Er du blant dem som unngår fester hvor du kjenner få av gjestene? Som nærer et intenst hat for jobbmiddager? Sannsynligvis er det fordi du ikke mestrer smalltalkens kunst.

Frykt ikke - det kan læres

- Vi nordmenn er oppdratt til å grue oss! Men husk at folk er forskjellige, alle har noe å komme med! Og øvelse gjør mester. Det viktigste er å behandle folk slik du vil behandles selv, forklarer NRKs popstjernereporter og trendbarometer Per Sundnes.

Han er også forfatter av "Chic og bruk i storbyen" - en lærebok i blant annet mingling. Orakelet forklarer at det finnes svært mange regler, spesielt med tanke på hva som er gode tema - og hva som er ikke-tema.

- Private problemer som sykdommer og utroskap er absolutt fy-fy. Det handler om respekt for medmennesker. Det er viktig ikke å gjøre folk forlegne. Man skal heller ikke drøfte politiske spørsmål. I tillegg er det viktig at man ikke er for morsom - et party er ingen standuparena, bemerker Sundnes.

Været, derimot!

Norges mest opplagte smalltalk - tema er slett ikke så dumt, mener både Sundnes og språkviter og forfatter Helene Uri.

- Det er fristende å droppe været og be folk finne noe annet å snakke om. Men det funker jo bra som innledning! Urkjedelig selvsagt, men en safe åpning, sier Uri.

- Når man skal starte en samtale med en helt ukjent person, er det ikke særlig smart å begynne med noe intimt. Hvis en drosjesjåfør hadde snudd seg mot meg i baksetet og fortalt at hans og konas sexliv var i sørgelig forfatning, hadde jeg nok ikke likt det, fortsetter hun.

Det generelle og lette er veien mot mer spennende samtaleemner, altså.

- Og dette generelle må jo ikke være været. Å snakke om språk er også noe som opptar mange nordmenn. Snakker man om språk, finner man lett noe som engasjerer - som kebabnorsk, slang, nynorsk versus bokmål eller dialekter.

Vær positiv

Et åpenbart og godt tema er selve selskapet. Hvorfor er folk der? Hvordan kjenner de verten? Ros lokalet, ros vertskapet, ros maten.

- Snakk positivt! Det er typisk norsk å snakke stygt om alt mulig. Vi glemmer at det er triveligere med hyggelige mennesker. Og i utgangspunktet er jo alle hyggelige, innerst inne. Hvis de ikke er det, er det fordi de er usikre. Jeg legger straks merke til folk som står og prater dritt om andre, forklarer Sundnes, som oppfordrer til raushet. Gi komplimenter til samtalepartneren, for eksempel.

- Hvis jeg liker noe ved en person, så sier jeg det. Men man må aldri lyve - det vises med en gang. Pass på kroppsspråket, som er vanskelig å styre. Det absolutt verste jeg vet, er når folk er nysgjerrige på resten av lokalet samtidig som de liksom fører en samtale med meg, sier Sundnes.

En annen ting Sundnes har lite til overs for, er å måtte presentere seg for sjette gang for en og samme person. Med andre ord: Memorer navn.

- Når man har vært på tv, så tror folk at man lider av alzheimers. Mennesker jeg har kjent i mange år, kommer bort og presenterer seg med navn, ler Sundnes.

Han mingler mye, med alle slags folk i alle slags sammenhenger, og synes smalltalk er nyttig, morsomt og utfordrende - langt fra et nødvendig onde.

- Smalltalk er en kunst, men det er ikke så mye som skal til. Det verste som kan skje er at man får en ny venn. Jeg synes det er kjempegøy å gå på fest med bare ukjente!

Det synes kanskje ikke nordmenn flest. Sundnes nikker til at nordmenn verner mer om sin intimsfære enn folk fra mange andre land.

- I England og USA hilser man pent, spør hvordan det går, takker og er høflig. Her i Norge gjør vi ikke det. For eksempel spør man ikke om det er ledig før man setter seg ned ved siden av noen på bussen. Man sier ikke hei når man tar plass på flyet, selv om man vet at man blir sittende ved siden av den andre i et par timer, sier Sundnes.

Husk å mingle

- Nordmenn i utlendighet er flinkere til smalltalk og mingling, mener sosialantropolog og trendanalytiker Gunn-Helen Øye ved Prognosesenteret.

I utlandet har de lært at de skal sveve litt rundt - ikke bli stående sammen med de samme menneskene hele kvelden. Her på bjerget holder vi oss gjerne til det trygge. Øye illustrerer hvordan det skal gjøres ved hjelp av en scene i filmen "The Devil Wears Prada":

- Sjefredaktøren er til stede i et fancy selskap. Hun henger ikke sammen med noen få mennesker hele kvelden. Tvert imot mingler hun - og er strategisk. Hun er bevisst på hvem hun vil snakke med. Dessuten har hun gjort research: Hun kan litt om de andre og vet hvem det er viktig å hilse på. Dermed kan hun gi korte kommentarer à la «gratulerer med gode kritikker på boken din» og lignende.

Også Øye peker på regelen om å snakke «snilt». Ikke mas om ditt politiske syn og din traumatiske skilsmisse. Ikke grav i andres privatliv, heller.

- Bommer man på reglene, viser man at man ikke kan spillet og ikke tilhører denne sfæren - det vil si at man ikke er vant til denne type tilstelninger. Dermed signaliserer man også noe om klasse og sosial bakgrunn. Dette vises veldig godt i filmen Bridget Jones' dagbok. Bridget prøver å mingle og detter borti forfatteren Salman Rushdie. Han drøfter fag, hun vet ikke hva hun skal si - og ender med å spørre hvor toalettet er, sier Øye.

Noen som kjenner seg igjen? Vel, toalett-unnskyldningen kan være god å ha, og er til og med lov å bruke, ifølge Per Sundnes.

- Står du sammen med en closetalker eller en annen slitsom person, er det bare å si at du må gå på do. Rett og slett.

Ellers da? Har Sundnes noen gode tips?

- Vær så snill, vi må slutte å si «hæ?» Det er sinnssykt stygt. Den grimasen som følger med ... Man ser ut som man skal spy. Si «unnskyld?» i stedet. Og husk å kle deg etter anledningen! Bommer du, blir du garantert samtaleemne for aftenens smalltalk.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!