Stressmestring
- Gi pokker i alle andre
Vi stresser og føler at vi ikke strekker til. Men hva er egentlig løsningen på problemet?
Dette er stress
• Stress oppstår når krav overstiger ressurser. Stress er helt nødvendig.
• En økt med stress er bare positivt, en trening i å leve livet.
• Mennesket har til alle tider hatt mye å gjøre – utfordringene har endret seg over tid.
• Vedvarende stresshendelser vil over tid gjøre deg syk.
• Stress styres blant annet av tre forhold:
Forventning, opplevelse av kontroll og feedback.
Forventning: Unge mennesker lever i et utstillingsvindu, og eksponerer kun de sidene de ønsker. Det er helt unaturlig å dele med resten av verden hvem vi er og hva vi gjør til enhver tid. Vi siler også hvem vi ser opp til, og finner favoritter vi sammenligner oss med.
Råd: Bestem deg for hva som er viktig for deg, hva som er mulig innenfor dine rammer og hva du egentlig vil. Sett deg mål som betyr noe i ditt liv og sammenlign deg med deg selv og de som betyr noe for deg. Avklar forventninger med deg selv – med kjæresten – med foreldre – lærere – sjefer etc. Fokuser på å leve i den virkelige verden – ikke i en oppdiktet/urealistisk en.
Opplevelse av kontroll: Stress oppstår når det skjer endringer/når det er behov for å være på vakt/produsere mer energi. Når du selv opplever kontroll – senker stresset seg, hormoner og andre fysiologiske reaksjoner dempes. Du behøver ikke prestere stort for å oppleve kontroll. Du må bare være tydelig overfor deg selv hva som er viktig.
Eksempel: Dersom du tror at du må veie 55 kg for å bli tatt på alvor, hørt på, likt eller elsket – vil du være kontinuerlig urolig og stresset dersom din naturlige vekt er 65 kg.
Feedback: Hjernen trenger tilbakemelding for å komme ut av stressmodus. Vi må lære oss å gi gode tilbakemeldinger til dem vi omgås, vi må øve oss på å være ærlige og saklige – og vi må tørre å få tilbakemeldinger uten å bli emosjonelle, sure, sinte, osv.
Når det er så mange som har problemer på skolen, jobben og blant venner, tror jeg en grunn er at vi lager oss forventninger som ikke stemmer med virkeligheten. Når vi blir konfrontert med realiteter, blir vi sårbare og nekter å forholde oss til det. Mange lever i «bobler».
Kilde: Hilde Grønningsæter
Jeg har venninner som teller kalorier, venninner som har bokmerket kjendiser-uten-sminke-sider for å daglig kunne bli minnet på at «heller ikke de» ser perfekte ut hele tiden.
Jeg kjenner folk som ikke kan gå en dag uten trening, og har venner som får dårlig samvittighet, dårlig selvtillit og blir oppriktig lei seg av å se pene jenter på Instagram og Facebook (likevel bruker de cirka hele dagen på sosiale medier).
De «gjør det ikke bra nok» på jobb, de har ikke tid til alt de «skulle ha gjort», og ser med skrekk og gru på alle «superkvinnene» der ute. Selv er jeg ikke den som blir lett stresset, uroer meg noe særlig eller tar motgang tungt.
Eller, jeg blir ikke så ofte stresset, er ikke så ofte urolig og tar bare motgang tungt når det virkelig er noe.
Tror jeg.
Suksess her og suksess der
Eller kanskje er jeg, som omtrent så å si alle jenter i dag, stresset? Hvorfor føler omtrent alle jeg kjenner, at de ikke strekker til?
Vi jenter føler vi har så utrolig mye å leve opp til. Vi skal ha suksess på jobb, suksess i studier, suksess på kjærlighetsfronten, suksess i livet. Vi skal ikke jobbe for lite, men må for all del ikke jobbe for mye. Vi skal spise sunt, men for all del ikke være hysteriske. Vi skal være med på ditten og datten, og blir med selv om vi egentlig ikke har lyst.
Vi får kommentarer på alt, enten vi har med oss bolle og cola eller müsli og bær i lunsjen. Er det så rart vi stresser og føler at vi ikke strekker til?
– Nei, sier psykolog Hilde Grønningsæter.
– Unge mennesker lever i et utstillingsvindu. De eksponerer de sidene de ønsker, solskinnssidene. Men det er helt unaturlig å dele med resten av verden hvem vi er og hva vi gjør til enhver tid, sier hun.
Grønningsæter mener vi ødelegger vår egen ro, ved å hele tiden sammenligne oss med andre.
– Dersom du lar alt og alle andre påvirke deg og dine avgjørelser, vil du aldri finne ro. Hjernen jobber på høygir for å finne balanse. Bestem deg for hva og hvem som er viktig for deg, og gi pokker i alle andre, sier hun.
Jeg merker at man ikke kan snakke om stress uten å nevne sosiale medier. De vi sammenligner oss med, er ikke akkurat de som får oss til å føle oss bedre med oss selv. Har du tenkt over hvem det egentlig er du følger på Instagram? I mitt eget tilfelle er det bloggere, modeller, juicere og «treningsnarkomane». Jeg ser ikke opp til dem, men likevel må jeg bare se hva de driver med. Hvordan de lever.
– Jeg tror mange i Norge er mer stresset i dag fordi vi deler i sosiale medier og snakker mye om stress. Men hvordan tror du de har det i Palestina eller Syria? Det er mindre krig i verden nå enn tidligere. Vi er utrolig bortskjemte, og har urealistiske forventninger, sier Grønningsæter.
Hun har jobbet med stressmestring i en årrekke, og vet hva hun snakker om. Psykologen forklarer stress slik:
– Stress styres i hjernen og oppstår ved endringer. Når vi føler at vi ikke strekker til, er det fordi vi feilvurderer eller overvurderer situasjoner. Kroppen reagerer fordi det ikke er samsvar mellom virkeligheten og slik man oppfatter virkeligheten, sier hun.
Positivt stress
Jeg tror hun har rett. Hvor mange ganger har jeg ikke stresset – helt uten grunn? Det er jo fordi det skjer ting i hodet mitt, jeg overtolker, overvurderer situasjonen. Jeg forestiller meg at omtrent alt raser sammen og at jeg ikke får til noen ting.
Alt skjer på en og samme tid. Som for eksempel at man alltid blir syk når man har viktige ting man skal rekke på skolen eller på jobb.
Les også: Kvartlivskrisen: Utfordringene med 20-årene
Ifølge Grønningsæter er ikke stress så veldig farlig og negativt som vi skal ha det til. Takk og lov, tenker jeg. Man leser jo hele tiden om hvor farlig det er å stresse (ironisk nok gjør det meg stresset.) Kan man ikke få omtrent alle slags sykdommer av det?
Uansett. Psykologen mener det er ok å kjenne på den følelsen.
– Stress er i utgangspunktet en fantastisk innretning. Det er kroppens mulighet til å produsere energi på kort varsel, en beskyttelse og en alarm. Uten evne til å reagere hensiktsmessig, vil vi fort både skade oss og bli syke. Stress er positivt, sier hun.
Men det kjennes ikke alltid slik. Selv kjenner jeg pulsen bli høy, jeg kan bli både sint og lei meg.
– Ungdomstiden har alltid vært en brytningstid hvor man skal skifte roller, ta mer ansvar, bli selvstendig og finne seg selv. Enkelte kjenner seg ikke igjen i sin egen kropp, sier psykologen.
Jeg tror ikke jeg er alene om å føle det slik. Ifølge en forskningsrapport fra i fjor, er så mange som en av tre svenske tenåringer kronisk stresset. Aller verst er det blant jentene. Sannsynligvis gjelder det samme for norske tenåringer, ifølge psykologer.
Engstelige jenter
Så mange som 30 prosent hadde alvorlige stressymptomer, var utmattet og hadde vanskelig for å konsentrere seg. For mange hadde det pågått over lang tid.
Som jenter er vi mer sårbare, mener psykolog Ingunn Skre. Hun mener det faller oss naturlig å stresse.
– Vi vet at noen biologisk sett er mer sårbare for angst og depresjoner, men at det ofte utløses av en eller annen påkjenning. Vi jenter har nok noe i oss, i urmennesket, som gjør at vi er mer påpasselige, engstelige og lettskremte, og dermed får vi mer av disse problemene enn gutter, sier hun til Forskning.no.
Selv ikke forskerne klarer helt å forstå hvorfor mange jenter stresser så fælt – helt fra tidlig alder.
– Jeg synes det er påfallende at så mange av de såkalt ressurssterke barna er utrolig stresset. De opplever en voldsom konkurranse for å ha gode nok karakterer, om å få de beste studieplassene og om å lykkes generelt, sier førsteamanuensis i psykologi Catharina Elisabeth Arfwedson Wang ved Universitetet i Tromsø (UiT) til nettsiden.
Les også: Det Nye tester Helvetesuka
Selv er jeg nok et sted midt imellom alle de kaloritellende venninnene mine og de stressede jentene i forskningsrapporten. Jeg har selv telt kalorier en gang (eller tre), og liker også å se på bilder av kjendiser på en dårlig dag.
Les også: Jeg er høysensitiv, ikke innadvendt
Jeg kan også bli stresset når jeg ikke rekker å både trene, vaske klærne som har ligget i skittentøykurven altfor lenge, ha kvalitetstid med kjæresten og å besøke venninnen min – ETTER jobb.
Psykologen mener det handler om prioriteringer.
– Man må bestemme seg for hva som er viktig, hva som er mulig og hva du egentlig vil. Man må sette seg mål for hva som betyr noe i ens eget liv, og sammenligne seg med dem som betyr noe for deg, ikke alle andre. Avklar forventningene med deg selv, med kjæresten, med foreldre og lærere eller sjefer.
– Fokuser på å leve i den virkelige verden, ikke i en oppdiktet eller urealistisk verden, sier hun.
– Styres innenfra
Så hvordan kommer vi oss ut av denne stressboblen vår? Jeg vil ikke være den som kjefter og smeller hver gang jeg føler meg presset på tid, eller når jeg ikke får til alt jeg hadde planlagt.
Grønningsæter mener man må være ærlig med seg selv.
– Forventningspress styres innenfra – legg vekt på det du kan påvirke og gjøre noe med selv, la ytre ting som du ikke direkte kan påvirke selv ikke få for stor oppmerksomhet. Unngå å gå i dyre klesbutikker og ønsk deg uoppnåelige ting. Det er ikke veldig smart. Ikke alle voksne sutrer fordi vi ikke kan få en Rolls-Royce, sier hun.
Jeg velger å gå tilbake til det hun sa tidligere:
«Stress er i utgangspunktet en fantastisk innretning. Det er kroppens mulighet til å produsere energi på kort varsel, en beskyttelse og en alarm.»
Så kanskje er det greit å senke skuldrene og ikke la oss stresse av det faktum at vi stresser? Forskerne og psykologene sier vi «har det i oss» – at det faller oss naturlig å stresse. Kanskje er det ikke så farlig om vi får dårlig samvittighet, fordi vi ikke føler vi strekker til hele tiden?
Kanskje får det oss til å prestere bedre neste gang? Uansett, jeg tror vi må slutte å sammenligne oss med alle andre, slutte å tro at bloggernes og modellenes Instagram-bilder faktisk gjenspeiler livene deres. Slutte å tro at samfunnet forventer ting av oss.
For min egen del skal jeg i alle fall slutte å tro jeg skal rekke gjennom de hundre planene mine på én dag. Heller prioritere trening og kjærestetid, og så la klesvasken ligge én dag til. Kanskje er det også lurt å finne seg i at ikke alt er kjempegøy.
Det er ikke sånn at alt man gjør på jobb er spennende. Det aller viktigste, tror jeg, er å roe ned den følelsen av at vi hele tiden skal være så jækla perfekte. Den tanken om at samfunnet forventer det av oss. Det er nok bare oss selv som har funnet opp den.
En ting er sikkert, og det er at ingen er perfekte. Det er greit å sitte stille, det er greit å droppe trening den dagen du føler deg helt skutt etter jobb. Det er greit å si nei til en fest eller to. Det er helt greit. Og så må vi tillate oss selv det, ikke dvele mer ved det.
Synes du selv at alle andre er «superwomen», så er det nok garantert noen der ute som synes at nettopp du er en «superwoman», også. Og så husk det da, at stress er positivt. Og så får vi bare prøve så godt vi kan å bruke det til noe bra.
Følg Det Nye på Instagram, Facebook og Snapchat (@detnye)
Få 10 utgaver av Det Nye og veske til 299 kroner (+porto)
Denne saken ble første gang publisert 26/03 2015, og sist oppdatert 29/06 2017.