Oppskrift på ribbe med sprø svor
Oppskrift på perfekt ribbe
Ribbe er jul. Her er oppskriften på sprø svor, steketid, tilbehør og hvordan mesteren lager julematen.
Ribbe er den mest populære middagen på julaften i Norge. Vi spiser hele tre tusen tonn ribbe i løpet av julen.
Over halvparten av oss spiser ribbe på julaften, mens en snau tredjedel spiser pinnekjøtt. Mange spiser imidlertid både ribbe og pinnekjøtt i løpet av julen.
Oppskrifter på ribbe og tilbehør fra selveste Eyvind Hellstrøm finner du nederst i denne artikkelen, men først noen gode råd og vink.
Hvor mye ribbe per person?
Du kan ikke risikere å gå tom for mat på selveste julaften, og selv om det antagelig er nok med 300 gram ribbe per person, bør du ta i litt og beregne 500 gram.
Det er ikke så farlig om det blir litt til overs. Restene kan du servere kaldt neste dag til frokost eller koldtbord, gjerne med litt skarp sennep ved siden av.
Hvor lang tid tar det å lage ribbe?
Jobben starter allerede et døgn i forveien. Da gnir du inn ribba med salt og lar den ligge i kjøleskapet over natten og frem til et par timer før du skal tilberede den.
Det er lurt å beregne god tid. Vanligvis tar det ca 2,5 time å steke ribbe (vanlig tynnribbe). Ribba gjør seg stort sett selv, men det er lurt å ha god tid. Sett for sikkerhets skyld av tre timer.
Hvordan ruter du svoren på ribba?
Om du kjøper en ribbe som er ferdig rutet, slipper du den jobben. Hvis du skal gjøre det selv, er det viktig at du har en skikkelig skarp kniv. Du kan også bruke tapetkniv.
Skjær ruter i svoren på størrelse med en terning, og sørg for at du ikke skjærer helt gjennom svoren og ned i kjøttet.
Les også: Slik får du perfekt pinnekjøtt
Hvordan få sprø svor på ribba?
Å få sprø svor er det flest er engstelige for hvordan de skal få til. Ingenting er nemlig så trist som bløt og seig svor!
Det finnes flere måter å få svoren sprø på. Den sikreste metoden er å først steke ribba med svoren ned i én time, og så steke ribba den siste halvannen timen med svoren opp. Den siste halvtimen er det lurt å øse innimellom for å hindre at det svir seg.
Hva serverer man som tilbehør til ribbe?
Det aller vanligste å servere til ribbe er kokte poteter, surkål, medisterkaker og medisterpølser. Surkålen kan enten lages av vanlig kål eller av rødkål. Noen serverer også svisker og ovnsstekte epler ved siden av.
Det er vanlig å bare servere stekesjyen fra ribba (det som er i formen). For at det skal bli litt mer saus kan du smelte litt ribbefett og blande med stekesjyen.
Mange vil imidlertid ha en skikkelig god, brun saus, og da er stekesjyen et ypperlig utgangspunkt. Lag en jevning av ribbefett og mel - stek melet i ribbefettet i noen minutter. Lag ellers sausen som vanlig brun saus. Bruk godt med stekesjyen fra ribba og kraft og/eller fløte.
Les også: Test av akevitt til jul: Seks får toppkarakter
Hva drikker man til ribbe?
Juleøl og akevitt er det de fleste drikker til ribbe, men stadig flere foretrekker vin. Og med fremveksten av stadig flere mikrobryggerier og mer varierte ølstiler, er ikke juleøl nødvendigvis det det var, heller.
Du kan drikke både rødvin og hvitvin til ribbe. Rødvinen må ha frisk syre for å rense opp i fettet, og den bør ha god fruktsødme, moderate garvestoffer og ikke for mye eikepreg. De italienske rødvinene barbera og chianti er begge gode valg til ribbe. Blant hvitviner gjelder egentlig det samme, og mange mener det aller beste valget er en fyldig og tørr riesling, og det er ikke så farlig om den kommer fra Tyskland, Østerrike eller Alsace.
Når det gjelder øl, har vi vært gjennom en revolusjon de senere årene, og du kan nå få "juleøl" i mange forskjellige stilarter. Du kan selvsagt velge tradisjonelt, med et norsk juleøl fra et av de store industribryggeriene og akevitt ved siden av.
Men noe som stadig flere mener er et bedre valg til ribbe, er et sterkt, lyst og friskt øl, f.eks. pale ale eller india pale ale (IPA). Da er det ikke sikkert at du trenger akevitt ved siden av heller.
Les også: Eksperten anbefaler sider til julematen, og her er de tre beste
Hvilken type ribbe?
Av og til komme du ut for begrepet "juleribbe", men det er egentlig ingenting som heter juleribbe, selv om navnet stadig dukker opp i butikkene. Den ribba de aller fleste spiser til jul er tynnribbe. Det er den klassiske formen for ribbe (hvor kotelettkammen er skåret fra).
Midtribbe skjæres slik at kotelettraden er med. Da får man en rett med mer rent kjøtt, men som også krever noe lengre steketid.
I familieribbe, en relativt ny betegnelse, er det meste av kotelettbenet/-raden fjernet, men sidekammen beholdt, slik at man får et kjøttstykke med jevnere tykkelse, som krever kortere steketid og som er lettere å skjære opp. Betegnelsen høyribbe er ikke lenger i bruk, men betegner et bryststykke som er tatt ut bak nakkekammen.
I dagligtalen er ribbe og tynnribbe nærmest synonymt.
Nedenfor finner du ut hvordan Eyvind Hellstrøm lager ribbe og tilbehør.
Denne saken ble første gang publisert 09/11 2009, og sist oppdatert 21/12 2021.
