Slik blir pizzaen enda bedre

Alle liker pizza. Ihvertfall har ikke jeg hørt om noen som ikke liker det. Pizza spises både mye og ofte i Norge, men det meste er nok ferdig frossenpizza - det er jo så lettvint.

Den beste pizzaen får du likevel om du lager den selv, og det er det som er vårt anliggende her.

Bunn og saus

Det mest grunnleggende med all pizza, er en god bunn og en velsmakende tomatsaus. (Det finnes også hvit pizza - uten tomatsaus - og den skal vi komme tilbake til om et øyeblikk.)

Om du vil lage en enkel tomatsaus, er det ikke verre enn at du svisjer litt finhakket hvitløk i olivenolje til det mykner, heller på knuste og flådde tomater fra boks og en klype sukker, kjører det med stavmikser, lar det koke litt inn og smaker til med salt og pepper. Ha gjerne i litt cayennepepper eller tørkede chiliflak hvis du vil ha litt ekstra kick.

Hvis du vil ha en bunn som er så tett som mulig på den italienske originalen, må du se om du ikke greier å få tak i hvetemel av typen tipo 0 eller, enda bedre, tipo 00. Det finner du på delikatesseforretninger, og de mest velassorterte supermarkedene. Og finner du det ikke, er det ingenting i veien for å bruke vanlig norsk hvetemel.

Du greier kanskje ikke ikke å snurre deigen som en italiensk pizzamester, men det går fint å bruke kjevle. Og det er ikke så nøye om pizzaen ikke blir helt perfekt rund - det er smaken som teller.

Når du skal steke pizzaen, er det best med høyest mulig varme. Du greier vel neppe å få temperaturen i stekeovnen din opp på samme nivå som i en profesjonell pizzaovn, men det er noen grep du kan gjøre for å få høy temperatur. Bruk den høyeste temperaturen du har på stekeovnen - noen går helt opp til 300 grader.

Har du en pizzastein, som kan varmes opp på forhånd, er det det aller beste. Har du ikke pizzastein, kan du steke pizzaen på brett på nederste "hylle" i ovnen. Med så høy varme trenger du ikke bakepapir eller å smøre steinen eller brettet. Bare ha et lett dryss med mel på før du legger på pizzaen, så går dette helt greit.

Om du nå bruker pizzastein eller brett; i begge tilfeller bruker du maks varme med undervarme og vifte. Da blir det skikkelig varmt! Det er vanskelig å angi eksakt steketid, men følg med og se når de første svarte, brente flekkene begynner å vise seg på skorpen. Da er pizzaen ferdig.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Forskjellige typer oster

I den enkleste og mest klassiske pizzaen, Margherita, brukes mozzarella, og den kan gjerne brukes som basis for andre typer pizzaer også. Det blir litt mer smak hvis du også strør over et dryss med reven parmesan.

Det er nærmest ikke grenser for hvilke typer ost du kan ha på pizza. En populær variant er quattro formaggi (fire oster), hvor de mest brukte variantene er mozzarella, parmesan, ricotta og gorgonzola. Men du kan også bruke pecorino, fontina eller taleggio.

Det er heller ingenting i veien for å bevege deg ut av den italienske sfæren og prøve franske, nederlandske, engelske, og hvorfor ikke norske oster? Det lages veldig mye god ost av norske småskalaprodusenter for tiden. Kraftkar, Munkeby, Fjelldronning og Holtefjell XO er blant de beste.

Spennende garnityr

Utover den helt enkle margharitaen vi allerede har vært inne på, er skinke og champignon, kjøttdeig og løk, samt biff og paprika, blant de mest populære garnityrene på pizza her til lands.

Pepperoni og ananas krever litt ekstra omtale. Et ikke uvesentlig antall mennesker mener at ananas på pizza er en vederstyggelighet. Personlig synes jeg det går bra nettopp på grunn av at den salte og spicy pepperonien balanserer sødmen i ananasen. Chorizo har noe av samme effekten.

En personlig favoritt blant pizzavariantene er spicy (piccante) salami, hakket sjalottløk og steinfrie, sorte oliven. En annen favoritt er ansjos, kapers, skiver av rød chili og sorte oliven. Her det viktig at du ikke bruker den skandinaviske typen ansjos, den som smaker julekrydder. Nei, du skal ha middelhavstypen, den som er saltet og lagt ned på olje.