Slik kommer du i gang

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle gjøre det.

Aldri i livet.

Først trodde jeg ikke jeg skulle gidde å klikke på en helsesak om kosthold. Og når det viste seg å være et foredrag (filmet i en traust forelesningssal) hadde jeg i alle fall ikke trodd jeg skulle se hele klippet - som varte i 120 minutter.

Og det var lørdag kveld, dere.

Her er klippet (NRK tillater stadig ikke nettsider å embedde videoer, så derfor ei lenke).

Forelesningen er av ei (altfor) flott dame med seks barn som er lege (hvor vellykka kan du bli, liksom?) - og det gjør ikke saken enklere for meg. Her lukter det litt for mye suksess for min del. Orker jeg egentlig å høre på "en sånn"?

Nei. Piggene ute.

Men, så var det altså min veileder og professor fra studietiden, Lars (som vi kaller ham her, det ser så rart ut å bruke etternavnet i denne sammenhengen, Thue) som postet videoen på Facebook. Og man hører jo på kloke folk, ikke sant?

Ble klokere på kosthold på 120 minutter

Lars er heller ikke en type jeg trodde ville "sløse" tid på den slags. I tillegg til at Lars solgte saken inn så godt, var det kanskje nettopp derfor jeg lot meg overtale. Hans post var en anomali, en avvikelse fra hans Facebookpostenorm.

120 minutter senere følte jeg meg som et klokere menneske.

Det er ikke det at Berit Nordstrand (seksbarnsmoren, altså) kommer med breaking news om mat, ernæring og kosthold. Vi vet at vi skal være forsiktig med salt. Og at å spise mer rødt kjøtt gjør oss mer utsatt for visse sykdommer. Men, det store bilde hun tegner er nemlig at vi spiser oss syke, slappe og elendige. Og hun hviler seg på tunge kilder (og henviser hyppig til mer eller mindre etablerte funn som norske myndigheter gjennom Helsedirektoratet også benytter seg av).

Stort sett viker jeg unna saker som handler om "kosthold". Å lese om mat når føden er redusert til ernæring og dermed får maten (livet) til å fremstå som drepende kjedelig og et knippe moralske overveielser - at livet er et eneste dilemma, det gjør ikke noe for meg.

At man lar seg påvirke av ting man leser og hører, lærte jeg av læreren min i samfunnsfagstimen, er en sannhet med modifikasjoner. Stort sett graviterer man mot mediesaker og ytringer man er enig i. Så derfor er det minst like sant at man forsterker egne oppfatninger ved å konsumere media (som at de endres).

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Doktor Nordstrand fikk antagelig meg på kroken da hun snakket om ferdigmaten. Hennes kritiske syn på mat som lages i fabrikker var det lett å finne gehør for hos en som vet å sette pris på hjemmelaget.

Foredraget kan brukes som en lang rekke gode mattips. Og du kan også trekke ut mange grunner til hvorfor du skal gjøre det du har hørt så mange ganger (som å spise grovere korn, mindre hvit ris, mer grønnsaker etc). En ting er sikkert, du vil la deg påvirke. Enten litt eller mye. Hilsen en som nå drikker varm melk med honning og har laget smoothie til frokost hele uka og kjøpte byggryn (til byggotto).

Hjemmelaget mat er sunnest

Å heve en moraliserende finger og komme med masse tips om kjip mat jeg skal lage, det funker dårlig. Ikke bare på meg, tipper jeg, men på alle som liker å spise. Heldigvis er det sånn at hjemmelaget mat ikke bare smaker bedre, men etter alle solemerker også er sunnere. Mye sunnere. I foredraget fortelles det for eksempel at 75 prosent av alt saltet vi spiser kommer fra fabrikkmaten.

Selv spiser jeg aldri ferdigmat. For meg er det litt som med røyking: Enten gjør du det, eller så gjør du det ikke. For min del er det ikke noe moralsk i dette, men et spørsmål om smak og behag. Og det er slettes ikke av helsemessige årsaker jeg lager risotto på en torsdag, men fordi jeg elsker å lage det like mye som jeg liker å spise det.

I embets medfør smakte jeg forleden dog på en fiskegrateng som var kjøpt i sørgelig, dypfryst stand. Og det som er slående er nettopp saltmengden. Hvor salt du liker maten er et spørsmål om hva du venner deg til. Terskelen økes raskt om du spiser mat med mye salt. Og dermed er du inne i en ond, matindustriell sirkel. Salt er en av de viktigste måtene å konservere mat på og derfor matfabrikkens beste venn.