiser, og fremfor alt jenter, at man er tøff. Det er en del av det å vokse opp, tror jeg.