Ser du forskjell?
Ekte eller fake. Klarer du å se forskjell?
Klarer du alltid, ved første øyekast, å se om en pels er ekte eller fake?
I mange tilfeller er svaret nokså åpenlyst. Andre ganger kan det være hakket vanskeligere å avgjøre.
Det finnes nemlig utallige varianter av både ekte og fake pels. Den kan være ny, gammel, second-hand, eksklusiv eller fra en billigkjede. Den kan også variere i både fasong og størrelse. Enten det er en krage på en cardigan, en pelskant rundt et par ankelstøvletter, eller en hel kåpe.
Pels er et tema som skaper sterke reaksjoner hos folk og opphetede debatter.
Mange, blant annet de ulike dyrevernorganisasjonene, mener at pelsbruk er uetisk på grunn av måten dyrene blir avlet frem på og deres forhold i fangenskap.
- Det er et skille mellom pels og «ekte pels». Det vi kaller ekte pels, er pels fra oppdrett av rev og mink. Det vil si pels fra dyr som er alet opp i bur, sier informasjonsansvarlig i Dyrevernalliansen, Live Kleveland.
«Snill» pels vs. «slem» pels
Dyrevernalliansen mener at dette er dyr som lever i altfor små bur og som har det forferdelig, og derfor er dette en næring som de ønsker å avvikle.
Pels fra oppdrett er det Dyrevernalliansen gjerne kaller «slem» pels.
«Snill» pels er derimot fra dyr som uansett skal slaktes og som har forutsetninger for å leve et bra liv sammen med mennesker. Dette inkluderer sau og reinsdyr.
- Husdyr har bedre vilkår enn mink og rev, og her er det lettere å sette realistiske krav til deres velferd, sier Kleveland.
Ikke kjøp second-hand pels
Dyrevernalliansen fraråder også folk å kjøpe second-hand pels fordi de mener denne signaleffekten bidrar til et marked for ekte pels.
- Dette er et marked som selger uetiske produkter, og pelsen er like uetisk selv om det er gang nummer to de selges, påpeker Kleveland.
De mener at man i stedet kan sende second-hand pels til katastroferammede områder hvor folk faktisk fryser i hjel. På denne måten kan pelsen være med på å redde liv, uten å danne mote.
- Eventuelt kan pelsen rives opp og gjøres om til tepper som sendes til disse katastrofeområdene - noe som allerede gjøres med ubrukelige second-hand klær, sier hun.
En tredje ting man kan gjøre med second-hand pels, er å donere dem til omplasseringsorganisasjoner for dyr. Der bruker de pelsen til å redde nyfødte dyr som har mistet moren sin.
- Pelsen er med på å gjøre at disse dyrene overlever, ikke bare fordi den gir dem varme, men også trygghet, opplyser Kleveland.
Mener mink er like «snill» pels
Pelsdyrnæringen på sin side mener at det ikke er noen forskjell fra deres pels og pels fra husdyr.
- Vår pels er like snill som annen pels, som for eksempel sauepels. Det er det ikke noe forskjell på, sier Arild Martinsen i Norsk Pelsdyralslag.
- Det vi setter i høysetet er dyrevelferd. Det finnes forskrifter fastsatt av Mattilsynet og departementet man må følge, i tillegg til at vi stiller egne krav gjennom en sertifiseringsordning som på enkelte områder går ut over disse forskriftene, legger han til.
Dyrevernalliansen er ikke enig i at det ikke er noen forskjell, og påpeker at en undersøkelse gjort av Universitetet for miljø- og biovitenskap viser at bare 40 prosent av reven og 37 prosent av minken besto en tamhetstest i 2011.
- Dette betyr at hele 60 prosent av revene er så redde for mennesker at de ikke klarer å spise når det er fremmede til stede. Til sammenligning er vanlige husdyr som sau tamme, understreker Kleveland.
Ikke godt liv i fangenskap
Hun mener at mink og rev har en livsstil som gjør det vanskelig å gi dem et godt liv i fangenskap.
Mink er ikke flokkdyr, og det er derfor unaturlig for dem å ha andre mink tett innpå seg slik de får på pelsfarmer. I tillegg er mink skapt til å leve i nærheten av vann.
- De har delvis svømmehud og en strømlinjeformet kropp som er skapt for å bade og dykke. I fangenskap vil de aldri oppleve å bade, påpeker Kleveland.
Rever på sin side er skapt for å leve i sammensatte familiegrupper, og det er vanskelig å gjenskape dette familielivet i fangenskap, mener Dyrevernalliansen.
Uenige i om dyrene har det bra
Ifølge Norsk Pelsdyralslag drives alle norske pelsdyrgårder bra, og dyrene har det bra, blir behandlet godt og er tillitsfulle.
- Det er en foreldet oppfatning å tro at dyrene har det godt bare fordi de får nok mat og vann, sier Kleveland.
Dyrevernalliansen mener at disse kravene kun tar utgangspunkt i økonomiske beregninger, og ikke dyrenes behov.
- Forskerne vet i dag at dyr trenger å få utløp for naturlige behov, og lider når de hindres i dette, legger hun til.
Norsk Pelsdyralslag mener at uansett hva slags dyrehold man har, så vil skader forekomme. Det viktigste er at disse skadene blir behandlet.
- Vi har en nulltoleranse overfor dette, og dyrene skal ha behandling når de blir syke eller skadet, forteller Martinsen.
Etterspørselen stiger
Martinsen forteller at pelsprodukter er veldig etterspurt verden over, og at det produseres for lite pels. Han mener at folk vil ha pels fordi det holder seg, og fordi er pent og fint.
Dyrevernalliansen opplyser imidlertid at undersøkelser viser at det er pelsdyrbransjen selv som sterkt bidrar til å bygge opp etterspørselen etter pels. Ifølge dem eksporteres over 90 prosent av norsk pels til lavkostland, og Kina er det viktigste markedet.
- Dette er symptomatisk ettersom bevisstheten om dyrevelferd er kommet kortere i Kina enn i Vesten, sier Kleveland.
Ifølge henne påvirker pelsdyrnæringen etterspørselen i Kina blant annet ved å påvirke de kinesiske designerne.
- En avvikling av norsk pelsnæring vil derfor være Norges mest effektive bidrag til å stoppe salg og produksjon av pels også i andre land, mener informasjonsansvarlig.
Flere land avvikler
En tydelig trend her i Vesten, er avvikling av pelsdyrnæringen.
Sist ute var Nederland, som per i dag er verdens tredje største minkprodusent, men som rett før jul vedtok å forby pelsdyrnæringen innen 2024.
På 90-tallet ble det i Nederland vedtatt forbud mot pelsoppdrett av rev og chinchilla, og disse forbudene trådte i kraft i 2008. Når forbudet mot mink inntrer, vil dette bety slutten på all pelsproduksjon i landet, skriver Dyrevernalliansen på sine nettsider.
Dette er første gang et land med stor produksjon av pels vedtar en avvikling. Det er derimot allerede innført forbud i England, og det er vedtatt forbud mot reveoppdrett i Danmark.
I tillegg har en rekke andre land innført såpass strenge regler at pelsdyrgårder har vært nødt til å avvikle sin næring, bland annet reveoppdrettere i Sverige.
Hva velger du?
Velger du ekte eller fake pels - og har du en tanke bak valget ditt? Vi vil gjerne høre din mening! Del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet under!
Les også:
Slik holder du varmen med stil
Disse 12 plaggene bør du ha i skapet
Stylistenes beste tips til et spennende antrekk
Meld deg på Klikk Motes nyhetsbrev og hold deg oppdatert på det siste innen mote og skjønnhet