Sponsorene svikter

Les også:

Skinnbuksa er den nye jeansen

Norske designere sliter med å få sponsorer. Kjersti Vatle Toresen bak merket Vatle forteller om designere som er avhengig av en mann med fet lommebok.

– Jeg har snakket med flere norske designere som sier at den eneste grunnen til at de klarer seg er fordi de har en mann som tjener godt. Det bør det virkelig bli gjort noe med, sier Kjersti Vatle Toresen.

Tidligere redaktør i motemagasinet Tique, Tone Skårdal Tobiasson, kjenner til at flere designere er avhengig av sine menn for å holde hjulene i gang. Hun forteller at det ikke finnes en bransje som er spesielt opptatt av å støtte norske designere.

– Det tydeligste mønsteret jeg kan se må være ektemenn som hjelper sine koner økonomisk. Det er vel kanskje også noe av grunnen til at vi har så mange kvinnelige designere, mener hun.

Ser ikke nytten

I Danmark hadde Vatle Toresen ingen problemer med å få sponsorer, verre ble det da hun kom hjem til Norge.

– I Danmark fikk jeg tilbud om sponsormidler med en gang jeg var ferdig som student. Her blir døra slått i trynet på deg, forteller hun.

– I Sverige og Danmark ser de nytten av design. Det er en god investering. I Norge investeres det heller i råvarer, teknologi og medisin. Det er like viktig for designere å ha en god business partner som å ha et godt design. Valentions business mann må være like genial som han selv, sier Skårdal Tobiasson.

Det rare norske

Designer Ellen Knutsen bak merket Who Knew?! har også slitt med å få sponsorer. Hun ber alle norske designere holde ut.

– I Norge har vi akkurat begynt å dra inn publikum. Det trenger tid til å modnes. Vi kommer vi og, det tar bare litt tid. Det er bare å stå på. Men litt mer velvilje hadde vært fint.

Skårdal Tobiasson mener løsningen på gåten er å ta tak i det litt rare norske slik Moods of Norway og Arne & Carlos gjør.

Arne & Carlos har latt seg inspirere av bunaden og den norske strikkegenseren. Og klærne deres selges i New York, London og Paris.

– Arne & Carlos gjør det stort i utlandet, men møter ikke så mye forståelse her hjemme. Vi skjønner ofte ikke at noe er bra før de sier det i London eller Paris, sier Skårdal Tobiasson.