Ekspertenes beste eksamenstips
Slik får du toppkarakter på eksamen
Her er tipsene du trenger nå.
Ro nervene
Ikke snakk med medstudenter rett før eksamen. Pust med magen, sett deg ned og la hodet få timeout. Del opp arbeidet i håndterbare størrelser. Husk at mange andre har klart dette før deg. Snakk positivt til deg selv og tro på at dette skal gå bra.
TASK-metoden:
T – Tidsplan. Bestem deg for hvor mye tid du ønsker å bruke på hver oppgave. Sett alltid av tid til å gå igjennom til slutt. Husk at du får bedre karakter hvis du svarer 70 % på alle oppgavene, enn superbra på to og ingenting på den siste.
A – Avklar. Vær helt sikker på hva oppgaven spør om, og trekk ut de viktigste momentene. Les flere ganger og dobbeltsjekk mens du skriver. Snakk med faglærer når han eller hun dukker opp under eksamen.
S – Skriv. Det er lurt å skrive korte, konsise setninger. Inkluder alltid avsnitt og mellomtitler. Tenk at det skal være så enkelt som mulig for sensor å lese.
K – Kontroller. Les igjennom alt når du er ferdig. Du har brukt mange timer på forberedelsene, så vær sikker på at du ikke har utelatt viktige poenger eller har slurvefeil. Denne sjekken kan fort vippe deg opp en karakter.
Kilde: Superstudent: Lær mer effektivt, få bedre karakterer av Olav Schewe.
Olav Schewe: Forfatter og foredragsholder. Har skrevet boka Superstudent: Lær mer effektivt, få bedre karakterer. Mener selv han var en middelmådig student helt til han oppdaget studieteknikk. Har i dag en mastegrad i Business Administration fra prestisjetunge Oxford University i England.
Sene nattetimer, jernteppe og prestasjonsangst er like kjipt for oss alle.
Noen takler likevel eksamen bedre enn andre. Hva er egentlig hemmeligheten? Finnes det en formel?
Ja, mener forfatter Olav Schewe. Han har skrevet boka Superstudent og er overbevist om at alle kan gjøre det bra på eksamen.
– Du trenger ikke være spesielt smart for å få gode karakterer. Det handler mer om å bruke tid på de riktige tingene, både før og under eksamen, forklarer Schewe.
Ikke for sent
Det optimale er selvfølgelig å lese hele semesteret gjennom, men det finnes likevel håp for unnasluntrerne.
– Så lenge du er strukturert og prioriterer riktig, kan du få gjort mye på kort tid, sier Schewe. Han synes ikke det er en god idé å prøve å lære seg hele pensum utenat.
– Det er umulig. Skaff deg heller oversikt over det mest relevante, og lag en tidsplan. Den vil gjøre deg mer effektiv og holder dessuten nervene i sjakk, fastslår Schewe.
For å finne ut av hva som er mest relevant, råder han deg til å gå tilbake i tid.
– Gamle eksamensoppgaver er gull verdt. De gir deg en oversikt over hvilke temaer og hovedteorier som går igjen fra år til år. Konsentrer deg om disse og tenk på helheten.
Mer enn å lese
Så langt, så vel. Men du slipper ikke unna så lett. Å lese er nemlig bare en liten del av det å lære.
– Lesing er en passiv læringsform som gir liten uttelling. Du bruker mer av hjernen ved å prate om det, sier Schewe og oppfordrer alle til å finne seg en sparringspartner i eksamensperioden.
– Løs oppgaver sammen og diskuter pensum. Da lærer du mye raskere. Når noen sitter og venter på lesesalen, er det dessuten vanskeligere å bli hjemme, understreker han.
Schewe forteller også at noen konkrete studietriks kan gjøre stor forskjell.
– Prøv for eksempel å få ned hele pensum på ett A4-ark. Det er krevende, men når du først har klart det, sitter du med veldig god oversikt.
Å tenke i bilder er også gunstig.
– Dann deg egne assosiasjoner for det du skal lære. For eksempel husker jeg at Venstre ble grunnlagt før Høyre ved å tenke at vi skriver fra venstre til høyre. Slike bilder gjør det morsommere og lettere å lagre informasjon.
Rosinen i pølsa
Når du først sitter på eksamen, handler det om å ikke miste tråden. De beste studentene leverer strukturerte svar som er enkle å forstå.
– Folk får ofte dårlige karakterer fordi de leser oppgaven feil eller får dårlig tid. Disponer tiden din godt, råder Schewe. For å hevde deg blant de beste, må du dessuten vise originalitet.
Kvartlivskrisen: - Utfordringene med livet i 20-årene
– Finn på egne eksempler, ikke bruk de som foreleseren har gitt. Det viser at du forstår teorien og kan anvende den på andre områder, forklarer han, men minner om at du ikke må overse det grunnleggende.
– Når vi vil imponere sensor, glemmer vi ofte å forklare det mest innlysende. Ikke vær redd for å skrive ned alt du kan.
En annen måte å utmerke seg på, er å kritisere.
– Det vil være mange på den eksamenen som kan forklare hvordan noe fungerer. Hvis du klarer å peke på svakheter, stiller du deg sterkere. Da er ikke A-en langt unna.
Under kan du lese om to superdamer som alle ble uteksaminert med A i snitt. I sakene under forteller de hvordan de fikk det til.
Henrikke Bryn (26) A i snitt
Henrikke gikk ut med A i snitt fra NHH og fikk utdelt masterstipend fra BI i 2013. Hun er opptatt av god studieteknikk og har flere triks i ermet.
– Jeg legger en tidsplan tidlig i semesteret der jeg deler inn pensum etter emner og lager meg delmål. Det gjør meg mer effektiv, forteller hun. For å huske pensum, bruker Henrikke memoreringsteknikker. Reiserutemetoden er en favoritt. Den går ut på at du memorerer stikkord i en reiserute, for eksempel gjennom huset.
– Det er en kjapp måte å lære på, dessuten sitter det bedre. Jeg blir også mindre nervøs, fordi jeg vet at hvis jeg tenker på stua hjemme, så kommer det jeg skal huske opp.
Hvis det likevel skulle stå stille på eksamen,
gjelder det å beholde roen og starte med det du kan, oppfordrer Henrikke. Hun har også erfart at det er lurt å la hver oppgave begynne på ny side. På den måten kan du legge til nye avsnitt eller endre en oppgave uten å måtte gjøre om på hele eksamensbesvarelsen. Under forberedelsene gjelder det å holde motivasjonen oppe.
– Det er utrolig hvor mye du kan lære deg på bare et par dager med den rette innstillingen og prioritering av pensum. Ikke gi opp, tenk at du tar utfordringen. Dessuten kan du ha flaks!
Henriette Valmestad (23) Toppkarakterer fra Oxford
Henriette er nyutdannet fysioterapeut fra Oxford Brookes University og har alltid fått gode karakterer. Hun er tilhenger av jevnt og målrettet arbeid for å få de beste resultatene. Likevel mener hun det er mye du kan gjøre de siste ukene før eksamen.
– Jeg pleide å lese inn teoriene på telefonen min og høre på opptaket etterpå. Det gjorde at jeg husket bedre, sier Henriette. Hun likte også å organisere temaene etter farger.
– Når jeg fikk et spørsmål på eksamen, kunne jeg relatere det til den rette fargen. Da så jeg notatene klart og tydelig foran meg, forklarer Henriette, som også har hatt nytte av å tegne ned teorier og modeller under forberedelsene.
– Alt som er visuelt er bra, det sitter bedre. Youtube-videoer, for eksempel, er topp – spesielt til typiske puggefag som biologi og kjemi.
På selve eksamen oppfordrer Henriette til å tenke så enkelt som mulig. Ikke grav deg ned i detaljer.
– Hvis du ikke vet svaret på den ene oppgaven, gå videre. Det er fort gjort å lese spørsmålet 40 ganger og så stresse. Gå for magefølelsen, den har som oftest rett.
Denne saken ble første gang publisert 01/06 2015, og sist oppdatert 30/06 2017.