Du liker granola?

Og du liker sikkert å spise omelett til frokost.

Jeg foreslår at du har i litt chiafrø.

Hva er det?

De er bittesmå. For et utrenet øye minner de om sesamfrø.

Men, chiafrø er noe helt for seg selv.

Når man leser om chiafrø blir man fort revet med. Om de er så sunne som alle skal ha det til, virker det bare dumt å la være å spise dem.

Og la det være sagt: Jeg tviler ikke på at chiafrøene er bra for deg. Tvert imot! Jeg er også i ferd med å bli overbevist om chiafrøenes fantastiske egenskaper.

Amerikanske helsenettsteder er over seg av begeistring - og de fleste skriver om en eller flere av disse fordelene:

  • Chia er glutenfritt
  • Chia inneholder masse fiber (bra for fordøyelsen)
  • Chia har ca 20 prosent omega 3, bra for hjerte og hjerne (tre ganger mer enn laks!)
  • Chia består av 20 prosent protein
  • Chia er full av antioksidanter, fire ganger mer enn blåbær!
  • Chia inneholder kalsium, mer enn fem ganger så mye som melk!
  • Chia inneholder vitamin C, syv ganger mer enn appelsiner!
  • Chia inneholder jern, tre ganger så mye som spinat!
  • Chia inneholder kalium, dobbelt så mye som bananer!
  • Chia er bra for hud, hår og negler
  • Chia hjelper å holde balansen i glukosenivået, hør alle som har diabetes!
  • Chia erstatter egg, bare bland det med vann, så blir det geleaktig og kan brukes som egg

Det er sikkert mer. Men, det skulle være det viktigste.

Så, hvor har chiafrøet vært i alle de årene vi har fått diabetes, trengt antioksidanter, jern og flottere hud, hår og negler?

I Sør-Amerika.

Der det alltid har vært.

Historien om chiafrø

Selv om aztekernes sivilisasjon ble kjent for europeerne for 500 år siden, er det fortsatt mye av kunnskapen deres vi ikke har tatt til oss. Ikke misforstå. Vi forsynte oss grådig, og bemerkelsesverdig mye av maten vi spiser i dag kommer fra Sør-Amerika. Så mye, faktisk, at man kan begynne å lure på hva vi spiste før.

Alt dette kommer fra andre siden av havet:

  • Potet
  • Tomat
  • Paprika
  • Mais
  • Avocado
  • Peanøtter
  • Sjokolade
  • Squash
  • Chili

Chiafrøene derimot, oppnådde ikke samme popularitet. Det har sine årsaker. For conquistadorene var det viktig at de innfødte tilvendte seg europeiske vaner og vår religion. For at de innfødte skulle bli "like kloke og sterke som oss", måtte de også spise som oss.

Det var tanken bak at indianerne ble tvunget til å sette i gang griseavl, for eksempel. Grisene hører ikke naturlig hjemme i Amerika. De ble opprinnelig fraktet over Atlanteren av europeerne.

Chiafrøene var etter alt å dømme en viktig del av dietten, nesten på lik linje med mais og bønner.

Frøene var en naturlig del dagliglivet og det religiøse. Prestene kunne få betalt i chiafrø, for eksempel. Og skatten kunne betales med chiafrø.

Europeerne forsto at å stoppe all innhøsting av chiafrø var en effektiv måte å undertrykke lokale skikker og religion. Og det var nettopp det de gjorde.

Chiafrøene forsvant mer eller mindre etter som europeerne turet frem. Først i nyere tid begynte man å interessere seg for det igjen. Ettersom sukker og tobakk ble mindre lønnsomt begynte man å se på dyrking av chiafrø i Argentina. Der hadde man rimelig suksess og det spredte seg til flere land i Latin-Amerika. I Mexico, Bolivia, Argentina, Ecuador og Guatemala dyrkes nå chiafrø. Også i Australia har de begynt å dyrke frøene på industriell skala.

Om man hadde hørt om chiafrø i USA på 1970-tallet, var det sannsynligvis fordi du hadde fått The Chia Pet i gave. Dette ble populært blant barn. Figurer av små hunder og andre dyr ble solgt med chiafrø. Og dersom du passet på å vanne ville frøene begynne å spire. Omtrent som barn her i landet dyrker karse i bomull. Det var amerikaneren Joseph Pedott som hadde sett sånne bli solgt til turister i Sør-Mexico. I 1977 tok han patent på ideen i USA. Etter sigende er det få som ikke husker "ch-ch-ch-chia"-sangen som de spiller i reklamefilmen.

I boka "Born to Run" skriver Christopher McDougall (ja, han var på Skavlan) om Tarahumara-indianerne som løper lenger og raskere enn alle andre. Hemmeligheten? Chiafrø.

Denne fremstillingen hjalp godt på chiafrøets popularitet i mange helsebevisste miljøer i USA. Chiafrøet er for lengst på vei ut av helsekostbutikkene. Nå inntar frøene dagligvarebutikkene. Med full styrke. Også i Norge. Det er stadig kostbart og det kan lønne seg å kjøpe på nett (sjekk for eksempel iherb.com)

Du får dem både som hele frø, men også som knuste.

Oppskrifter med chiafrø

Chia brukes i all verdens oppskrifter, inkludert smoothier, kaker og pannekaker.

Det vanligste, så langt, er å bruke det som frokostmat. Chiafrøene har en underlig egenskap til å ta opp i seg væske - hele 12 ganger sin egen vekt. Og da dannes det et geleaktig stoff (akkurat som linfrø, for dem som kjenner til det).

Jeg prøvde først å lage en frokost med mandelmelk. Man skal være bra glad i mandelmelk om du skal elske denne frokosten.

Så, jeg valgte etter hvert å bruke kokosmelk. Det er litt mindre brutalt.

Konsistensen er veldig uvant. Det minner mest om gele. Og dersom noen sier at det ligner på froskeegg, så er det vanskelig å nekte.

Men, chiafrø smaker nesten ingenting. Så det er opp til deg å få dette til å smake akkurat som du vil.

Om du lager deg en smoothie, men epler, blåbær og bananer, kan du ha chiafrø i den, sette den i kjøleskapet og tenke at det er barnebursdagsfrokost med gele. (Jeg prøver bare å hjelpe deg med det mentale hinderet, her.)

Kokosmelk er litt tilfeldig valgt. Du kan gjerne bruke yoghurt.

Her er noen andre ting du kan bruke chiafrø til:

Bland chiafrø i havregrøten

Ha chiafrø i en smoothie

Ha chiafrø i frokostblandingen

Ha chiafrø i syltetøyet

Ha chiafrø på omeletten

Den enkle chiapuddingen med kokosmelk finner du nedenfor.

Jeg ser fram til å eksperimentere med chiafrø framover. Dette er et fortsatt et område hvor matglade kan boltre seg fritt i. Her er det bare å la inspirasjonen løpe løpsk!

Erik Hannemann

Frokost med chiafrø

Chia kan brukes til mye. Her blandes chiafrø med kokosmelk.

Til 4 porsjoner:

5 dl kokosmelk

3 ss honning

1 dl chiafrø

2 ss valnøtter

Høyde (px): Bredde (px):

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!