Leder: Hannes hjørne

Raser mot raser

Jeg var på safari i Nord-Kenya, da jeg for første gang forbannet min hvite hudfarge.

Veronica Akselsen er tater og stolt av det. men hun har møtt mye alvorlig rasisme gjennom oppveksten. Les om henne i Det Nye nr 14.
Veronica Akselsen er tater og stolt av det. men hun har møtt mye alvorlig rasisme gjennom oppveksten. Les om henne i Det Nye nr 14. Foto: Det Nye
Sist oppdatert

Vi hadde besøkt den vakre nasjonalparken Samburu og sett løvene kose seg i skyggen av akasietrærne, da vi stoppet i den lille landsbyen Isolo for å fylle bensin. Sjåføren hadde ikke mer enn dratt opp håndbrekket før jeepen ble omringet av rasende innfødte. De stilte seg tett inntil rutene, skulte på oss som satt i baksetet og konstaterte at "white people are selfish people". Så begynte de å de å skrive i støvet på det skitne panseret: "Martin Luther King". "Racists". "American History X" - du vet, filmen der Edward Norton spiller nynazist som dreper to svarte menn. Det hele var fryktelig ubehagelig. Og ga oss nytt perspektiv.

For det vi opplevde var én liten episode, noen ubehagelige minutter vi kunne snakke ut om og legge bak oss. Men hva med dem som på grunn av hudfarge, religion, kjønn eller etnisk tilhørighet møter rasisme hver eneste dag? Som blir mobbet, slått eller drept?

Melodi Grand Prix-deltaker Veronica Akselsen (22) har opplevd akkurat det. Fordi hun er av taterslekt, er hun blitt forfulgt og diskriminert på det groveste. - Vi tatere er de nye svarte, sier hun.

Du kan ikke tro det, sier du? Les historien hennes i Det Nye nr 14. Det skjer i Norge i 2008 - og du kan være med på å stoppe det.

Denne saken ble første gang publisert 01/10 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også