Hva skjer når vi drikker?
Har fylla egentlig skylda?
– Når man er edru finnes det både gode og dårlige idéer, men når man er full finnes det bare gode idéer.
Fylleangsten brer seg i hele kroppen etter en fuktig natt på byen, og du forbanner alkoholens demoniske kraft. Greia er at du er den skyldige bak nattens finurligheter – ikke de fargerike drinkene.
I tillegg til å være glad i besøke byens glade liv en gang i blant, er jeg også glad i å beskylde alkoholinntaket for fylleangsten som siger innpå dagen etter.
Det var Mr. Mojito og ikke meg som sendte den laaaange SMS´n til en gammel kompis som fortalte hvor kjipt det er at vi ikke henger sammen lenger. Og Taktløse Tequila som sendte meg opp på rekkverket i hagen for å vise hvor bortkastet det er å gå hele veien til toalettet for å tisse. Jeg? Bare en marionett i alkoholens lunefulle hender. Vitenskapen, på en annen side, mener noe annet.
Denne studien om alkoholens effekter på selvregulerende adferdskontroll, viser nemlig at det som ramler ut av talerøret og fanteriene som utspiller seg, ikke er alkoholens verk. Det er snarere at alkoholen får deg til å gi litt mer f*en.
Med andre ord kommer sannheten selv fram i fylla fordi tankene og idéene dine ikke tar en runde innom sensuren. Problemet er bare det at alkoholen skrur av «idiotalarmen». Eller som forskningsleder for Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS), Geir Scott Brunborg, beskriver det:
– Når man er edru finnes det både gode og dårlige idéer, men når man er full finnes det bare gode idéer.
Man kan jo argumentere for at fylla har skylda nettopp fordi den demper hemninger, men egentlig er jo disse hemningene litt sånn som tastelåsen på mobilen din. Det er begrenset hva du får gjort uten å låse opp koden, men alt ligger der inne og bare venter på å slippe ut sitt fulle potensial. Fulle ja.
Jeg tenkte å prøve meg på en mer praktisk tilnærming til saken, og finne fram mitt såkalte sanne jeg. Jeg bestemte meg derfor for å loggføre en lørdag kveld på stevnemøte med en kjær følgesvenn – alkoholen. Det gikk omtrent sånn her:
Klokka 20:00
Antall alkoholenheter denne timen: 1 øl
Det er endelig helg, og vi har invitert til vorspiel i vårt ringe hjem. Ølen sitter godt plantet i neven, musikken er passe høy uten å plage naboene, og gode venner er samlet rundt stuebordet. Selv etter en øl kjenner jeg at hodet blir litt lettere, og smilet litt bredere. Jeg kjenner en lett prikking i kroppen som forteller meg at alkoholen har gjort sitt inntog. Dette blir en hyggelig kveld, og jeg skal bare drikke meg sånn akkurat passe godfull. Jeg legger inn en mental påminnelse om å droppe den siste drinken denne gangen. Problemet er bare det at når man opplever noe som føles bra, sånn som alkohol, så vil vi ha mer ifølge leder ved SIRUS og professor i psykologi, Jørgen Bramness.
– Vi mennesker er nytelsessyke, og vil ha mer av det gode. Derfor er vi ganske dårlige på å vurdere hvor fulle vi er, sier han.
Klokka 21:00
Antall alkoholenheter denne timen: 2 øl
En enhet har blitt til tre, og praten om gode gamle dager sitter like løst som korken på Jägerflaksa. Etter en formiddag med jobb ønsker jeg alkoholrusen som sniker seg innpå velkommen. Vi har tross alt ikke tilbrakt noe kvalitetstid siden.. Vel, forrige helg.
Jeg skyver de minnene langt bak i hukommelsen, og fokuserer heller på den befriende lettheten i hodet og det stigende humøret. I kveld skal vi ta vennskapet til nye høyder. Jeg ser kjærlig bort på ølen, og lurer på hvor fort jeg klarer å drikke den opp. Det er ganske fort.
Rusekspert og klinikkdirektør i Bergensklinikkene, Kari Lossius, forteller at jeg på dette stadiet nærmer meg lykkepromillen på 0,5-1.
– Du føler en mild eufori, du er avslappet og begynner å redusere hemninger. Du begynner sannsynligvis også å snakke mer enn ellers. Du føler deg som kongen på haugen, og livet er topp, sier hun.
Rett på kornet med andre ord.
Klokka 22:00
Antall alkoholenheter denne timen: 1 øl og en jägerbomb
Hva er vel mer perfekt på vorspiel enn en gammel karaokemaskin fra Filippinene med usynkronisert mikrofonlyd? Nei, jeg kommer ikke på noe jeg heller.
Jeg innser selvsikkert at dette må være riktig tid for å vise fram mitt skjulte, uoppdagede talent. Den noe ustemte musikken drar i gang, og jeg stemmer i. Mine festkompanjonger ser beundrende på meg i det min vakre stemme gjaller over høyttaleranlegget.
Jeg undrer meg over at jeg tidligere har assosiert karaoke med noe flaut. Jeg finner ikke et snev av pinlighet overfor denne situasjonen.
– Hvorfor gjør vi ikke dette oftere a, roper jeg over festslageren Bohemian Rhapsody.
Jeg tolker stillheten som tegn på at folka er tomme for ord etter min forrige opptreden. Sånn i ettertid innser jeg jo at de beundrende blikkene kanskje ikke egentlig var så beundrende allikevel. Og at den mikrofonen kanskje hadde hatt det bedre om jeg bare lot den ligge nedstøvet i en skuff.
I all evighet. Ifølge Bramness er evnen man har til å kritisere seg selv på en objektiv måte nært sagt fraværende i beruset tilstand. Jeg betrakter karaokeepisoden som et godt eksempel på det.
Klokka 23:00
Antall alkoholenheter denne timen: 2 øl
Er klokka så mye?
– Vi stikker om en halvtime dere!
Hvis denne alkoholrusen kjennes digg, så må det jo kjennes enda diggere med mer! Da er det bare én ting å gjøre.
– Drekka meeer, skåler jeg så ølen skvulper over, og mottar fornøyd jubel.
Jeg innser at dette må være et perfekt øyeblikk til å ta opp temaer som jeg og samboer ikke tør å snakke om edru. Vi har faktisk vært kjærester i nesten 6 år, og visse temaer må man faktisk snakke om en gang.
Alle grunner jeg har hatt til å la vær er liksom skjøvet til side, og det kjennes litt som om rusen gir meg et lite dytt i riktig retning. Selv om jeg kjenner et lite sug i magen på grunn av det jeg nå skal si, er det ingenting som holder meg igjen tilbake å stille disse dype spørsmålene.
– Hvor mange barn skal vi ha a? Tenker du på å gifte deg? Hva syns du om navnene Luna og Birk?
Samboer synes ikke dette er perfekt øyeblikk til å ta opp temaer som vi ikke tør å snakke om edru. Det er litt sårende, og jeg finner trøst i en ny boks med øl.
Lossius forklarer at jeg er klar over hva jeg sier på dette stadiet, selv om jeg ikke ville sagt det edru. Med andre ord har jeg fortsatt kontroll, men hemningene har tatt kvelden. Lossius sier at disse tankene jeg nå gir uttrykk for har ligget å ulmet i hodet en stund, selv om jeg først nå tar motet til meg.
– Nå begynner også refleksene å bli dårligere, og tankegangen er forstyrret. Evnen til kritisk sans er svekket, man sier og gjør ting som man i etterkant angrer. Mange ber en stille bønn til høyere makter dagen etter om at det man har sagt og gjort må være en drøm, og ikke virkelighet, fortsetter hun.
Hun sier videre at det er verre ting man ønsker å være ærlige om i fylla, og at avsløringer om for eksempel utroskap føles naturlig å ta opp i denne tilstanden.
Klokka 24:00
Antall alkoholenheter denne timen: Noen slurker utblandet vodka
Ok, nå er det kanskje på tide å dra. Jeg tar en titt i speilet, og beundrer mitt nye antrekk for kvelden. Jeg blunker til speilbildet og forteller det hvor fint og fjongt det ser ut. Selv om det har sølt litt øl på overdelen.
Samboer kjøpte seg tidligere i uka et sånt elektrisk hjul man kjører rundt på. Akkurat nå føles som et godt tidspunkt å ta en tur. Kalaset setter snuta mot byen og enhjulingen går på rundgang i likhet med en flaske halvfull av utblanda vodka. Dette er riktignok ikke min første tur, men av en eller annen grunn er det ikke like lett å holde balansen nå.
På en annen side har jeg aldri testet ut denne hastigheten, og du verden for en følelse av frihet. Jeg er ikke engang redd! Selv om jeg går på snørra et par ganger, stopper ikke gjentatte møtes med asfalten meg. Jeg føler meg uovervinnelig!
Brunborg har en annen forklaring.
– Aktiviteten i de delene av hjernen som styrer angst og frykt blir nedsatt når man er beruset, noe som fører til at man blir mer dristig.
Klokka 01:00
Antall alkoholenheter denne timen: En sur og god drink
Vel framme ved utestedet får vi beskjed om at vår elektriske venn ikke er velkommen. Samboer finner derfor et passende sted å gjemme den til senere. I en søppelkasse. I mellomtiden har jeg funnet ut at kø er for pingler, og slu som en rev sniker jeg meg inn i lokalet usett av vaktene.
Jeg føler meg som en ninja, og tenker at den følelsen kan jeg gi uttrykk for på dansegulvet. Unna vei! Jeg viser alle som vil se på hvor flink jeg er til å snurre på håret, og hele verden snurrer i takt. «Så det er derfor man trenger styrepils» tenker jeg og sjangler bredbeint bort til baren. Bartenderen ser litt mistenksomt på meg, og jeg tar meg sammen for å ikke virke så full som jeg er redd for at jeg er.
– Jeg vil ha noe som er surt og godt, smiler jeg overbevisende, selv om bokstavene ikke stokker seg helt i rekkefølge.
– Du skal få tips assa!
Bartenderen ser litt mindre mistenksom ut. Han beveger hendene i en utydelig virvelvind, og har plutselig produsert en lilla drink. Jeg tipser han tre kroner. Jeg er tross alt student.
Nå er jeg godt over 1 i promille, noe som er relativt høyt, forklarer Lossius. Jeg befinner meg nå i en tilstand hvor det er lite som skal til for å irritere meg, og humørsvingninger er helt normalt i dette stadiet. Nå jeg skal få kjenne på om ikke så lenge.
Klokka 02:00
Antall alkoholenheter denne timen: Ingen
– Tinaaaa my guuuuurl!
Jeg spotter ei venninne fastlåst i en gammel klassekamerats armer, og erklærer at hun er daten min fra nå. Det kjente fjeset fyller meg med boblende glede.
– Vi må dra på jentetur snart, det hadde vært sååååå gøy, roper jeg inn i øret hennes.
Hun er enig, så vi bestemmer oss for at det skal vi. En gang. Og så er hun fastlåst i klassekameraten atter en gang. Jeg bestemmer meg derfor for å lete etter mannebeinet, og blir litt sjalu av å tenke på at han kanskje befinner seg innen en fem meters radius av ei pen jente. På tide å markere revir – mine innbilte fjær bruser.
Jeg finner han heldigvis i samtale med sin bror, og jeg inviterer meg selv til å sitte sammen med de. Samtidig som jeg skuler på alle jentene som sender blikket vår vei. Jeg gir samboer et skikkelig vått kyss, slik at ingen er i tvil om at han her er min. Jeg bestemmer meg for å være wingman for samboers bror.
I kveld føler jeg meg kallet til å leke Kirsten Giftekniv, og jeg gleder meg over tanken på en ny svigerinne. Uheldigvis får samboers bror akutte knesmerter akkurat i det jeg har funnet en passende dansekavaler. Den passende dansekavaleren snakker ikke norsk.
– Knee pain, sier jeg og peker på samboers bror.
Hun nikker og smiler med alle tennene. Jeg skuler på henne. Det er ikke snilt å smile slik til noen som har akutte knesmerter.
Nå er jeg faretruende nærme 2 i promille, ifølge Lossius. Selv om jeg har tatt en liten pause fra drikkingen, kjenner jeg at rusen fortsatt stiger. Det er godt å sitte litt, for inne i hodet er det baluba.
– Dersom du fortsetter å drikke mye vil du merke at du nesten bli bedøvd. Du er fremdeles våken og bevisst, men det er snart fare for hukommelsestap, sier Lossius.
Ups.
Klokka 03:00
Antall alkoholenheter denne timen: En drink
Hæ, stenger det allerede? Tiden har gått usedvanlig fort, og kjenner skuffelsen ta tak. Selv om kroppen begynner å bli sliten, er hodet fortsatt innstilt på fest.
Jeg styrter drinken, og samler sammen min elskede samboer. Sammen kommer vi oss helberget ut og finner enhjulingen. Jeg bestemmer meg for å svare på en melding som tikket inn fra mamma tidligere på kvelden.
Det er ikke så lett å treffe riktige taster, men når jeg lukker det ene øyet går det ganske bra. Det føles viktig å fortelle mamma hvor glad jeg er i henne, så det avslutter jeg meldingen med. Hun har tross alt oppdratt meg til et ganske oppegående menneske, og jeg elsker henne for det. Jeg blir litt rørt av meg selv.
– Skal dere værra med på nach?
Samboers bror har dukket opp igjen med nattmat til alle.
– Om vi skal, svarer jeg entusiastisk i mellom hikkingen som også har meldt sin ankomst.
Erfaringen av at nachspiel sjelden er en god idé, og som regel er mer slitsomt en stas, stopper meg ikke. Lossius forklarer det med at dømmekraften i ferd med å flate ut. Jeg kunne ikke vært mer enig.
Klokka 04:00
Antall alkoholenheter denne timen: Ingen
Vi befinner oss i funkisvillaen til samboers bror. Jeg forlanger en kopp kaffe, før jeg utfordrer de tilstedeværende i biljard med biljardkøen nonchalant over skuldrene.
Jeg tygger litt på en improvisert tyggis. Det virker liksom som tingen å gjøre når man utfordrer noen i biljard. Den improviserte tyggisen svelges forlegent etter et meget raskt og meget stygt tap. Jeg motstår trangen til å brekke køen i to. Nå vil jeg hjem.
Lossius er imponert over at jeg har valgt kaffe framfor alkohol, noe som tyder på at jeg har vært flink til å ta pauser underveis. Hun er nemlig redd for at jeg ville risikert hukommelsestap dersom om alkoholstrømmen hadde fortsatt i stor grad.
– Dersom promillen hadde blitt så høy som 3 ville helsetilstanden begynt å bli kritisk. Da kan man tape bevissthet. I verste fall kan man faktisk tisse på seg. Dersom man holder seg våken ved denne promillen er det ikke uvanlig å bli kjempedeprimert.
Jeg tar det som et godt tegn at jeg aldri har tisset på meg i fylla før. Kjempedeprimert med andre ord.. Det blir en annen historie. Heldigvis er humøret fortsatt ganske høyt på dette tidspunktet, men jeg kjenner meg sliten og lengter etter senga. Og en smule furt etter nederlaget i biljarden.
Klokka 06:00
Antall alkoholenheter denne timen: Ingen
Jeg og samboer kaver oss gjennom inngangsdøra hjemme. Samboer ser omtrent like full ut som jeg føler meg. Jeg river klumsete av meg klærne, og rekker å tenke at jeg skal gi samboer en uforglemmelig natt før hodet treffer puta og alt blir svart.
Selv om det er tre timer siden forrige drink, forteller Lossius at rusen godt kan vare fram til neste dag. Hun forteller også at det kan være vanskelig å sovne på denne tiden døgnet etter en kveld på byen. Det hadde jeg derimot ingen problemer med.
Klokka 12:00
Antall alkoholenheter denne timen: Definitivt ingen
Jeg våkner av en slitsom dunking, og bestemmer meg for å kjefte på naboen som hamrer i veggen på denne tiden av døgnet. Etter hvert som virkeligheten siger inn innser jeg at dunkingen kommer innenfra hodet mitt.
Halsen er også tørr og forlanger en liter med vann. Uovervinneligheten fra natten er fordunstet, noe også blåmerkene nedover beina gir en god indikasjon på. Jeg må repareres.
Jeg rister samboer våken og drar han med på ekspedisjon til McDonalds. Jeg prøver å ikke slippe til de pinlige minnene fra kvelden før. Fyllesyke har symptomer som hodepine, kvalme og dårlig matlyst, sier Lossius.
Jeg trenger heldigvis bare å krysse av for den første. Matlysten er i alle fall ikke fraværende. Hun avslutter med at min erfaringen fra denne kvelden er et klassisk eksempel på nordisk drikkekultur. Fordi vi legger alkoholen til helga har vi en tendens til å drikke for mye, for fort.
Det resulterer at vi nordmenn ofte oppfattes som harry når vi er utenlands. Neste gang, tenker jeg, da skal jeg droppe den siste drinken.
Så hva er konklusjonen? Jeg velger å benytte anledningen til å sitere samboer.
– Åh, du var så irriterende i går ass.
Denne saken ble første gang publisert 20/09 2015, og sist oppdatert 29/06 2017.